Publisert: 26.04.2024
Hverdagsveiene våre trenger høyere prioritering
I Hurdalsplattformen har regjeringen forpliktet seg til å «utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene».
Denne politiske forpliktelsen har utløst forventinger om en langvarig og kraftfull satsing på hverdagsveiene våre. Regjeringens strategi om å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må, gir både fylkeskommunene og KS også sin fulle støtte til.
Regjeringen forslag i NTP 2025-2036 om 1 milliard ekstra i gjennomsnitt i årene 2025-2031 til fylkesveivedlikehold og rassikring av fylkesvei er i seg selv positivt. Men det betyr først og fremst at forfallet på fylkesvei ikke øker like raskt som før, og at store rassikringsbehov fortsatt skyves ut i framtiden. Konsekvensen av samlede rammer som fylkeskommunene settes i stand til å prioritere til dette formålet er at forfallet på hverdagsveiene våre vil fortsette. Skal vi snu utviklingen og bedre standarden trengs et vesentlig sterkere løft. Et minstekrav til bevilgningsnivå er at fylkeskommunene faktisk får mulighet til å redusere – ikke bare forsinke veksten i – vedlikeholdsetterslepet, og samtidig øke innsatsen for å sikre trafikantene mot ras langs veiene. Det tilsier minst en dobling av denne milliarden – sannsynligvis enda mer.
NTP er en plan, ikke et forpliktende budsjett. Når vi ser på NTP for årene for årene 2022-2033 er tidligere forpliktelser dessverre ikke fulgt opp i de årlige budsjettene. Det er noe av utfordringen med NTP: Det skisseres en ramme for de kommende årene, men det er årlige bevilgninger i statsbudsjettet som gjelder. Det årlige gjennomsnittet som ble lovet har ikke blitt fult opp i årlige statsbudsjett. Nedenfor følger svarene på budsjettundersøkelsen vi i KS sendte ut før jul: Standarden på fylkesveiene går feil vei viser de foreløpige tallene for 2023. 37,2 prosent av fylkesveiene har nå dårlig eller svært dårlig veidekke – en økning på nesten 14 prosentpoeng fra året før.
Ethvert løft i bevilgningene til fylkeskommunene for å satse mer på fylkesveivedlikehold og rassikring er selvsagt bra, men KS oppfordrer et samlet storting til å gi et skikkelig løft – til beste for både trafikksikkerhet og verdiskaping i distriktene.
Det grønne skiftet langs kysten uteblir
Regjeringen har varslet i Hurdalsplattformen at det vil komme en kompensasjonsordning til fylkeskommunene i arbeidet med å elektrifisere ferge- og hurtigbåtene. Våren 2023 sendte regjeringen på høring et forslag med krav om nullutslipp av klimagasser fra ferjer og hurtigbåter med virkning fra 2025.
Fylkeskommunene ønsker å bidra til den grønne omstillingen, og KS vil understreke at det avgjørende at kompensasjonsordningen snarlig kommer på plass. Flere fylkeskommuner skal i løpet av 2024 ta beslutninger knyttet til anbudsprosesser for nye samband, der rammene for kompensasjonsordningen vil være avgjørende for om det vil være økonomisk gjennomførbart å velge nullutslippsløsninger. Bare i Vestland fylke er det om lag 45.000 tonn årlige CO2-utslippskutt som i løpet av de neste månedene forutsetter statlig kompensasjon for å kunne utløses.
Les mer om forslag til kompensasjonsordningen
Med dette som bakgrunn er KS skuffet over at regjeringen ikke sørger for å sette fylkeskommunene i stand til å bidra i den grønne omstillingen. Flere fylkeskommuner melder nå om brems i å elektrifisere nye samband når regjeringen ikke støtter opp om nullutslippsløsningene. KS oppfordrer Stortinget til å be regjeringen fremme forslag til kompensasjonsordning for nullutslipps hurtigbåter og ferjer, for å unngå at miljøkrav fører til kutt i kollektivtilbudet.
Satsing på byvekstavtaler og nullvekstmål må fortsette med full kraft
Byvekstavtalene er statens viktigste grep for å nå Stortingets nullvekstmål. Byvekstavtalene er også blitt et felles prosjekt som så langt har vært et svært vellykket instrument for å bygge ned siloene mellom forvaltningsnivåer og ulike tiltak. For at byområdene skal lykkes i å nå nullvekstmålet, må satsingen på byvekstavtalene fortsette med full kraft også i kommende NTP-periode. Det forventes at regjeringen i kommende NTP-periode forplikter seg til å nå nullvekstmålet og slår fast også i NTP at byvekstavtalene eies i felleskap.
Det er positivt at forslaget til NTP 2025-36 legger vekt på bedre og mer effektiv bruk av eksisterende infrastruktur. Å reise kollektivt, det vil si å dele på reisen, er mye av svaret på dette. Det er derfor overraskende at regjeringen samtidig foreslår å redusere ambisjonsnivået for kollektivtrafikken sammenliknet med gjeldende NTP.
I NTP 2022-33 la de økonomiske rammene til byområdene opp til et årlig statlig bidrag på gjennomsnitt 7,5 mrd. kr. I NTP 2025-2036 er dette foreslått redusert til 7,3 milliarder (tabell 12.1.side 150). For fylkeskommunene, som i dag ikke har byvekstavtaler, prioriteres ingen nye midler til å styrke kollektivtilbudet.
Regjeringen peker samtidig på behovet for at storbykommunene og fylkeskommunene innfører flere bilrestriktive tiltak som høyere bompengebetaling, mer konsentrert arealbruk og sanering av parkeringsarealer i sentrumsområdene. Lokalpolitikerne tar allerede i dag en stor politisk belastning ved å vedta slike tiltak mot bilbruk. Det er derfor beklagelig at regjeringen ikke i sterkere grad vil stille opp økonomisk i byvekstavtalene.
KS er likevel fornøyd med at regjeringen har lyttet til kommunesektorens innspill om å forenkle dagens jungel av ulike tilskuddsordninger.
