Energispørsmål til besvær i møtet med OED

Det er behov for utbygging av mer nett og mer fornybar energi for å nå klimamålene. Mer fornybar kraft, mer nett og mer effektivt kraftforbruk er avgjørende for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Vi må øke tilgangen på fornybar og utslippsfri energi. Det omfatter tiltak for økt energieffektivisering, oppgradering av eksisterende kraftanlegg, ny produksjon og økt nettkapasitet. Det haster med å komme i gang med en plan for hvordan Norge kan dekke det samlede behovet for fornybar energi i årene fremover.

Kraftsituasjonen og tiltakene er av stor betydning for kommunesektoren på ulike måter, både gjennom eierskap i kraftsektoren, som betydelig forbruker av energi, som leverandør av tjenester og gjennom rollen som samfunnsutvikler.

I møtet med statsråden foreslo KS nærmest på sparket å arrangere et digitalt møte med kommunesektoren for å drøfte usikkerheten mange lokalpolitikere kjenner på når det gjelder de store energispørsmålene. KS vil forsøke å få dette til så tidlig som mulig på nyåret. Konsesjonsbehandling, arealutnyttelse og økonomisk kompensasjon for vertskommuner er også del av det totale bildet. Dette lasset må dras i fellesskap om vi skal lykkes med den nødvendige omstillingen.

Forebyggende tiltak mot flom og skred

Dette er en kjent problemstilling KS jevnlig drøfter i møter med de departementene som hver for seg har et ansvar for ulike deler av og ulike typer naturskader. KS håper at stortingsmeldingene som nå ligger på bordet og fortsatt tikker inn skal bidra til å løse utfordringene med at ansvar og finansiering knyttet til naturskade er så fragmentert. KS setter også sin lit til at statsbudsjettet for 2025 gjenspeiler konklusjonene som klart påpeker nødvendigheten av å forebygge fremfor å reparere, og at reparasjon kan skje på en slik måte at samme skade ikke gjentar seg. KS anbefaler at gjeldende forsikrings- og finansieringsordninger endres slik at de dekker oppgradering i henhold til dagens standarder og krav.

KS mener at staten må bidra mer til klimatilpasning, og til forebyggende sikring av infrastruktur og jordbruksareal. Tilskuddsordningene er ikke store nok til å romme nødvendig utskiftning av store konstruksjoner, som for eksempel bruer. Dette gjelder også bevilgningene til flom-, ras- og skredsikringstiltak i regi av NVE, og må også omfatte fylkeskommunal og kommunal infrastruktur og areal for matproduksjon. Beredskapen vår er avhengig av at veier, bruer og jernbane er framkommelige, sikre og åpne. Det haster å få på plass en klar ansvarsplassering og koordinering mellom de statlige etatene som har et ansvar for å håndtere naturfare.