Bedre samordning ønskes velkommen i landbruket

Tillitsreformen

Kommunene er i dag førstelinje for de juridiske virkemidlene, og de fleste økonomiske virkemidlene på landbruks- og matområdet, i tillegg til at de er saksforberedende organ for Innovasjon Norge. Samtidig har fylkeskommunenes rolle og ansvar som regionale nærings- og samfunnsutviklere blitt utvidet de senere årene, noe som innebærer at det nå er fylkeskommunene som leder de regionale partnerskapene i landbruket. 

Kommunesektoren ønsker velkommen en tillitsreform i landbruket der kommunesektoren gjerne skulle hatt en større rolle i sentrale beslutningsprosesser enn hva som er tilfellet i dag. En stadig mer aktuell utfordring er å jobbe mer med sammenhenger for både bærekraftig arealbruk, klima, klimatilpasning og matproduksjon og her er landbrukssektoren viktig. En gjennomgang av måten forvaltning av landbruksvirkemidler er delegert til kommunene på er et naturlig konkret sted å starte.  

Overføring av utviklingsoppgaver for landbruk fra statsforvalter til fylkeskommunene

Tiden er overmoden for å skille mellom utviklingsoppgaver og statsforvalterens oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage. Det er viktig å avklare klare overordnede prinsipper for overføringen, og å unngå dragkamper om konkrete enkeltsaksområder.

Fylkeskommunene er den naturlige offentlige aktør under direkte folkevalgt kontroll til å fremme regional samfunnsutvikling. Da bør også de viktigste virkemidlene for å få dette til samles hos fylkeskommunene. I partnerskap med kommunene, næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner er det de som er best på regional samfunnsutvikling.

Mobilisering til næringsutvikling

Fylkeskommunene og partnerskapene arbeider både bredt og smalt med å etablere sterke mat- og reiselivsregioner - i tråd med intensjonene for Matnasjonen Norge.  Ett eksempel på en konkret utfordring er at for mange ungdommer ikke får godkjentstempel for læreplass eller faller ut av studieløpet på annen måte. Bedre samarbeid med næringslivet parallelt med bidrag fra staten kan sikre opprettholdelse og utvikling av fag som restaurant- og matfag i videregående skole. KS etterlyser også en gjennomgang av landslinjeordningen, blant annet når det gjelder finansiering.

Jordbrukets rolle i å nå vedtatt miljømål for vassdrag

Jordbruk er en kritisk viktig næring for samfunnet, men også en kilde til forurensning av vassdrag gjennom avrenning. I mange av de nylig vedtatte vannforvaltningsplanene, for eksempel for Innlandet og Viken, framgår det at Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vurderer at dagens omfang av vannmiljøtiltak som støttes av midler over regionalt miljøtilskudd i landbruket (RMP) og tilskudd til spesielle miljøtiltak (SMIL) ikke er tilstrekkelig for at jordbrukets del av miljømålene kan gjennomføres innen tidsfristene.

Ett alvorlig eksempel på konsekvenser av manglende oppfølging av vannforvaltningsplanene er at det vanskeliggjør arbeidet med å nå tiltaksmålene for Oslofjorden. Vannforvaltningsplanen og Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord er tett koblet sammen.

Oppfordring om å verne matjord

Regjeringen er opptatt av å styrke jordvernet og sikre at dette har en overordnet plass i arealforvaltningen. Å ta vare på matjord er en av utfordringene knyttet til bærekraftig arealbruk. Ett virkemiddel for å få det til er utvikling av verktøy for areal- og naturregnskap. KS ønsker å støtte opp om og være med i utviklingen av slike verktøy. Da vil kunnskapsgrunnlaget for å ta bedre vare på matjord også styrkes.

KS minnet også statsråden på at manglende forebygging av flom gjør at tusen år gammel matjord, for eksempel i Surnadal, forsvinner rett i havet. KS har lenge etterspurt langt større innsats for flom- og skredsikring, men bevilgningene til NVE til dette formålet går faktisk motsatt vei. Det er også eksempler på at statlig veg- og sykehusutbygging skjer på matjord. KS etterlyser bedre etterlevelse av statens egen jordvernstrategi.

Møtet med landbruksministeren var del av KS' konsultasjonsordning med regjeringen. Fra KS stilte styreleder Gunn Marit Helgesen sammen med 2. nestleder Jenny Følling og hovedstyremedlem Bjørn Ropstad. Bente Bjerknes fra Viken fylkeskommune og Tron Bamrud fra Innlandet var også med i KS-delegasjonen.