KS Landsting: Styrk kommunesektorens økonomiske og politiske handlingsrom

Dagsaktuell uttalelse vedtatt på KS Landsting 2024.

Kommunesektoren merker at det er vanskelige økonomiske tider. Varer og tjenester er dyrere, og renteutgiftene har økt. Mange sliter med å få budsjettene til å gå opp. 

I årene som kommer må kommunesektoren tilby velferdstjenester til et raskt økende antall eldre, samtidig som det blir færre i arbeidsfør alder til å finansiere og jobbe i tjenestene. Dette vil sette kommuneøkonomien under sterkt press.

Kommunesektoren opplever statlig detaljstyring, rettighetslovgivning og bemanningsnormer som er i strid med prinsippet om lokalt selvstyre. 

Kommunesektoren må ha politisk og økonomiske handlingsrom til å finne gode og lokalt tilpassede løsninger. Det er den mest effektive bruken av knappe offentlige ressurser. KS’ Landsting forventer en styrking av kommuneøkonomien i årene som kommer. 

KS’ Landsting forventer at regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene bidrar til å nå målet om gode og likeverdige tjenester i alle kommuner.   

KS’ Landsting forventer at regjeringen følger opp de faglige anbefalingene fra inntektssystemutvalget som vil bidra til at kostnadsnøklene bedre fanger opp de reelle utgiftsbehovene i kommunene, særlig til levekårsutfordringer.  

Ressurskrevende tjenester

Ressurskrevende helsetjenester til en liten gruppe brukere kan særlig for små kommuner være en stor økonomisk belastning. Det er en økende gruppe yngre brukere i denne gruppen.

KS’ Landsting mener derfor at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester må endres samtidig med det nye inntektssystemet, slik at den i mye større grad tar hensyn til kommunens totale utgifter til ressurskrevende tjenester sett i forhold til folketallet og inntektsgrunnlaget. Dette vil gi kommunene større forutsigbarhet og bidra til en mer målrettet kompensasjon til kommunene med de høyeste utgiftene. 

Vann og avløp

Kommunene har ansvaret for en rekke tekniske tjenester som i hovedsak finansieres av kommunale avgifter og gebyrer. 

Norsk Vann har beregnet investeringsetterslepet i vann og avløp til 330 milliarder kroner for å innfri dagens krav. I tillegg vedtok EU nylig et nytt avløpsdirektiv, som vil kunne øke investeringsbehovet ytterlige.    

Dette er enorme og svært viktige investeringer, som er helt nødvendige for å stanse forurensningen av flere fjorder. For eksempel er miljøtilstanden i Oslofjorden, som halvparten av Norges befolkning bor ved, svært kritisk.

Dette kan ikke finansieres alene ved å øke gebyrene for innbyggerne. Det krever en ekstraordinær felles innsats fra staten og kommunene. 

KS’ Landsting ber regjeringen innføre: 

1. Statlige tilskudd som investeringstilskudd og rentekompensasjon. Ordningen bør stimulere til samarbeid på tvers av kommunegrenser og omfatte allerede gjennomførte investeringer.
2. Forlenget avskrivingstid på større VA-investeringer. Det vi fordele kostnadene over flere generasjoner og jevne ut gebyrene over tid.

Utslippsfrie ferjer og hurtigbåter

KS’ Landsting mener at hvis nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter forskriftsfestes, må staten dekke fylkeskommunenes merkostnader. Kompensasjonsordningen må også dekke prosjekter som er under planlegging og hvor arbeidet pågår, slik at dette arbeidet framskyndes.