Sammen om å skape gode og trygge læringsmiljøer

Alle barn og elever skal ha en opplevelse av å høre til, av å være en betydningsfull person i fellesskapet og ha mulighet til medvirkning på sin egen hverdag på skolen. Elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. I opplæringsloven står det at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Lærere, skoleledere og skoleeiere jobber daglig med dette som mål. Det er barns og elevers egen opplevelse av om miljøet er trygt og godt som bestemmer om noe er mobbing. Ikke de voksnes opplevelse og tolkning av situasjonen.

Samarbeid om forebygging og håndtering av §9A

Da Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og KS i Innlandet inviterte skoleeiere, skoleledere og tillitsvalgte til en forsknings- og erfaringsbasert samling om forebygging og håndtering av §9A saker, ble samlingen fulltegnet etter kort tid.

Hensikten var å skape en møteplass med rom for dialog, erfaringsutveksling og felles refleksjon rundt forebygging og håndtering av 9A –saker, samtidig som deltakerne skulle få innblikk i ny kunnskap og forskning om mobbing. Over 300 deltakere og mange på venteliste indikerer at dette er der behov for.

KS, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet har fått mange tilbakemeldinger på samhandlingen eller mangel på samhandling i mobbesaker som er meldt til Fylkesmannen.  For å kunne gjøre ordningen enda bedre for elevene etterspørres det mer dialog og veiledning. Samtidig er det viktig å tilrettelegge for økt innsikt og handlingskompetanse hos de som arbeider direkte og indirekte med barn og unges trivsel og tilhørighet.

Ny forskning og mobbeteori

Forsker Helle Rabøl Hansen fra Danmark formidlet fra egen forskning på samlingen. Hun ser mobbing som sosiale prosesser på avveie. Mobbing trives i formelle fellesskap, som for eksempel klasser og skoler, når elever ikke opplever tilhørighet. Mobbing må ses i den konteksten at den skaper vi- følelse/fellesskapsfølelse (tilhørighet) hos grupper i en klasse og at den «lindrer» en redsel for selv å bli utestengt. Ifølge Rabøl Hansen er skolens undervisning, den viktigste arenaen i arbeidet mot mobbing. I en artikkel sendt ut sammen med invitasjonen til samlingen skriver hun om at arbeidet med å forebygge mobbing krever mer enn å servere kake hver fredag.  Denne tenkningen støtter opp under det paradigmeskiftet som Partnerskap mot mobbing* omtaler i statusrapporten høsten 2018:

«I Norge har vi over flere tiår vært inspirert av psykologisk orientert forskning på mobbing, med blant annet Dan Olweus og Erling Roland i spissen. Dette har bidratt til at man i skolen ofte forstår mobbing som gjentatt negativ atferd fra én eller flere sammen, rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Kousholt & Fisker (2015) hevder at forskningen nå står overfor et paradigmeskift og beskriver en bevegelse fra første, til andre ordres perspektiver på mobbing. I et første ordens perspektiv ser man mobbing som en individuell dysfunksjon og antisosial atferd, der målene med tiltak er å få til endring av individer som utøver eller er offer for mobbing. I et andre ordens perspektiv ser man mobbing som en sosial prosess der tiltak ikke rettes mot enkeltindivider, men mot kontekstuelle faktorer i sosiale enheter som barnehager og skoler eller enkeltgrupper og klasser.»

Anledning til erfaringsutveksling og refleksjon

På samlingen ble det gjennomført en kafedialog der deltakerne delte erfaringer og reflekterte sammen rundt følgende problemstillinger:

1. Hvordan ivareta ansatte og lederens rettssikkerhet på en god måte i 9A-saker?
2. Hvordan ivareta både enkelteleven og medelevene i 9A-saker?
3. Forståelsen av begreper som krenkelse, grensesetting, kritikk og uenighet flyter over i hverandre. Hvordan kan dette tydeliggjøres?
4. Hva trenger dere av verktøy og bistand for å håndtere 9A- sakene fremover?
5. Hvordan kan samarbeidet mellom aktørene rundt 9A- sakene forbedres fremover?

Kafedialogen resulterte i gode innspill arrangørene tar med tilbake til sine respektive organisasjoner. Innspillene er sammenfattet i et eget dokument som du finner på denne siden.

KS rapport om håndhevingsordningen av § 9A

Et gjentagende tema på kafedialogen er hvordan Fylkesmannen håndterer saker som handler om skolemiljø. En fersk rapport NORCE har gjennomført på vegne av KS Kan vi forbedre håndhevingsordningen for skolemiljøsaker?, viser at fylkesmennene håndhever ordningen svært ulikt. Rapporten viser også at tiltakene i fylkesmennenes vedtak i liten grad er tilpasset nyere mobbeteori. Dette utfordrer lovverket - og bør kanskje føre til endring?