Publisert: 17.06.2024

Prisveksten fortsetter å falle

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, falt 0,3 prosentpoeng i mai til 4,1 prosent. Toppen var 7,0 prosent i juni 2023. Sesongjustert økte KPI-JAE 3,8 prosent fra april til mai, regnet som årlig rate, samme som de to foregående månedene. Gjennom det siste halve året har veksten i KPI-JAE som årlig rate vært 3,3 prosent og dermed fremdeles høyere enn målet Norges Bank skal styre etter på 2,0 prosent.

12-månedersveksten i KPI-JAE har avtatt i alle hovedkomponenter utenom tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn lønn. En viktig faktor bak økningen her var en markert økningen i prisen på flyreiser. 

Mens det er KPI-JAE som er viktigst for rentesettingen, er det den samlede konsumprisindeksen (KPI) som sier noe om kjøpekraften til inntekter og dermed er den viktigste indikatoren for hvordan prisene virker på folks økonomi. Elektrisitetsprisene falt hele 16 prosent i mai og 12-månederveksten er -24 prosent. Drivstoffprisene økte litt og 12-månederveksten er klart positiv. Energiprisene samlet falt likevel klart fra april og er langt lavere enn for ett år siden. KPI-veksten på 12-måndersbasis ble dermed 3,0 prosent. Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn i april og 1,7 prosentpoeng lavere enn i januar. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022.

Vurdering av konjunkturutviklingen etter mai-KPI

Dersom den underliggende inflasjonen gjennom siste halvår skulle holde seg uendret ut året, vil veksten i årsgjennomsnittet for KPI-JAE bli 4,0 prosent. Prisprognosen fra TBU for inntektsoppgjørene på 4,1 prosent, baserte seg på en vekst i KPI-JAE på 4,4 prosent. I de fem første måneder har 12-månedersveksten i KPI-JAE vært 0,5 prosent lavere enn TBUs anslag for første halvår. KPI-veksten lå 0,6 prosentpoeng lavere enn prognosen. Basert på dette kan det ligge an til at KPI-veksten i 2024 blir rundt 3,6 prosent, 0,5 prosentpoeng lavere enn TBU-prognosen. Med en frontfagsramme på 5,2 prosent kan det dermed ligge an til en reallønnsvekst på vel 1,5 prosent. I så fall er det nærliggende å tro at det om ikke lenge kan bli et oppsving i privat konsum og boliginvesteringer som kanskje også får snudd den svake produksjonsutviklingen i fastlands-Norge.

En stabil utvikling i sesongjustert KPI-JAE siste halvår, klart over inflasjonsmålet, peker ikke i retning av noen snarlig rentenedsetting. Den svake krona peker mot at det kan ligge positive inflasjonsimpulser fra utlandet i tiden framover, og det samme gjør økte norsk lønninger. Hvis den klare reallønnsveksten også bidrar til å løfte aktivitetsnivået i annet halvår, er det lite grunn til å tro at styringsrenta settes ned. På den andre siden vil et vedvarende relativt høyt rentenivå, som kanskje først nylig har slått fullt ut i folks lommebøker, virke mer dempende på oppsvinget over tid. Etter hvert som viktige sentralbanker setter sine styringsrenter ned, vil det kunne styrke krona og være et argument for at også norske styringsrenter kommer ned. Mitt tips i dag er at det først vil skje på slutten av inneværende år. I tillegg til en sterkere krone, er det særlig en eventuell markert økning i arbeidsledigheten som jeg tror kan framskynde en norsk rentesenking.     

Ny kraftig økning i byggekostnadene

Byggekostnadene økte med 0,7 prosent i april og med hele 1,4 prosent mai, etter å ha ligget stabilt fra januar til mars. Sammenliknet med mai i fjor var byggekostnadsindeksen 4,2 prosent høyere i år. Fra rett føre pandemien og fram til nå har det vært materialkostnadene som har stått for det aller meste av kostnadsveksten, men i mai var det en kraftig øking i arbeidskraftkostnadene med hele 3,4 prosent. Det er den høyeste veksten fra foregående måned (egentlig kvartal ettersom arbeidskraftkostnadene bare innarbeides hver tredje måned) siden finanskrisen, men må ses på bakgrunn av svært (merkelig) lav registrert lønnskostnadsvekst siste halvår. Arbeidskraftkostnadene var i mai 5,2 prosent høyere enn for et år siden.

Materialkostnadene økte i mai med 0,1 prosent og var da 4,1 prosent høyere enn i mai i fjor. Uendret byggekostnadsindeks ut året (overheng) vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 3,5 prosent.

Produksjonen tar seg opp ifølge regionale nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter samlet at produksjonen vokser litt i 2. kvartal og litt mer i 3. kvartal. Vurderingen av 2. kvartal er blitt mer positiv enn i årets første rapport hvor det ble ventet 0-vekst.

I bygg og anlegg ventes en klar nedgang i både 2. og 3. kvartal, mens det ventes en meget beskjeden vekst i varehandel. Oljerelatert industri venter en fortsatt sterk produksjonsvekst i 3. kvartal. Eksportrettet virksomhet stimuleres av svak krone. Eksportrettet industri venter dermed ikke overraskende god vekst i 3. kvartal, samtidig som 2. kvartal ligger an til å bli bedre enn tidligere forventet.

Det er en litt større andel av respondentene som har full kapasitetsutnyttelse enn sist (nå 33 prosent), men andelen er litt lavere enn gjennomsnittet siste 20 år. Oljeleverandørene ligger langt over sitt gjennomsnitt, mens øvrige hovedgrupper ligger under. Lengst under sitt gjennomsnitt ligger bygg og anlegg, mens varehandelen har klart færrest med full kapasitetsutnyttelse med vel 12 prosent.

Bedriftene venter at investeringene på årsbasis vil øke litt i år og klart mer neste år. Dette underbygger oppfatningen om at aktiviteten vil ta seg opp framover.

Det er klare regionale forskjeller i den generelle vurderingen av den økonomiske situasjonen. Vurderingen er klart best på Sørvest-landet, men også i Nord-Norge og på Sørlandet vurderes situasjonen som markert bedre enn normalt. På Østlandet vurderes situasjonen samlet sett som ganske normal, mens den i Innlandet og i Midt-Norge vurderes som svakere.

Respondentene venter at årslønnsveksten blir 5,2 prosent i år og 4,3 prosent i 2025, begge en oppjustering på 0,3 prosentpoeng fra forrige måling. 

SSB venter et markert oppsving i aktiviteten

SSBs prognoser skiller seg nå litt fra andre med et mer markert oppsving i aktivitetsnivået mot slutten av inneværende år og til neste år. BNP Fastlands-Norge øker i prognosen med 2,4 prosent i 2025 og nær 3 prosent i de to neste årene. Dette er klart mer enn anslagene på den langsiktige trendveksten som SSB i de senere årene har anslått til 1,75 prosent. Norges Bank ventet i mars til sammenlikning at fastlands-BNP vil øke med 1,8 prosent i 2025 og bare rundt 1,5 prosent i 2026 og 2027[1]. Til felles med de fleste andre prognosemakere venter SSB at arbeidsledigheten øker gjennom resten av inneværende år og at årsgjennomsnittet blir høyere i 2025 enn i 2024.

Det er særlig omslag til klar vekst i husholdningenes etterspørsel i form av privat konsum og spesielt boliginvesteringene som ligger bak det økte aktivitetsnivået. Offentlig etterspørsel og tradisjonell eksport ventes å øke noe mer enn trendveksten i økonomien. Derimot ventes oljeinvesteringene å falle i de neste årene. SSB venter at investeringene i fastlandsbedriftene blir liggende om lag uendre framover. Som årsgjennomsnitt faller de imidlertid klart i år, litt neste år for deretter å øke litt mindre enn trendveksten. SSBs investeringsanslag virker klart svakere enn det som nå beskrives i Regionalt nettverk.

Anslaget for årsgjennomsnittet i arbeidsledighet (AKU) er 4,1 prosent i år og 4,2 prosent neste år. Det er for begge år 0,4 prosentpoeng høyere enn anslagene i RNB24. Økningen i arbeidsledighet har sammenheng med økt arbeidstilbud, ettersom sysselsettingen tar seg opp. Det ser ut til at SSB venter at det etter lang tids stillstand igjen blir en økning i den kortsiktige arbeidsinnvandringen, en naturlig konsekvens av det forventete omslaget til vekst i boligbyggingen.    

SSB har redusert prisprognosen (KPI-vekst) for i år til 3,80 prosent, mens anslaget for årslønnsveksten ligger uendret på 5,2 prosent. For 2025 er anslagene imidlertid økt, til 3,0 for prisveksten og 4,6 prosent for lønnsveksten. For begge størrelser er dette en økning på 0,3 prosentpoeng sammenliknet med mars-prognosen fra Norges Bank (de kommer med ny prognose og rentebeslutning torsdag 20. juni).

SSB venter at styringsrenta først settes ned mot slutten av året, og deretter 3-4 ganger gjennom 2025. Gjennomsnittlig rente på rammelån var 5,0 prosent i 2023, og ventes øke til 6,0 prosent i år, men deretter gå ned og nå 5,0 prosent i 2026. Jeg har vanskelig å tro på den anslåtte renteutviklingen gjennom 2025, gitt SSBs øvrige prognoser. Jeg vil også bli overrasket om Norges Banks nye rentebane som kommer førstkommende torsdag, vil vise en så markert rentenedgang.  

Høyere oljepris, uendret krone og lavere fond

Importveid var krona fredag marginalt sterkere enn for en uke siden, og litt sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Krona var imidlertid klart svakere enn i 2022. Oljeprisen økte 2 dollar i løpet av uka til 82 dollar per fat, samme som årsgjennomsnittet i fjor. Fondet falt 100 mrd. kroner til 17.700 mrd. kroner. Det er likevel nesten 2.000 mrd. kroner mer verdt enn ved sist årsskiftet.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

[1] I både 2026 og 2027 er det en normal virkedag mer enn året før. Det trekker isolert sett opp BNP. SSB tar hensyn til det i sine prognoser, men ikke Norges Bank. Det kan isolert sett forklare om lag 0,25 prosentpoeng av vekstforskjellene.