Uke 43: Litt lavere ledighet, moderat industrioptimisme, lett depressive konsumenter og lite futt i boligbygging

Arbeidsledigheten målt i Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB (AKU) viser at gjennomsnittet i juli til september lå med 3,7 prosent, 0,1 prosentpoeng lavere enn tilsvarende gjennomsnitt en måned tidligere og gjennomsnittet siste 25 år. Det upubliserte tallet for september må ha vært ganske lavt. Nedgangen i ledighet skyldes økt sysselsetting, men også arbeidsstyrken økte. Dette underbygger inntrykket av konjunkturoppgang.

Konjunkturbarometeret til SSB viser at det blant industriledere fremdeles er flere optimister enn pessimister for de generelle utsiktene, men andelen optimister er synkende. Andelen av bedrifter som oppgir at tilgangen på arbeidskraft er en begrensende faktor er på 8 prosent. Det er på nivå med andelen i forrige kvartal som er det høyeste på 10 år. Kapasitetsutnyttelsen er med knappe 80 prosent i underkant av gjennomsnittet siste 30 år.  

Igangsettingen av boliger (m2) falt med knappe 4 prosent i september, mens den steg med vel 4 prosent for næringsbygg. Disse tallene hopper mye opp og ned, og septembertallene endrer ikke bilde av en nokså flat utvikling. Dette gir utsikter til en liten økning i boliginvesteringene i 2019, men innebærer per nå ikke noe som tyder på noe oppsving i 2020. Noe liknende kan man si om investeringer i bygninger i fastlandsnæringene.

Styringsrenta ble ikke endret på torsdagens rentemøte. Det er ikke noe som har skjedd i den senere tid, inkludert begrunnelsen til Norge Bank som peker i ny retning. Der er dermed fremdeles mest sannsynlig at renta holdes uendret i lang tid, men Norges Bank vurderer det som mer sannsynlig at renta blir satt opp i løpet av de tre neste årene, enn at den blir satt ned.

Husholdningenes tillit til egen og landets økonomi har ifølge Opinion falt fra september til oktober, og de kan samlet sett beskrives som «litt pessimistiske». Dette kan tolkes som at situasjonen blir litt dårligere. Om det skal forstås som at veksten blir lavere eller at nivået på individnivå reduseres, er ikke så enkelt å avdekke. Trolig noe midt imellom.   

På fredag formiddag, nøyaktig 50 år etter «oppdagelsen» av Ekofisk og dermed starten på det norske oljeeventyret, passerte oljefondet 10.000 milliarder kroner for første gang. Dette er noe større enn nivået som Nasjonalbudsjettet for 2020 (NB2020) har antatt at fondet ville ligge på ved inngangen til 2021. 3-prosentbanen basert på dagens fondsverdi ligger 15 milliarder kroner høyere enn anslaget fra NB2020 for 1.1.2020, og 56 milliarder kroner høyere enn den antatte/foreslåtte oljepengebruken i 2020.