Diskuterte fastlegefloken og behovet for heldøgns omsorgsplasser

Gjennom konsultasjonsordningen møter KS regjeringen til drøfting av  saker av stor betydning for kommunene og innbyggerne. Temaene denne gangen var blant annet fastlegeordningen, psykisk helse, heldøgns omsorgsplasser og finansiering av e-helseløsninger.

Fastlege- og legevaktsituasjonen

KS mener det må ses på hvilke oppgaver legene gjør i dag og som ikke er strengt nødvendig. Sykefraværsoppfølging kan være et område som kan gjennomføres av andre enn fastlegen, mener KS. I tillegg er det nødvendig å finne en løsning på kommunenes muligheter til overgang fra næringsdrift til ansettelse.

KS er særlig bekymret for at det i dag går med mange legeressurser på å bemanne vaktordninger med svært liten aktivitet. Dette er lite bærekraftig og bidrar til at mange leger kvier seg for å bli fastleger på grunn av høy vaktbelastning. KS mener at legevakt på natt bør vurderes lagt til sykehus der det er formålstjenlig.

Tilskudd til heldøgns omsorg

Hvis forslaget til statsbudsjettet blir vedtatt i Stortinget blir det ikke gitt midler til kommuner som ønsker å søke tilskudd fra Husbanken. Årsaken er at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 ikke har lagt innikle  stimuleringsmidler til bygging av heldøgns omsorgsplasser.

- Kommunene er svært bekymret for konsekvensene det vil få, sa styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.  Det er sannsynlig at flere prosjekter som omhandler sykehjem, bofelleskap for mennesker med utviklingshemming og psykisk syke og ruslidelser vil måtte utsettes.

- Alternativt kan det innebære store låneopptak for kommunene noe som på sikt  vil gjøre handlingsrommet for kommunene mindre.  Sammen med avviklingen av utleietilskuddet vil dette gjøre det særlig vanskelig for kommunene å gjennomføre sitt boligsosiale arbeid, sa Jenny Følling, andre nestleder i KS.

Psykisk helse

Det er en positiv styrking i budsjettforslaget for 2023 til døgnbehandling i psykisk helsevern.  KS har over tid påpekt behovet for flere døgnplasser, og registrerer at behovene både for barn, unge og voksne ser ut til å være større enn kapasiteten.

- Vi har forventninger til at en ny opptrappingsplan for psykisk helse skal ta opp behovene til de mest alvorlige syke, det har dessverre ikke tidligere opptrappingsplaner lykkes med. Det bør budsjettet for 2024 ta hensyn til, sa Gunn Marit Helgesen. 

Journalløsninger og bedre samhandling

Det videre arbeidet for bedre journalløsninger og samhandling i kommunene ble også drøftet med regjeringen. KS ber om at samarbeidsprosjektet om et felles journalløft for kommunene utenfor Midt-Norge får ferdigstille sitt arbeid i tråd med Stortingets bestilling. Det forutsetter at prosjektet får beholde allerede mottatte midler inn i 2023. Det er også viktig å allerede nå legge til rette for at arbeidet fra felles journalløft kan realiseres fra 2023, spesielt gjennom utprøving av digital samhandling og informasjonsdeling innad i kommunene. 

- Vi vil fortsatt støtte opp under kommunenes behov for bedre journalløsninger, det har vi gjentatt i dagens møte med KS. Vi trenger gode digitale løsninger for å lykkes med vår felles helsetjeneste. Vi har sagt at vi justerer innretningen på statens rolle for journalløsninger, men det betyr ikke at KS umiddelbart må stoppe arbeidet de allerede har satt i gang. Politisk stiller vi oss bak kommunenes ønske om å få beholde deler av bevilgede midler til å ferdigstille pågående aktiviteter. Direktoratet for e-helse må vurdere hvilke konkrete aktiviteter de kan overføre midler til når de får en søknad om dette, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

For digital samhandling understreket KS behovet for at vi får etablert tillitsmodeller og løsninger som gir helsepersonell i kommunene med tjenstlig behov effektiv tilgang til den informasjonen de trenger for å gjøre jobben sin, og at regelverksutvikling må vurderes dersom dette ikke er mulig innen dagens lovverk.

KS ga også uttrykk for bekymring rundt regjeringens beslutning om å ikke finansiere nytt satsingsforslag på digital samhandling (steg 2) i 2023. KS mener det med stor sannsynlighet vil føre til ytterligere forsinkelser med innføring og bruk av pasientens legemiddelliste, spesielt når forberedende arbeid i kommunene nedprioriteres.