Landstinget i KS er kommunesektorens mest representative politiske forsamling, med delegater fra de nye kommunestyrene og fylkestingene. Derfor kan Landstinget 14. februar vedta politiske prioriteringer på vegne av hele kommunesektoren.

I det politiske dokumentet står kommuner og fylkeskommuner sammen om hva de selv vil gjøre og hva de forventer av nasjonale myndigheter. Utfordringsbildet i dokumentet er basert på det kommuner og fylkeskommuner svarte da de behandlet KS’ debatthefte i fjor. De politiske prioriteringene svarer på disse hovedutfordringene.

Fylkesmøtene behandler Hovedstyrets forslag

KS’ Hovedstyre har vedtatt et forslag til «Kommunesektorens politiske prioriteringer 2024-2027», og dokumentet er nå send til KS’ fylkesmøter for diskusjon og eventuelle innspill. Fylkesmøtet er KS’ øverste organ i fylkene. Her er alle kommuner og fylkeskommuner representert, og sammensetningen skal gjenspeile partienes oppslutning i valget så mye som mulig.

Hensikten med å behandle dokumentet på fylkesmøtene er først og fremst at de folkevalgte skal få eierskap til det og forberede behandlingen på Landstinget, men fylkesmøtene kan også vedta konkrete innspill til dokumentet. Mange av delegatene på fylkesmøtene er også delegater på Landstinget.

Hovedstyret vedtar 15. desember det endelige forslaget til «Kommunesektorens politiske prioriteringer 2024-2027», basert på innspillene fra fylkesmøtene. På Landstinget skal hvert kapittel diskuteres i hver sin redaksjonskomité, før Landstinget i plenum samler seg om hva som skal være kommunesektorens politiske prioriteringer i denne perioden.