Kommunene må kutte – ingen drahjelp fra Statsbudsjettet

Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2021 er ingen lystig lesning for kommunene i Innlandet. I forslaget heter det at veksten i frie inntekter til kommunal sektor er to milliarder kroner. Du tenker kanskje at dette betyr mange nye tjenester i kommunen din. Men nei, dette er knapt nok tilstrekkelig til å dekke økte kostnader grunnet flere eldre, satsinger staten har bestemt og underdekning av bemanningsnorm i barnehagene. Kommunene har en sterk kostnadsvekst i særlig helse- og omsorgssektoren det ikke er penger til. Tilnærmet alle kommunene i vårt fylke og fylkeskommunen må derfor kutte i 2021 budsjettet. En ting er midlene som stilles til rådighet, men når staten i stadig større grad ønsker å bestemme hvordan oppgavene skal løses går det utover muligheten kommunene har til å finne gode lokale løsninger. Det er på tide å slippe kommunene fri.

Ressurskrevende tjenester – nok en gang

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er nok en gang svekket ved at staten øker innslagspunktet ut over lønns og prisveksten. Staten dekker 80% av utgiftene ut over dette. Siden 2014 har staten redusert sin del med 1,4 milliarder kroner. Det betyr at kommunene i Innlandet har fått 29 millioner kroner i økte kostnader. I tillegg opphører ordningen når brukeren fyller 67 år, mens behovet for tjenester fortsatt er like stort. I lengden må dette gå ut over disse tjenestene og andre brukergrupper.

Inntektsmulighetene svekkes

Kommunene har små muligheter til å øke sine inntekter. Regjeringen setter maksimal promille for eiendomsskatt ned til 4 promille fra 2021. Det er nesten bare kommuner med lave inntekter som rammes av dette. Hele 82 av de 94 kommunene dette gjelder har under 90% av gjennomsnittlig skatteinntekter. Finansdepartementet har beregnet tapet til 328 millioner kroner. For Innlandet er tapet 108 millioner kroner.

Koronatiden – krever tiltak

Det er fortsatt stor usikkerhet om de enkelte kommuner i Innlandet får dekket sine kostnader til koronatiltak. Fylkesmannen i Innlandet har bedt om ytterligere 84 millioner kroner for at anslåtte kostnader kan dekkes. Når kommunene må kutte i en tid der sysselsettingen er truet i viktige næringer i Innlandet, skjer det motsatte av det som burde skje. Kommunal sektor har mange gode «gryteferdige» prosjekter som kan sikre sysselsettingen i denne krevende tiden, vi kan nevne vedlikehold av fylkesveger og kommunal infrastruktur, bredbånd mv som er områder med store etterslep.

Statsbudsjetter inneholder selvsagt også flere gode saker for Innlandet. Men at kommunene må kutte i disse tider harmonerer dårlig med den motkonjunkturpolitikken regjeringen ellers legger opp til. Vi må derfor sette for lit til at Stortingsflertallet sikrer et bedre utfall for kommunal sektor.