Publisert: 11.04.2022
Nasjonalregnskap
BNP Fastlands-Norge økte med 0,5 prosent i februar, men trekkes tradisjonelt fiske ut var det ingen endring fra måneden før. Dette er langt svakere enn forventet. Bortfallet av smittevernsrestriksjoner har som forventet bidratt til økt tjenestekonsum og aktivitetsvekst i privat tjenesteyting. Aktiviteten i industrien og i offentlig forvaltning har imidlertid falt. Fastlands-BNP var i februar 2,2 prosent høyere enn to år tidligere, rett før pandemien brøt ut. Forutsatt en underliggende vekst i økonomien på 1,75 prosent var BNP 1,3 prosent for lav for å være på konjunkturmessig samme nivå som før pandemien, når BNP brukes til å definere konjunktursituasjon. Situasjonen i arbeidsmarkedet, med svært lav ledighet og mange ledige stillinger, peker derimot mot et klart høyere press i økonomien enn rett før pandemien.
På etterspørselssiden var det i februar en klar økning i privat konsum og også i eksporten. Eksporten har imidlertid utviklet seg meget svakt i de foregående fire måneder. Og den tradisjonelle vareeksporten var i februar fremdeles vel 8 prosent lavere enn i september i fjor. Den samlede eksporten var i februar 1,6 prosent lavere enn rett før pandemien. Den var en liten økning både for tradisjonelle eksportvarer og råolje og naturgass, mens eksporten av tjenester fortsatt var langt lavere.
Offentlig konsum endret seg ubetydelig i februar og det var en liten nedgang i de samlede realinvesteringene. Investeringene både i oljevirksomheten, offentlig forvaltning og i boliger gikk ned, mens det var en liten økning for fastlandsbedriftene.
Privat konsum i februar lå fremdeles nesten 1 prosent lavere enn i februar 2020, og det er ikke overraskende nordmenns konsum i utlandet som viser den klart største nedgangen. Men også tjenestekonsumet innenlands var fortsatt litt lavere enn før pandemien. Varekonsumet lå derimot langt over pre-pandemi-nivået. Offentlig konsum var 4,6 prosent høyere enn før pandemien, noe som blant annet må ses på bakgrunn av at det fortsatt var mange koronarelaterte kommunale aktiviteter i februar.
Realinvesteringene samlet, lå også klart under nivået to år tidligere. Nedgangen var størst for oljeinvesteringene, mens investeringene i fastlandsbedriftene var høyere i årets februar-måned enn to år tidligere. Også boliginvesteringene var litt høyere, mens investeringene i offentlig forvaltning var litt lavere.
Byggekostnadsindeksen
Byggekostnadsindeksen økte i mars med 0,6 prosent, etter at materialkostnadene økte med 1,5 prosent. Overhenget fra mars, altså hvor mye årsgjennomsnittet i indeksen øker dersom den ikke endres etter mars, er 5,6 prosent. Det er varslet økte materialkostnader fra starten av april, og arbeidskraftskostnader og transportkostnader vil øke, slik at det er rimelig å tro at veksten i årsgjennomsnittet i 2022 blir langt høyere.
Boligpriser
Boligprisene økte med 1,0 prosent i mars, og var med det 6,2 prosent høyere enn i mars i fjor. Denne 12-månedersveksten har gått litt ned fra en topp på 6,8 prosent i januar i år og hele 12,5 prosent i mars 2020. Av de største byene gikk prisene mest opp i Kristiansand og Stavanger rundt 1,5 prosent og lavest i Trondheim, Oslo og Tromsø på om lag det halve. På 12-månedersbasis er prisveksten klart høyest i Kristiansand med 9,7 prosent og klart lavest i Oslo med 4,1 prosent. Gjennomsnittlig kvadratmeter pris er likevel fremdele 2,5 ganger så høy i Oslo på topp med 90.500 kroner som i Kristiansand med 38.000 kroner på bunn.
Industriproduksjon
Industriproduksjonen går opp og ned, og er underliggende nokså stabil. I februar falt produksjonen nokså klart, men i januar var det en kraftigere økning som kom etter et klart fall i desember.
Industriproduksjonen falt markert med over 7 prosent gjennom de første tre-fire måneder av pandemien, for så å hente seg inn gjennom andre halvdel av 2020. Gjennom 2021 og fram til februar i år har endringene vært beskjedne, men det kan nå se ut som en svak tendens til nedgang. I februar i år var produksjonen i leverandørindustrien knappe 8 prosent lavere enn for to år siden, rett før pandemien slo til, mens produksjonen i den øvrige industrien er knappe 2 prosent høyere. For industrien samlet innebærer det ett fall på 1 prosent.
Frontfagsresultatet
Det første oppgjøret i vårens lønnsoppgjør fikk sin løsning helt på tampen av forrige uke, med blant annet et generelt timelønnstillegg på 4 kroner, og et lavtlønnstillegg på 2 kroner timen. Viktigere for de øvrige oppgjørene er den ramma partene, NHO og LO, mener dette resultatet innebærer. Og «rammen» betyr hvor mye den gjennomsnittlige årslønna i industrien i alt i NHO-området, og ramma er anslått til 3,7 prosent.
Økningen i den gjennomsnittlige årslønna er slett ikke bare avhengig av resultatet i vårens oppgjør, men det er to andre komponenter:
- Overhenget inn i 2022 (altså hvor mye årslønna vil øke hvis lønnsnivået ikke endres noe gjennom 2022)
- Lønnsglidning – som er årslønnsbidraget fra alle andre kilder utenom tarifftilleggene og overhenget (blant annet sammensetningseffekter) – men som en særlig tenker på som lokale tillegg
Men det er enda mer komplisert: Ramma gjelder ikke bare arbeidergruppene som har tariffavtaler, men også de såkalte funksjonærgruppene som kun har lokal lønnsfastsetting. I slike beregninger veier disse gruppene mer enn arbeiderne: De utgjør litt mer enn halvparten av sysselsettingen, men litt mer av lønnsutbetalingene (som er det som «teller»).
Ett nærliggende spørsmål er hvordan denne ramma har truffet den faktiske lønnsveksten i industrien i NHO-bedrifter. Dagens forståelse av «Ramma» var noe som kom ut av NOU’en kalt Holden III, og ble for første gang praktisert i 2014. Og svaret er: «meget bra» over tid, selv om det har vært noen avvik (begge veier) i enkelt år. Men i tre av de åtte årene etter Holden III traff ramma perfekt, mens den overvurderte lønnsveksten tre ganger og undervurderte den to ganger. Det er imidlertid i de to siste årene anslaget har undervurdert utviklingen. I de åtte årene som har gått har de anslåtte rammene samlet sett økt 0,2 prosent mer enn de faktiske resultatene. Mer perfekt enn det går det nesten ikke an å gjøre det.
Endelig TBU-rapport
Endelig TBU-rapport ble publisert mandag. Endringene fra den foreløpige rapporten, er i tillegg til prisanslaget som for lengst er publisert, noen mindre justeringer på lønnsvekstberegningene og oppdatert statistikk/prognoser hvor usikkerheten knyttet til krigen i Ukraina har kommet inn.
Årslønnsveksten i NHOs industribedrifter ble presisert til 3,1 prosent, mens lønnsveksten i Finanstjenester ble justert ned 0,3 prosentpoeng til 3,7 prosent og Kommunesektoren endte på 2,6 prosent.
Kommunal deflator
Den kommunale deflatoren er en indeks som forsøker å representere pris- og lønnsveksten som kommunesektoren står overfor. Det er Finansdepartementet som utarbeider indeksen, og den publiseres i mest detalj av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU-K). I makro kan bruken av deflatoren sies å være todelt:
- Inne i et budsjettår og senere brukes den til å regne ut hva realveksten i nominelle inntektsstrømmer ser ut til å bli eller har vært
- For det kommende budsjettåret, nå 2023, vil den bli brukt i forbindelse med Statsbudsjettet til å regne ut hva de nominelle inntektene må være, gitt en vedtatt realvekst
I Nasjonalbudsjettet for 2022 (NB22) ble indeksen anslått å øke med 3,3 prosent, men TBU-K har nylig beregnet den til 4,3 prosent. Denne bommen bidro isolert sett til å redusere realveksten i frie inntekter markert, men også til å gjøre 2022-kroner mindre verdt. Men effekten av at skatteinngangen ble større enn forutsatt var mye sterkere og kommuneøkonomien i makro mye bedre enn det man hadde sett for seg.
I samme nasjonalbudsjett ble deflatoren for 2022 anslått til 2,5 prosent. I år ligger det an til at NB22-anslaget vil undervurdere kostnadsveksten mer enn i fjor – kanskje med rundt 2 prosentpoeng, jf. https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/sjefokonomens-side/kommunal-deflator-for-2022/. Høyere lønnsvekst enn lagt til grunn – vil i stor grad kompenseres av at skatteinngangen øker så lenge kommunelønningene stiger i takt med lønningene ellers i samfunnet. Nå er det særlig på prissiden bommen kommer, spesielt knyttet til byggekostnader og energi. En prisdrevet ekstra kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke realverdien av frie inntekter ned. Bommen i bare prisdelen av deflatoren i 2021 og 2022 ser nå ut til isolert sett å redusere realverdien av frie inntekter med minst 10 mrd. kroner sammenliknet med det som ble lagt til grunn i behandlingen av NB22 og Støre-regjeringens tilleggsmelding i fjor høst.
Markeder
Det har vært en ny nokså turbulent uke i mange markeder. Oljeprisen har svingt med utslag på 10 dollar og har vært et stykke under 100 dollar per fat, men var fredag ettermiddag så vidt over 100 dollar. Pristoppen var for en måned siden med 130 dollar per fat, og prisen er nå bare noen dollar høyer enn rett før invasjonen i Ukraina. Krona har også svingt. I motsetning til hva en skulle vente ut fra oljeprisnedgangen har krona styrket seg, med vel 1 prosent i løpet av uka. Kroneverdien av oljefondet har også svingt, men har falt om lag 150 mrd. kroner og var fredag ettermiddag 850 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet.
