Oppfordret til fortsatt programfinansiering av tiltak for barn og unge

For to år siden ble det satt i gang en pilot for programfinansiering. Her ble flere små og sektorvise statlige tilskuddsordninger slått sammen til en større tilskuddspott, som kommunen kan bruke til å finansiere helhetlige tilbud til barn, unge og familier på tvers av tjenester.

Erfaringene er svært positive, og kommunene som har deltatt har etablert mange gode tilbud som familieteam, mentorordninger og inkluderende fritidstiltak. Ordningen gir mindre byråkrati og bedre ressursbruk.

Programfinansiering fortsetter

Piloten er planlagt avsluttet sommeren 2023. I statsbudsjettet for neste år har ikke regjeringen sagt noe om veien videre, men foreslått at midlene går tilbake til de mange små tilskuddsordningene.

– KS stiller seg undrende til hvorfor regjeringen velger å avvikle ordningen med programfinansiering i budsjettet. Vi vil oppfordre regjeringen til å foreslå et større og mer omfattende tiltak med programfinansiering av forebyggende og tverrsektorielle tiltak fra 2024, sa KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen i møtet.

Programfinansiering er også i tråd med målet for regjeringens tillitsreform. 

Det ble opplyst i møtet at selv om forsøket avsluttes neste år, så samarbeider flere departement om å følge opp programfinansiering.

De 1.000 første dagene

KS spilte inn et konkret forslag til tversektoriell satsing på barn og unge.

Regjeringen har i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning varslet et målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere alle barn og unge.

Under Arendalsuka deltok barne- og familieminister Kjersti Toppe på KS’ lansering av det målrettede samfunnsoppdraget «De 1.000 første dagene i et individs liv».

Dette passer som hånd i hanske til samfunnsoppdraget som varsles i langtidsplanen, og KS ønsker et samarbeid med BFD.

Utfordringene i barnevernsreformen

Både KS og departementet følger nøye med på barnevernsreformen som ble innført fra januar i år. Den gir kommunene større ansvar for barnevernet, og stimulerer til mer forebygging og mer samarbeid på tvers av tjenester.

KS er positive til reformen, men pekte på særlig fire utfordringer krever samarbeid mellom stat og kommuner for å løses:

• Det bør legges bedre til rette for å utvikle forebyggende og tverrfaglig tiltak,
• Vi må styrke ledelsen av barnevernet
• Kommunene må få tilstrekkelige ressurser til å løse oppgaven.
• Det er behovet bedre bistand fra Bufetat og spesialisthelsetjenesten.

Barne- og familiedepartementet arbeider med å følge opp Hurdalsplattformens punkt om en kvalitetsreform i barnevernet. Statsråden orienterte om dette arbeidet.

Flere fosterhjem

Gjennom barnevernreformen har kommunen fått et helhetlig ansvar for finansiering og oppfølging av ordinære fosterhjem.

Som en del av regjeringens fosterhjemsstrategi 2021-2025 blir det fra 2023 begrensede muligheter for kommunene til å kjøpe fosterhjemstiltak fra private aktører.  

Dette fordrer at staten parallelt bygger opp kapasiteten og møter bistandsbehovet i kommunene, slik at behovet for fosterhjem blir dekket. KS mener staten bør få en lovfestet bistandsplikt til å tilby spesialiserte fosterhjem til barn og unge med omfattende og sammensatte behov og at arbeidet med rekruttering av ordinære fosterhjem styrkes.

Tro og livssyn

Tro og livssyn tilhører også BFDs ansvarsområde.

Departementet orienterte om tre saker som angår kommunene:

• Arbeidet med digital gravferdsmelding
• Ny ordning for strømstøtte til kirkelige fellesråd i områder med høye strømpriser
• Delingen av Opplysningsvesenets fond