Diskuterte regelverk for ansettelse i kommunal mot statlig sektor

Regelverk for ansettelse i kommunal sektor i motsetning til statlig sektor og samarbeid om utsatte grupper i arbeidsmarkedet var ett av de viktigste temaene på KS´ faste møte med regjeringen, sammen med flyktningsituasjonen og økonomisk sosialhjelp.

Saken handler om behov for nye bestemmelser for å kunne ansette personer fra utsatte grupper i  kommunal sektor.

Unntak fra kvalifikasjonsprinsippet

- KS har på egen hånd og sammen med forhandlingssammenslutningene lett etter mulige unntak fra kvalifikasjonsprinsippet, og forstår dette slik nå at det er mulig å øremerke noen få stillinger i en kommune eller fylkeskommune til denne målgruppen. Det betyr at stillingen lyses ut for kun denne målgruppen, og at kvalifikasjonsprinsippet vil gjelde ved utvelgelsen mellom disse. Oslo kommune har praktisert dette i mange år uten å motta noen klager på ordningen, sier Helgesen.

Staten har to ordninger som kommunesektoren ikke har:

1. Mulighet for å ansette i to år med lønnstilskudd, uten krav om utlysning.

For å benytte lønnstilskudd må det ligge en ansettelse i bunn. I praksis omgår man nok kravet til utlysning i kommunal sektor ved disse ansettelsene, men staten har innført en forskriftshjemmel for å sørge for at det blir lovlige unntak fra kvalifikasjonsprinsippet og utlysningsplikten. KS mener det er et like stort behov for en tilsvarende hjemmel for kommunal sektor.

2. Mulighet for traineeordning tilpasset kommunesektorens kompetansebehov.

KS ønsker å utvide handlingsrommet for å senke terskelen for arbeidslivsdeltakelse i kommunal sektor for personer med nedsatt funksjonsevne og fravær fra arbeid, utdanning og opplæring. Nåløyet for å bli ansatt i offentlige stillinger er trangt. Kvalifikasjonsprinsippet og utlysningsplikt gjelder i de aller fleste tilfeller. Staten har tre unntak som ikke kommunesektoren har; den kan ansette midlertidig i inntil to år med lønnstilskudd uten utlysning, ansette midlertidig i traineeordning i inntil to år, og deretter ansette vedkommende fast uten utlysning opplæring.

Flyktningsituasjonen

Norskundervisningen for voksne innvandrere er sterkt underfinansiert, og dekker kun i underkant av 70 prosent av kommunenes utgifter.

- Tilskuddet til norskopplæring må derfor økes slik at kommunene kan gi god språkopplæring til alle. Mangel på bolig er en stor utfordring. Det er derfor behov for en videreføring av tilskudd fra Husbanken for at kommunene skal dekke fremtidig bosettingsbehov, sier Gunn Marit Helgesen.

Med et bosettingsbehov over to år på nærmere 70.000 personer vil kommunene stå overfor store utfordringer fremover. For å sikre fremtidig oppfølging og bosetting er det blant annet behov for styrking av norskopplæring og virkemidler for anskaffelse av bolig.

- Skal kommunene tilrettelegge norskundervisning for at flyktninger raskt skal komme i arbeid, må utgiftene dekkes. Dette er i tråd med samarbeidsavtalen om asylmottak og bosetting som forutsetter at kommunenes utgifter til bosetting dekkes, sier Helgesen.

Økonomisk sosialhjelp

Regjeringen har lagt fram et budsjett som gir svært stramme rammer for kommunene. KS er bekymret for utviklingen i økonomisk sosialhjelp og vil følge utviklingen nøye framover. Trenden etter pandemien var færre mottakere av økonomisk sosialhjelp, og de samlede utbetalingene gikk ned.

- Flere av de største kommunene melder nå at denne trenden har snudd i løpet av høsten. Det meldes om flere mottakere av økonomisk sosialhjelp, samt at gjennomsnittlig utbetaling øker betydelig. 

Konsekvenser av økte levekostnader og partnerskapet i NAV ble også diskutert på konsultasjonsmøtet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.