Publisert: 12.01.2023

Innledningsvis i møtet redegjorde finansminister Trygve Slagsvoll Vedum kort om hvilket økonomisk utfordringsbilde regjeringen legger til grunn i forberedelsen av 2024-budsjettet, og oppdaterte vurderinger knyttet til handlingsrommet på kort og mellomlang sikt.

Følgende saker ble tatt opp fra KS:

Bærekraftig velferd for fremtiden – bedre utnyttelse av offentlige midler

Hvordan skal vi sikre bærekraftige velferdstjenester i en tid med strammere offentlige finanser i en situasjon med store demografiske endringer? Hvordan kan man bevare og øke det kommunale selvstyret gjennom mindre detaljert statlig styring og slik skape handlingsrom for lokal tilpasning av tjenestetilbudet?

KS pekte på bærekraft i velferdstjenestene som en av de største utfordringene fremover. Handlingsrom for lokale tilpasninger av tjenestetilbudet er en av løsningene KS' medlemmer er opptatt av.

  • KS ber om at Finansdepartementet (FIN) sammen med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) sørger for at konsekvensene for personellbehov tas med i vurderingen av alle nye satsinger.
  • KS mener programfinansiering er en mye mer effektiv måte å løfte enkelte målgrupper på fremfor enkelttilskudd.
  • KS understreket at FIN har en sentral rolle i å støtte opp om rammestyringsprinsippet. På den måten kan FIN legge til rette for at kommunesektoren skal klare å gjennomføre nødvendige omstillinger. Dette vil bidra til mer effektiv tjenesteproduksjon og dermed mindre behov for økte ressurser.

Endringer i grunnrentebeskatningen

Stortinget har vedtatt omfattende skatteendringer ved utnyttelse av naturressurser i form av 1) ny grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, 2) økning av grunnrenteskatt på vannkraft, og 3) innføring av et høyprisbidrag på vannkraft og vindkraft. Totalt medfører dette høyere grunnrentebeskatning på vannkraft enn på havbruk og landbasert vindkraft.

Skatteendringene har store konsekvenser for økonomien i kraftselskapene og dermed også utbyttene for kommuner og fylkeskommuner. Kraftutbytte til kommunene i 2021 var på 4,3 mrd. kroner.

  • KS ber om at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 legger frem en vurdering på hvorfor grunnrenteskatt på vannkraft skal beskattes sterkere enn beskatningen på havbruk og landbasert vindkraft.

Økt investeringsbehov innen vann og avløp

Investeringsbehovet innen vann og avløp er svært høyt som følge av en nødvendig oppgradering av eksisterende infrastruktur og nye nasjonale og overnasjonale krav til rensing. Gebyrene som innbyggerne må betale vil trolig øke kraftig framover som følge av dette. 

  • KS anbefaler at staten lager en nasjonal handlingsplan for avløp. I kraft av sin koordinerende rolle i  regjeringen bør FIN, i samarbeid med KDD med flere, ta initiativ til at det lages en nasjonal handlingsplan for fornying av infrastruktur knyttet til vann og avløp.