– Velferdstjenester over hele landet er i spill

– Det er for lite penger til å finansiere det innbyggerne forventer, og det Stortinget har pålagt kommunene å levere. Det må regjeringen og Stortinget ta innover seg – umiddelbart, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

I undersøkelsen fra KS kommer det frem at kommuner og fylkeskommuner er kraftig underfinansiert i 2024.

– Grunnmuren rister nå i norske kommuner og fylkeskommuner. Det går ikke i hop lenger. Velferdstjenester for folk over hele landet er i spill. Alvoret er større enn noen gang, sier Helgesen.

Undersøkelsen er basert på tall fra 2. tertial 2024 – altså situasjonen 1. september. KS har spurt om forventede budsjettavvik på årsbasis i 2024 for sentrale tjenesteområder.

170 kommuner og 14 fylkeskommuner har svart.

Trenger et kraftig løft 

Det rapporteres om merforbruk på nesten seks milliarder kroner fra de 170 kommunene som har svart på KS’ undersøkelse.

Samlet kan vi da forvente at kommunenes budsjetter vil sprekke med om lag 8-9 milliarder kroner, det er anslaget fra kommuneøkonomene i KS. Da er heller ikke Oslo medregnet. I disse tallene er verken skattesvikten i år eller renteutgiftene lagt inn.

– Det betyr at tallene i realiteten er større. Nå trenger vi et skikkelig løft i statsbudsjettet. Pengene statsråden snakker om er spist opp for lenge siden, sier Helgesen.

Hele tre av fire kommuner melder om merforbruk. 86 prosent av kommunene med merforbruk har det innen pleie og omsorg. I tillegg ser KS i undersøkelsen en sterk vekst i grunnskole og barnehage på grunn av tilrettelagt undervisning.

– Regjeringen snakker om en historisk satsing på kommunene. Den reelle veksten i frie inntekter på 2,5 milliarder i 2024 oppleves ikke slik ute hos lokalpolitikerne og innbyggerne. Disse nye tallene viser gapet mellom hva Stortinget betaler for og hva kommunene leverer. Det som står på spill er tjenester som er avgjørende i folks liv. Barnehager, grunnskole, videregående opplæring, pleie- og omsorgstjenester og kollektivtrafikk, sier Helgesen.

Fylkeskommunene må kutte 

13 av 14 fylkeskommuner melder om merforbruk i størrelsesorden 900 millioner kroner i tjenesteproduksjonen. Det ligger an til store kutt og budsjettoverskridelser i kollektivtilbudet landet rundt. 

– Videregående opplæring utgjør 300 millioner. Regjeringen har vært opptatt av at de yrkesfaglige retningene i videregående må styrkes. Nå ser vi landet rundt at finansieringen fra Stortinget og regjeringen ikke henger på greip med hva de ønsker seg for landets skoleelever, sier Helgesen.

KS får daglig tilbakemeldinger fra medlemmene. Helgesen forventer at regjeringen og Stortinget tar dem på alvor og møter bekymringen fra lokalpolitikerne med handling.

– Statsråden, regjeringen og Stortinget må kommunisere ærlig til innbyggerne hva statsbudsjett innebærer for tjenestetilbudet og velferden til folk. Det er bekymringsfullt at tallene ser slik ut mot slutten av året. Nå har mange kommuner og fylkeskommuner allerede begynt å gjennomføre kutt og omstillinger. Likevel er det så mye mer som skal til, sier Helgesen.

Handler om mer enn dyrtid

Regjeringen og Stortinget viser ofte til at det som nå treffer kommunene er den samme dyrtiden alle vi innbyggere merker i privatøkonomien, men dette handler om noe mer enn det.

– Situasjonen er satt på spissen med høy rente, prisstigning, mange flyktninger fra Ukraina. Det er vanskelig å rekruttere nok personell som gir økte kostnader i overtid, vikarbruk og innleie. Men det underliggende presset er ikke noe som går over før man fullfinansierer oppgavene og reduserer den statlige styringen, sier KS-lederen.

Helgesen sier at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene nå, men at kommunene også trenger mer frihet.

– Det handler ikke bare om mer penger – det er også avgjørende at Stortinget fjerner mye av detaljstyringen. Det er haugevis med forskrifter og lover som fører til byråkrati og svekker den lokale friheten. Det svekker til slutt det totale tilbudet til innbyggerne. Nå må Stortinget vise mer tillit til kommune- og fylkespolitikerne. Det blir bare viktigere med strammere økonomiske rammer og strammere arbeidsmarked, sier KS-lederen.