Uke 17: Arbeidsmarked og varekonsum

Utvikling er nå bedre for timeverk enn for sysselsatte personer

AKU for mars viser at de arbeidsledige (sesongjustert) utgjorde 4,0 prosent av arbeidsstyrken, 0,4 prosentpoeng høyere enn i februar og 0,4 mindre enn i januar. AKU-ledigheten svinger normalt mye fra måned til måned siden det er en utvalgsundersøkelse, og det er åpenbart at mye av endringene i månedstallene kan betraktes som tilfeldigheter. SSB legger generelt størst vekt på trenden i arbeidsmarkedstallene – og trenden i arbeidsledigheten oppgis nå til 3,9 prosent av arbeidsstyrken i både februar og mars, etter å ha vært 3,8 prosent i de to foregående månedene. Trenden i februar ble revidert opp med 0,1 prosentpoeng. Trenden har økt sakte, men sikkert etter juni 2022 hvor den var 3,1 prosent for fjerde måned på rad.

Sysselsettingen har i de siste månedene gått litt ned, mens antall utførte timeverk har vært stabilt. Det var god vekst i sysselsettingen gjennom andre halvår 2022 fram til høsten 2023. Ledigheten økte likevel trendmessig også i denne perioden siden veksten i arbeidsstyrken var høyere enn veksten i sysselsettingen. Målt som andel av befolkningen i alder 15-74 år har både arbeidsstyrken og sysselsettingen falt litt etter juli i fjor, men sysselsettingen har altså falt mest.

Antall utførte timeverk har utviklet seg svakere enn sysselsettingen fra før pandemien til i dag. Sammenliknet med rett før pandemien er nedgangen i gjennomsnittlige arbeidstimer 1,4 prosent. Isolert sett bidrar færre arbeidete timer per sysselsatt til å trekke arbeidsledigheten ned. I det siste halvåret har timeverkene økt litt mer enn sysselsettingen, slik at det gjennomsnittlige timetallet er økt med 0,3 prosent.

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. Forskjellen skrumpet inn litt før og etter siste årsskifte, men ser ut til å ha økt litt igjen i februar og mars. I tråd med vanlig sesongforløp ser antall ikke-bosatte sysselsatte ut til å ha økt i februar og mars, men mindre enn normalt.

Dersom trendutviklingen i ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 35.000 eller 1,2 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledigheten like mye. Dette regnestykker er litt sært blant annet fordi noe av nedgangen i de ikke-bosatte sysselsatte trolig henger nøye sammen med nedgang i byggenæringen. Men det illustrer at dette betyr mye.

Markert fall i varekonsumet mars

Varekonsumindeksen (VKI) falt 0,7 prosent i mars, etter en økning på 0,4 prosent i februar og et betydelig fall i januar. Mars-nivået var 1,6 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i fjor (= overhenget for 2024), og 0,6 prosent lavere enn rett før pandemien.

Både bilkjøp og energiforbruk falt markert, mens fallet for mat- og drikkevarer var det samme som for totalen. Øvrig konsum økte 0,9 prosent. Det er en kraftig reduksjon i bilkjøpene som gjør at det samlede konsumet blir lavere enn rett før pandemien, de øvrige komponentene har økt.

Varekonsumindeksen er den mest relevante indikatoren hvis man er opptatt av husholdningenes konsumatferd, mens Varehandelsindeksen (se nærmer omtale nedenfor) er den mest relevante hvis man er opptatt av aktivitetsutviklingen i varehandelen og dermed i fastlandsøkonomien.

Litt om sesongjustering og revisjon av VKI-tallene fra sist
For de aller fleste statistikker er det utviklingen i sesongjusterte tall jeg ser på, særlig når det er utviklingen fra en måned til den neste som kommenteres. Hvis man ikke gjør det – vil det ofte være den «vanlige» endringen mellom de aktuelle måneder som kommenteres. Det kan naturligvis være av interesse, men det er endringen ut over den «vanlige» endringen som kan kaste lys over konjunkturutviklingen/den underliggende utviklingen og som kan kaste noe lys over hva som kan ventes framover.

Bilkjøpene har en betydelig vekt i VKI, og det er store endringer fra måned til måned. Det medfører at de estimerte sesongfaktorene kan endres en del fra gang til gang, og de sesongjusterte tallene for februar ble kraftig nedjustert fra forrige publisering, med stor betydning også for den samlede utviklingen. Februar-veksten i VKI ble justert ned fra 0,9 prosent til 0,4 prosent.

Lite futt i varehandelen  

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner mm., som er den indikatoren knyttet til konsum mange analytikere legger størst vekt på, økte 0,3 prosent i mars etter to måneder med tilnærmet uendret aktivitet. Overhenget i 2024 for denne delen av varehandelen, som ikke begrenser seg til husholdningene og konsum, var -0,2 prosent i mars. Mars-indeksen var også 1,5 prosent lavere enn i februar 2020.

Samlet varehandel, som inkluderer bilkjøp, falt kraftig i mars med 2,6 prosent. Overhenget i denne indeksen ble -3,3 prosent og den var i mars 4,4 prosent lavere enn nivået i februar 2020.

Normalisering av veksten i byggekostnadene for veganlegg

Byggekostnadene for veganlegg, som utgjør en betydelig kostnad for kommunesektoren, økte med 0,4 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, etter to måneder med en vekst på 1,1 prosent. Sammen med byggekostnadsindeksen for boliger utgjør indeksen om lag halvparten av vekten for kommunesektorens kjøp av varer og tjenester utenom lønnskostnadene for egne ansatte. Vekten til veganlegg er en fjerdedel av indeksen for boliger. 

Uendret nivå ut året (overheng) vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 1,7 prosent, mens årsveksten i fjor var 2,8 prosent. I 2022 var veksten hele 14 prosent og 7 prosent i 2021. På årsbasis økte byggekostnadene for veganlegg i de ti årene før pandemien i gjennomsnitt med 3,1 prosent.

Overhenget til byggekostnadsindeksen for boliger fra mars var 2,0 prosent. Byggekostnadsindeksene så langt i år peker ikke i retning av noen spesielt høy kostnadsvekst, i området 3-4 prosent virker realistisk.     

«Vanlig» husholdningsformue var 2 millioner kroner i 2022

SSB publiserte tirsdag en artikkel om nivå og fordeling av husholdningenes nettoformue, jf. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hva-er-vanlig-formue.

Medianformuen, altså formuen til den husholdningen med like mange som har større som mindre formuen kan tenkes på som et «vanlig» nivå på husholdningenes formue. Gjennomsnittsformuen i 2022 var om lag det dobbelte av medianformen, noe som illustrerer at formuen er langt fra likt fordelt. Det er husholdningene og ikke den enkelte person som er enheten en ser på, noe som ødelegger litt for sammenliknbarheten mellom husholdninger.

Husholdningenes formue er for de fleste først og fremst verdien av egen bolig fratrukket gjeld, men mange husholdninger har også en signifikant finansformue, først og fremst bankinnskudd. Medianboligformue var 2,9 millioner kroner i 2022, mens mediangjelda var 860.000 kroner. Medianbankinnskuddet var 215.000 kroner.

63 prosent av husholdningene hadde i 2022 over 111.000 kroner i bankinnskudd. Blant gruppen enslig mor/far med barn 0-5 år var det 29 prosent av husholdningene som hadde minst så mye i banken, mens blant aleneboere under 44 år var andelen 36 prosent. Disse gruppene hadde lavest andel med minst 111 000 kroner i banken, mens par uten barn 67 år og eldre var på topp med 89 prosent, tett fulgt av par uten barn 45-66 år med 75 prosent og aleneboere 67 år og eldre med 73 posent.   

Nettoformuen øker med alderen inntil en topp på 67-79 års alder. Medianen i denne aldergrupper er vel 4 millioner kroner i nettoformue.

Den omtalte formuesstatistikken er beregnet formue og altså ikke den skattemessige verdien av formuen. Pensjonsformuen er ikke regnet med, noe som er svært rimelig av minst to grunner: Den er ikke umiddelbart disponibel og det er dette man skal leve av som pensjonist. Personer registrert bosatt på institusjon og studenthusholdninger er ikke med i statistikken. 

Nye prognoser fra Nordea avlyser rentenedgang i år

På de fleste områder ligger Nordeas prognoser nokså nær andre som har kommet i den senere tid med en lønnsvekst i år på 5,2 posent og 4,5 prosent neste år, KPI-vekst på 3,7 i år og 3,3 prosent neste år, og en svakt økende arbeidsledighet i år. De fremstår som litt mer optimistiske når det gjelder utviklingen i arbeidsmarkedet i 2025 hvor de ikke regner med økning. Mange vil oppfatte renteforutsetningene som nokså avvikende, ved at de ikke ser for seg noen endring i år og bare to rentenedsettelser á 0,25 prosentpoeng gjennom 2025 år.

Vurdering av Nordeas renteprognose

I sin analyse legger Nordea stor vekt på at privat konsum vil ta seg opp når disponibel inntekt går opp i takt med den forventede klare reallønnsveksten. Den siste utviklingen i VKI og VHI beskrevet ovenfor indikerer at dette ikke har skjedd ennå, noe som er helt rimelig. Folks rentebetalinger økte ganske sikkert fra februar til mars og kan tenkes å øke videre en stund framover. Spørsmålet om når konsumet for alvor kan svinge oppover er i stor grad et spørsmål om hva som veier tyngst, vedvarende mye høyere rentekostnader enn man har vært vant til på den ene vektskåla eller reallønn på den andre.

Jeg tenker at Nordeas vurdering om at rentene vil holde seg høye lengere og gå mindre ned i 2025, godt kan slå til. Hvis konsumutviklingen bidrar til at arbeidsledigheten bare øker marginalt framover, er mye opp til kronekursen. Uten en styrking framover vil jeg tro de får rett. Økt rente kan heller ikke utelukkes. Dersom arbeidsledigheten derimot svinger klart oppover tror jeg Norges Bank vil legge vesentlig mindre vekt på forventet fremtidig inflasjon og sette renta ned i tråd med signalene som er gitt.    

Statsregnskapet for 2023

Oljekorrigert budsjettunderskudd ble 290,5 mrd. kroner i 2023, 4,2 mrd. kroner større enn i nysaldert budsjett. Det var en følge av både høyere kostnader og lavere inntekter. Oljepengebruken i handlingsregelen er definert som det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet - SOBU. Det ble ikke publisert noe nytt anslag for korreksjonen for ikke-strukturelle forhold.

SOBU ble beregnet til 372,3 mrd. kroner i ny-salderingen som også var 3 prosent av verdien til oljefondet ved inngangen til 2023. For en presis vurdering av oljepengebruken i 2023 i lys av handlingsregelen må vi vente til neste måneds RNB. Ved nysalderingen reduserte ikke-strukturelle forhold det oljekorrigerte underskuddet med nær 82 mrd. kroner, noe som fremstår som mye. Til tross for den svekkelsen av det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, er det ikke opplagt hvordan disse korreksjonene vil bli justert og dermed om oljepengebruken beregnes til over 3-prosentbanen eller ikke. Dette fremstår i dag heller ikke veldig viktig i seg selv ettersom 3-prosentbanen basert på dagens fondsverdi er mer enn 150 mrd. kroner høyere enn det oljepengebruken i 2023 skal måles opp mot.

Stabil oljepris og krone, høyere fond

Oljeprisen har vært stabil denne uka og er fredag 88 dollar per fat, 1 dollar høyere enn uka før. Importveid er verdien av krona tilnærmet den samme som forrige fredag. Fredag ettermiddag var verdien av fondet 17.550 mrd. kroner og har dermed steget 300 mrd. kroner i løpet av uka.