Publisert: 11.01.2019
Denne kronikken var på trykk i Gudbrandsdølen Dagningen 11/1-19
Inkluderende oppvekst i Oppland
Alle barn og unge i Oppland har rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplevelse av et inkluderende miljø handler i stor grad om muligheten til å være en aktiv deltager i fellesskap med andre. Elevundersøkelsen i Oppland viser at ikke alle barn og unge opplever å ha det trygt og godt i skolen. Ut fra dagens kunnskap vet vi at også barn i barnehagen blir utestengt og mobbet. Dette må vi gjøre noe med. Det er kommunene og fylkeskommunen, sammen med private barnehage- skoleeiere, som er ansvarlige for at denne retten ivaretas og for at alle barnehager og skoler arbeider systematisk med et inkluderende miljø. Retten til et trygt og godt oppvekstmiljø betyr at vi må ha nulltoleranse for krenkelser som mobbing, trakassering, diskriminering og vold. Dette innebærer at alle voksne må reagere raskt hvis de hører, ser eller får mistanke om at barn ikke har det trygt og godt. Dette er vårt felles ansvar og en moralsk forpliktelse for oss som samfunnsborgere.
Inkluderende oppvekst
Hvis vi skal nå målet om en inkluderende oppvekst må alle barnehager, skoler, fritidsaktiviteter, nabolag og lokalsamfunn jobbe for at alle barn og unge opplever inkludering uansett bakgrunn og forutsetninger. Frivillige organisasjoner må være bevisst sitt ansvar for alle barns trivsel, deltakelse og medvirkning. Alle voksne må være gode rollemodeller og sørge for aktivt å inkludere alle barn og unge sosialt i hverdagen. Barn og unge trenger at voksne tørr å bry seg når de ikke har det bra. Barn og unge som blir sett og anerkjent av de voksne blir trygge også i forhold til andre barn og unge. Dersom alle voksne formidler de samme positive forventningene til barn og unge i barnehagen, på skolen og i lokalsamfunnet, forsterkes budskapet om nulltoleranse mot krenkelser.
Voksne skaper vennskap
Barnehagen og skolen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barn og unge skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barn og unge skal oppleve glede og trivsel sammen med andre barn i hverdagsaktiviteter, lek og læring. Positive sosiale relasjoner mellom barn fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges liv. Når disse relasjonene blir negative, for eksempel ved at det foregår krenkelser og mobbing i barne-elevgruppen, vil de derimot utgjøre en stor risiko for psykiske vansker, redusert læringsutbytte og et negativt utviklingsløp. Trygge voksne som har mot og vilje til å arbeide forebyggende, til å avdekke og motvirke krenkende handlinger, og til å følge opp at tiltakene virker, er de viktigste faktorene i dette arbeidet.
Mobbing som fenomen
Forskersamfunnets syn på mobbeproblematikken har utviklet seg i løpet av de siste tiårene. Fra en forholdsvis ensidig vekt på individuelle kjennetegn blant elever som er direkte involvert i mobbing, har perspektivet på mobbing blitt utvidet ved å inkludere gruppedynamikken og den sosiale konteksten der krenkelser og mobbing finner sted. Forskning understreker viktigheten av å forstå hvordan faktorer i individet, på gruppenivå, i nærmiljøet og på mer overordnede nivåer henger sammen og derved bidrar til mobbeproblematikken. Mobbing, som alt annet, foregår i en kontekst og må derfor forstås som en del av et komplekst sosialt samspill i klasser eller grupper av barn. Sentralt i dette er kunnskap om gruppeprosesser, jakt etter status i sosiale hierarkier og eksklusjonsmekanismer som kan oppstå. Det betyr at når vi skal arbeid med en miljøsak er det nødvendig å se nærmere på voksnes ledelse, relasjoner, samspillet i gruppen og samspillet mellom ulike systemer som er berørt for å finne de rette tiltakene som reetablerer et miljø og stopper alle krenkelser. I alle miljøsaker er det lovpålagt å ivareta barn og unges rett til å bli hørt og ta hensyn til hva som er barnas beste.
Alle barn og unge skal få hjelp
Plikten til å lage en skriftlig aktivitetsplan utløses når skolen får kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, enten gjennom undersøkelser på eget initiativ eller etter at en elev selv sier ifra. I aktivitetsplanen skal det stå hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak skolen har planlagt, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene og når tiltakene skal evalueres. Hvis skolen bruker mer enn en uke på å gjøre noe med saken, kan du kontakte Fylkesmannen. Det samme gjelder hvis du føler at skolen ikke tar deg på alvor. De som jobber hos Fylkesmannen skal først finne ut om skolen har gjort jobben sin, etter det skal de bestemme hva skolen skal gjøre for at du skal få en trygg og god skolehverdag. Det finnes ikke noen tilsvarende aktivitetsplikt i barnehagen, men Barnehagelovens formålsparagraf understreker at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» og at barnehagen «skal bidra til «trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap».
Ta kontakt med mobbeombudet
Som et av flere tiltak i arbeidet for gode barnehage- og skolemiljø, ble det fra høsten 2018 etablert mobbeombud i alle fylke. Mobbeombudene skal støtte og veilede barn, elever og foreldre slik at disse får ivaretatt sin rett til et trygt og godt miljø i barnehage og skole. Ombudet skal også samarbeide med elev- og lærlingeombudet i fylket, som jobber spesifikt med skolemiljø, medvirkning, rettigheter og plikter for elever og lærlinger i videregående opplæring. En viktig del av oppgaven blir også å jobbe forebyggende med informasjon og opplæring, men også hjelpe til med gode tiltak i skolen og barnehage. Etter initiativ fra mobbeombudet, er det et sterkt team som i denne sammenhengen står sammen for å bidra til at opplandssamfunnet får økt kompetanse for å sikre god inkluderende oppvekst for alle barn og unge. Sammen skal vi bidra til at vi lykkes i å gi alle barn den trygge hverdagen de fortjener og har behov for. «Det handler om å bry seg. Dersom vi i praksis bryr oss overalt der barn er, vil vi lykkes.»
Skrevet av
Eva Bueie Nygård, mobbeombud i Oppland
Ingrid Grimsmo Jørgensen, HINN
Bjarne Nyrud, Rektor Øyer kommune
Eirin Førsund Feiring, Elev og lærlingombud i Oppland
Jane Camilla Bjerke Bergh, KS Hedmark og Oppland
Mari Kleiven Berg, Fylkesmannen i Innlandet
