Publisert: 25.05.2021

Arbeidsledighet (NAV)

Arbeidsledigheten falt i alle de tre kategoriene, helt ledige, delvis ledige og ledige på tiltak. Antall helt ledige gikk ned 0,2 prosentpoeng til 3,4 prosent av arbeidsstyrken. Med det er ledigheten 0,6 prosentpoeng høyere enn i april 2019. Antall delvis ledige gikk bare beskjedent ned, og disse utgjør nå 2,6 prosent av arbeidsstyrken.

Antall helt ledige gikk ned i alle fylker, med unntak av Møre og Romsdal, der den stod stille. Det var også nedgang i ledigheten innen nesten alle yrker, og stort sett mest der ledigheten er høyest. Ledigheten er med 10,5 prosent, fremdeles klart høyest innen reiseliv og transport. Innen serviceyrker, butikk- og salgsarbeid, kontorarbeid, bygg- og anlegg og industriarbeid ligger ledigheten i området 4,0 til 4,5 prosent.

Mangel på kompetanse (NAV)

NAVs årlige bedriftsundersøkelse avdekket at det fremdeles er en betydelig mangel på arbeidstakere med ulike kvalifikasjoner. Men antallet har falt fra nær 60.000 i 2019, via vel 50.000 i 2020 til 46.000 i 2021. Mangelen i år blåses opp av restriksjoner på tilgang av arbeidskraft fra utlandet. Det kan likevel oppfattes paradoksalt at denne mangelen er til stede samtidige som den totale arbeidsledigheten i perioden undersøkelsen har funnet sted må ha vært på rundt 200.000. Men det dreier seg om mismatch mellom kompetansen arbeidssøkerne har og den som etterspørres.

Den største mangelen på arbeidskraft gjelder innen helse, pleie og omsorg, med 13.500. Her utgjør sykepleiere 40 prosent. Mer overraskende gitt ledighetstallene er at det stor mangel også innen bygg- og anlegg og industriarbeid. Dette skyldes nok både behov for spesifikk kompetanse, men også geografisk immobilitet.

Rekruteringsutfordringene er størst i Møre og Romsdal og Vestland, og minst i Agder. Bedriftsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, og her er den: Navs-bedriftsundersøkelse-2021 (1).pdf

Byggeareal

Igangsettingen av boligbygg økte litt fra mars til april, men det befester en klar tendens til markert økning etter et bunnivå i august i fjor. Dermed ligger alt til rett for at boliginvesteringene, som ventet, i betydelig grad vil bidra til den kommende aktivitetsøkningen i økonomien.

Igangsetting av andre bygg gikk markert ned i april, men økningen i mars var så stor at nivået fremdeles er relativt høyt og langt høyere enn gjennomsnittet for i fjor. Det kan dermed se ut til at tendensen til nedgang gjennom fjoråret nå er snudd, til oppgang. Dette må dermed ses som positivt med tanke på investeringsutviklingen i fastlandsnæringene innen bygg og dermed også for aktivitetsutviklingen framover.

Befolkning

Folketallet økte med 0,14 prosent i løpet av 1. kvartal 2021, regnet som årlig rate er det 0,55 prosent. Til sammenlikning økte befolkningen gjennom 2020 med 0,44 prosent, og gjennom 2019 med 0,74 prosent. Befolkningsøkningen i årets 1. kvartal var vesentlig høyere enn i 1. og 2. kvartal i 2020, på linje med 4. kvartal, men litt lavere enn i 3. kvartal.

Det var et fødselsoverskudd (flere fødsler enn døde) og positiv nettoinnvandring i 1. kvartal, begge deler større enn i 1. kvartal i fjor. Nettoinnvandringen var imidlertid lavere enn i 1. kvartal 2019, mens fødselsoverskuddet var større. Det var i år både færre døde og flere fødsler enn i begge de to foregående 1. kvartalene.

Forventningsundersøkelsen fra Norges Bank

I gjennomsnitt venter både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene at årslønnsveksten i år blir 2,9 prosent. Det er en økning på 0,5-0,6 prosentpoeng fra forrige kvartal. Næringslivslederne er tro mot frontfagsrammen og rapporterer i gjennomsnitt en forventet lønnsvekst på 2,7 prosent i egen bedrift. For 2022 er anslagene nå 3,1 for arbeidstakerne og 2,9 prosent for arbeidsgiverne, mens næringslivslederne forventer 2,9 prosent i egen bedrift.

50 prosent av husholdningene har spart mer penger enn normalt under koronapandemien. Av disse tror vel halvparten at de om ett år har brukt noe av sparepengene, men fortsatt har større økonomisk buffer enn før koronapandemien, mens 35 prosent tror at mesteparten er beholdt på konto.

Næringslivslederne er blitt litt mer optimistiske med hensyn til lønnsomhet i egen bedrift neste 12 måneder, med flere som tror på bedring og færre som tror på forverring. Det er likevel så mye som vel 20 prosent som tror på forverring, mens det er 37 prosent som tror på bedring.

Markeder

Internasjonale råvarepriser har steget mye litt ut i pandemien. Best kjenner vi oljeprisen, som etter et kraftig fall ned til godt under 30 dollar per fat, har steget til nær 70 dollar per fat tidlig denne uka – som er klart over prisnivået før pandemien. Utsikter til at verdensøkonomien skal klare seg bedre enn fryktet, kan være noe av forklaringen. Disse utsiktene er igjen bedret som følge av store finanspolitiske stimuleringspakker blant annet i USA.

Prisene på en del metaller har også kommet kraftig opp, blant annet aluminium og kobber. Prisen er langt over før-pandemi-nivå – uansett om de måles i kroner, dollar eller euro. Fra mars i fjor og til nå vil prisøkningene være mye kraftigere målt i utenlandsk valuta, ettersom krona har styrket seg. Også prisøkningene for metaller kan føres tilbake til utsiktene for verdensøkonomien, men også strukturelle endringer knyttet til det grønne skifte, og kanskje først og fremst omleggingen av bilindustrien og behovene knyttet til batterier.

Tømmerprisene har også økt og materialkostnadene for eneboliger av tre var i april nær 11 prosent høyere enn samme måned i fjor.  

Etter at kronekursen lenge var ganske stabil i mai, har den svekket seg halvannen prosent de siste dagene. Kronesvekkelsen går sammen med en nedgang i oljeprisen, som har svingt med 5 dollar i løpet av uka, men prisen krabbet sent fredag en del opp igjen til nær 67 dollar per fat. Oljefondet fikk seg et markert oppsving i slutten av uka, godt hjulpet av en litt svakere krone, og endte opp under 100 mrd. kroner lavere enn tidligere toppnotering.