- Det er behov for å følge utviklingen tett, og samarbeide om kommende strategier for å håndtere situasjonen best mulig, sier KS.   

Fra KS stilte styreleder Gunn Marit Helgesen, nestleder Jenny Følling, leder i sentralt kommunedirektørutvalg og kommunedirektør i Vestre Toten kommune Bjørn Fauchald og politiker og hovedstyremedlem Bjørn Ropstad. 

Det høye bosettingsbehovet fremover gjør det nødvendig med nye tiltak innenfor kommunenes tjenesteområder. Det er stort press på boligmarkedet og helsetjenestene, samtidig som grunnskoler, barnehager og flyktningetjenesten har store utfordringer.  

- Ved fortsatt høye ankomsttall til Norge, vil det bli nødvendig å vurdere hvor smerteterskelen er før det blir nødvendig å innføre ytterligere midlertidige ordninger i regelverket – og eventuelt andre tilnærminger og kvalitetsstandarder knyttet til hva bosetting med offentlig hjelp skal omfatte av kommunale tjenester, sa styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen under møtet.  

Imøtekommer ikke kommunenes behov 

- Vi registrerer signalene fra regjeringen om at flyktningene fra Ukraina er i Norge midlertidig, og støtter ambisjonen om at de må komme raskt inn i arbeidslivet. KS vil likevel vektlegge viktigheten av at vi samtidig jobber for å få flyktningene i arbeid der behovet er størst, og at kompetansen deres kommer til nytte. 

- Samtidig: Forslagene som regjeringen nylig har sendt på høring om mulighet for å pålegge kommunene å opprette mottak, og mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet bærer først og fremst preg av å imøtekomme statens behov, ikke kommunenes. Dette strider mot prinsippet som har ligget til grunn for de tidligere regelendringene, som har hatt som mål å lette byrden på kommunene, sa Gunn Marit Helgesen.  

Trenger forutsigbarhet i finansieringen 

KS mener at kommunene må ha forutsigbarhet i finansiering av tjenestene. Det er fortsatt store svakheter i finansiering av den stadig økende gruppen flyktninger med store helseutfordringer.  
 
- Det er fortsatt store avvik mellom tilskuddet til norskopplæring og kommunenes utgifter. Dette forsterkes som følge av at ukrainere utløser lavere tilskudd enn andre flyktninggrupper. I tillegg er det vanskelig å rekruttere tilstrekkelig med fagfolk – og det betyr at vi har behov for at ordningen med forhøyet sats for pensjonistlønn videreføres i 2024. 

Økning i antall mottakere av og utgifter til økonomisk sosialhjelp 

 Vi er inne i en dyrtid der stadig flere opplever økonomiske vanskeligheter og i verste fall fattigdom. Flere ser seg nødt til å søke om økonomisk sosialhjelp. KS tok opp denne saken med AID for å belyse at KS forventer fortsatt vekst i både antall mottakere og i utbetalinger til sosialhjelp i 2023. 

Sosialhjelp er samfunnets siste sikkerhetsnett og derfor et viktig område å følge utvikling på i tiden framover.  NAV-kontorene melder om økt press på de sosiale tjenestene.  

KS er bekymret for utviklingen  

- KS er bekymret for utviklingen i økonomisk sosialhjelp og følger utviklingen nøye framover. Antall mottakere og økning i utgiftene var på ca. 10 prosent i 2022. Tall fra de 12 største kommunene viser at økningen forsetter i 2023. Årsaken til veksten er flere og sammensatte; krigen i Ukraina, flyktningestrømmen, prisveksten og generelt økte utgifter til livsopphold gjennom 2022 og 2023 for flere i befolkningen. Økt markedsleie for boliger i byer, er også med på å påvirke tallene. 

KS ønsker å oppnå enighet med regjeringen om at vi i felleskap skal følge utviklingen nøye. KS ønsker å gjøre AID oppmerksom på Husbankens bostøtteordning som KDD har ansvaret for, og behovet for en styrking av ordningen. 

Arbeidstid – oppfølging av Helsepersonellkommisjonen 

Saken ble tatt opp med departementet for å gi en statusbeskrivelse om vårt viktige (og ofte krevende) partsarbeid med arbeidstid, for å få flere hele stillinger i helse- og omsorgsektoren. 

-KS har over lang tid jobbet systematisk med dette sammen med partene på arbeidstakersiden, blant annet gjennom vår felles Heltidserklæring. Før sommeren ble vi enige med organisasjonene om en felles veileder i arbeidet med årsturnus. Veilederen legger til rette for flere hele stillinger, og vi håper veilederen og mer bruk av årsturnus blir et godt verktøy for å møte bemanningsutfordringene. 

Vil eventuelt be departementet se på lovbestemmelser 

- KS ønsker primært å jobbe i parts- og avtalesporet med turnus og arbeidstidsspørsmål, men med avtalesporet lykkes vi foreløpig ikke. Vi har tatt initiativ til – og gjennomført forhandlinger – med sikte på å inngå tariffavtale om gjennomsnittsberegning og langvakter. Så langt er våre forsøk avvist av partene. KS har ikke gitt opp partssporet/avtalesporet og håper fortsatt vi kan bli enige om tiltak som vil gi gode bidrag til bemanningsutfordringene.  

- Hvis vi ikke klarer dette sammen med våre parter, vil vi sammen med Spekter måtte vurdere å be departementet om å se på dagens lovbestemmelser om skift/turnusarbeid.