Publisert: 28.03.2019
Arbeidet med læreplanutviklingen går i ulike faser.
Den offentlige høringen på forslagene foregår i perioden 19. mars – 18. juni 2019.
KS Hedmark og Oppland oppfordrer sammen med Utdanningsforbundet Hedmark og Utdanningsforbundet Oppland skoleeiere, skoleledere og tillitsvalgte til å legge til rette for at arbeid med høringen på forslag til nye læreplaner blir prioritert lokalt.
Formålet med fagfornyelsen er blant annet å gi læreplanene et mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer og bedre sammenheng mellom fagene. Dersom man skal lykkes med dette er det avgjørende at alle skolens interessenter - elever, foreldre og lærere - involveres i prosessen med å gi svar til høringen. Vi oppfordrer til at dere setter av tid og ressurser til dette viktige arbeid, og at det etableres brede møteplasser for diskusjon av innholdet i fremtidens skole lokalt.
«Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen»
En ny overordnet del av læreplanverket ble fastsatt 1.september 2017.
Denne skal både ligge til grunn for utviklingen av læreplanene, og den skal virke sammen med de nye læreplanene. Overordnet del vil formelt tre i kraft samtidig som de nye læreplanene for fag fra høsten 2020.
Kompleks samtid og ukjent fremtid
Skolens samfunnsoppdrag går utover å lære barn og unge grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap. Barn og unge skal også forberedes til å ta vare på seg selv og hverandre, kunne forstå og håndtere, og å bygge gode relasjoner med mennesker rundt seg, samt å bli aktive og deltakende samfunnsborgere.
Verdiene i formålsparagrafen skal hjelpe barn og unge til å lære, leve og arbeide sammen i en kompleks samtid og ukjent fremtid. Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal innføres som tverrfaglige temaer. Et annet viktig prinsipp for læreplanene blir muligheten til å gå mer i dybden på fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk.
Et samfunnsmandat under endring- kommunenes og fylkeskommunens ansvar
Med den pågående fagfornyelsen i skolen er også skolens samfunnsmandat under endring.
Ny overordnet del beskriver et nytt verdigrunnlag for norsk skole, et verdigrunnlag som skal finnes igjen i læreplaner for fag og som skal gjennomsyre skolenes arbeid.
Fagfornyelsen er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. Kunnskapsløftet var både læreplanreform og en styringsreform. Den understreket kommunenes ansvar som skoleeier. Samme prinsipp vil fortsatt ligge til grunn i det nye læreplanverket. Evalueringer av Kunnskapsløftet viser at mange kommuner den gang ikke var forberedt på å ta det ansvaret som læreplanreformen medførte. Skoleeierrollen har utviklet seg over tid og det er i dag mange aktive og gode skoleeiere. Selv om det pågår mediediskusjoner om i hvilken grad kommunene skal styre skolesektoren, møter KS forventninger til kommunene om å ta ansvar og sette fagfornyelsen på agendaen i kommunen og på skolene.
En bred(ere) tilnærming i styringsdialogen
Den formelle skoleeieren er fylkestinget og kommunestyret. Når de folkevalgte skal engasjere seg i den lokale skoleutviklingen bør de være kjent med det nye verdigrunnlaget og prinsippene som uttrykker hva elevene skal lære og for skolens praksis. Dette bør også gjenspeiles i styringssystemene.
De lokalt folkevalgte og deres administrasjoner i kommuner og fylkeskommuner skal bidra til at det brede kompetansebegrepet som beskrives i det nye verdigrunnlaget etterspørres og står på dagsorden i fag- og profesjonsfellesskap. Et smalt resultatfokus kan forskyve oppmerksomheten bort fra det brede samfunnsmandatet som den overordnede delen uttrykker. Uten god kjennskap til denne delen av læreplanverket, vil ikke reformens intensjoner realiseres.
