Kommuner trenger mer frihet i oppgaveløsningen

KS møter regjeringen til drøfting av saker av stor betydning for kommune og innbygger gjennom konsultasjonsordningen. I konsultasjonsmøte med kommunal- og distriktsdepartementet ble mer bruk av forsøk, behov for flere folk og hvordan vi kan få mest mulig velferd for pengene drøftet med kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Forsøksordningen

Regjeringen har varslet at de tar sikte på å etablere en frikommuneordning i løpet av første halvår 2023. Forsøksordningen skal etableres innenfor gjeldende lovgivning. Utfordringen er at dagens lovverk har store begrensninger i hvilke forsøk som kan godkjennes. Derfor mener KS at det parallelt må utredes et nytt juridisk grunnlag for forsøk. 

- Forsøk bør være et redskap for politikkutvikling og nytenkning og det må ligge tverrdepartemental politisk vilje til grunn for ordningen. I tillegg må det legges til rette for forsøk med stor frihet til å prøve ut nye, mer sammenhengende og effektive måter å løse oppgaver på, sa Helgesen.

KS vil i tråd med samarbeidsavtalen gjerne fortsette samarbeidet med departementet om hvordan forsøksordningen kan utformes.

Tillitsreform

Å sikre bærekraftige velferdstjenester blir en hovedoppgave for både stat og kommunesektor i årene som kommer. Godt lokalpolitisk handlingsrom for å tilpasse tjenestene lokalt er avgjørende for å levere gode tjenester til innbyggerne, og å få mest mulig velferd for pengene.

- Kommuner- og distriktsministeren må derfor sørge for at det gis mer tillit til lokale og regionale myndigheter i tråd med tillitsreformen, sa Helgesen.

Bærekraftig velferd

KS tok også opp at det bør gjøres en gjennomgang av det totale omfanget av lov- og forskrifts­krav som norske kommuner står ovenfor. Dette arbeidet bør være en del av tillitsreformarbeidet med å gi mer tillit til lokale og regionale myndigheter. KS opplever at blikket i tillitsreformarbeidet først og fremst er på de ansatte, som skal gis tillit.

-Det er viktig at reformen gir økt tillit i alle ledd for at innbyggerne skal få bedre tjenester. Reformen må ikke hoppe bukk over kommunenes politiske og administrative ledere, som har ansvaret både overfor staten - for å følge opp lovkrav - og innbyggerne – og er arbeidsgivere.

Vann- og avløpssektoren

Behovet for betydelige investeringer i vann og avløpssektoren framover som følge av nødvendige investeringsetterslep, nye myndighetskrav og klimaendringer ble også drøftet med regjeringen.

- Arbeidskraft med riktig kompetanse er viktig for å lykkes. Tilgangen på ingeniører innen vann, avløp og miljø er en knapphetsfaktor som vil forsterkes fremover som følge av det store investerings- og oppgraderingsbehovet. Vi trenger å øke utdanningskapasitet og legge til rette for forskning og utvikling, sa Helgesen.

For å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløp, anslår bransjeorganisasjonen Norsk Vann at norske kommuner de neste 20 årene må oppgradere og bygge ny infrastruktur for om lag 330 milliarder kroner. Dette vil medføre kraftige økninger i de kommunale vann- og avløpsgebyrene.