Store spørsmål i møtet med olje- og energiministeren

Det er store lokale forskjeller på hvordan strømpriskrisen rammer KS' medlemmer ut fra om de har inntekter eller ikke relatert til kraft, og hvilket prisområde for strøm de befinner seg i. Felles for alle er at de skal levere viktige tjenester til innbyggerne. Prissituasjonen dette året har bidratt til betydelige forskjeller – i høyprisområdene gjennom sterkt økte driftskostnader og økte sosialhjelputgifter. Det har (og er) naturlig nok en stor utfordring for kommuner som ikke samtidig har betydelige økte vertskommune- eller eierinntekter. I møtet med olje- og energiminister Terje Aasland la KS fram sine bekymringer for at kommunene i høyprisområdene kan måtte gjennomføre omfattende sparetiltak som i sin tur vil ramme tjenestetilbudet til innbyggerne.

Energieffektivisering

Det mest effektive tiltaket vi har hatt i Kommune-Norge er gjennom energisparekontrakter. 64 kommuner og fylkeskommuner har til sammen redusert energiforbruket i egen bygningsmasse med over 30 prosent gjennom slike kontrakter (EPC). Støtte fra Enova til kartleggingstiltak, rådgivning og tiltaksgjennomføring har vært avgjørende for dette resultatet. Manglende interesse for slike kontrakter i installasjonsbransjen har gjort at dette arbeidet har stoppet opp. Det bør derfor finnes løsninger som gjør at det igjen kan arbeides med slike kontrakter både i kommunesektoren og i det øvrige markedet. KS ber om at Enovas virkemidler for formålet styrkes.

KS mener at Enovas mandat samtidig bør forsterkes med nye styringssignaler om økt satsing på tiltak for energieffektivisering. Det innebærer at prinsippet om støtte til senfase teknologiutvikling må fravikes for å få til en storskala utrulling av kjent teknologi som gir rask effekt på kraftbalansen.

Det er positivt at NVE har involvert KS i sitt arbeid med informasjonstiltak om energieffektivisering. Vi er i gang med å planlegge en møteserie rettet mot våre medlemmer der vi skal trekke frem eksempler og gi praktisk veiledning for kommuner om gjennomføring av energieffektiviseringstiltak.

Fornybar energi inn i plan- og bygningsloven

Det er over to år siden Stortinget ba regjeringen om å fremme forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. Stortinget bekreftet vedtaket ved behandlingen av tilleggsmeldingen til energimeldingen i vår og ba om at lovendringen skulle tre i kraft 1. januar 2023. Dette ser ikke ut til å kunne gjennomføres, men KS ber om at regjeringen får fortgang i arbeidet slik at vi snarest får på plass et system for energiproduksjon og energibruk som sikrer forankring og demokratiske beslutningsprosesser slik plan- og bygningsloven legger opp til.

Naturfare

I kjølvannet av NVEs FOSS rapport fra 2021 og Gjerdrumutvalgets utredning «På trygg grunn» ber KS om at bevilgningene til forebyggende sikringstiltak mot flom og skred i størrelse må stå i forhold til det dokumenterte behovet. I tillegg må det være en klar forståelse for at økt satsing på forebygging er nødvendig og at dette er god og framtidsrettet økonomisk politikk.

NVE legger til grunn at det vil koste rundt 85 milliarder kroner å sikre all utsatt eksisterende bebyggelse mot flom, kvikkleireskred og erosjon. Det anslås at hele 210.000 eksisterende bygninger har et sikringsbehov. Mer enn én million nordmenn kjenner på frykt for liv og helse som følge av ekstremvær. Hensynet til innbyggernes trygghet tilsier at ekstra midler til sikringstiltak bør komme senest i budsjettet for 2024.