Publisert: 16.11.2020
NAV
Arbeidsledigheten økte litt siste uke, med knapt 0,1 prosentpoeng av arbeidsstyrken. Økningen kommer etter lang tids kontinuerlige fall. Men fallet har i en god stund gradvis blitt mindre.
Det er helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som stiger. Ledigheten økte i alle fylker unntatt i Møre og Romsdal og i Vestfold og Telemark. Det er spesielt innen reiseliv at ledigheten kommer opp, men også i en del andre tjenestenæringer er det en klar økning. I bygg og anlegg og industrien øker ledigheten meget beskjedent, mens det er en liten nedgang i blant annet barne- og ungdomsarbeid og i ingeniør- og IKT-fag.
Det er antallet permitterte som trekker antallet helt ledige opp, mens det fortsatt er en liten nedgang «ordinære» helt ledige – som ikke er permitterte.
Valuta, oljepris og fond
Krona styrket seg markert i de 10 første dagene av november, men har deretter svekket seg litt igjen. Importveid var krona fredag (13. november) 2 prosent sterkere enn ved utgangen av oktober. Krona er 6,5 prosent svakere enn ved inngangen til 2020. Kronestyrkingen i november kan ses i sammenheng med at en klar økning i oljeprisen i samme periode. Oljeprisen var oppe i 44 dollar per fat, men er nå litt lavere igjen. Tro på mer forutsigbare impulser til verden fra amerikansk økonomi og politikk, er nok noe av den direkte bakgrunnen for både kronestyrkingen og oljeprisøkningen. Internasjonal økonomisk uro/ustabilitet – har pleid å bety svakere krone.
Til tross for kronestyrkingen har verdien av oljefondet gått opp og var fredag over tidligere toppnoteringer med nær 11 000 mrd. kroner – og med det over anslaget i NB21 for inngangen til 2023.
Økonomiske tiltak
Smitten har fortsatt å øke. Tirsdag kom regjeringen med nye tiltak for å begrense negative konsekvenser av koronapandemien og de iverksatte smittevernstiltakene. Til sammen nær 18 mrd. kroner foreslås bevilget til blant annet brede kompensasjonsordninger til næringslivet, kommunesektoren, helsesektoren og videreføring av en del midlertidige forbedringer av inntektssikringsordningene.
Finansdepartementets beregninger viser at oljepengebruken med dette øker med 0,5 prosentpoeng av fastlands-BNP i 2021 som også vil være overforbruket i forhold til handlingsregelens 3-prosentbane gitt øvrige forutsetninger i Nasjonalbudsjettet 2021 (NB21). Dette er isolert sett ikke bekymringsfullt. Så lenge tiltakene er midlertidige og ikke reduserer omstillingsevnen vesentlig, kan den høye pengebruken være fornuftig – gitt at tiltakene virker etter hensikten. Skulle verdien av oljefondet holde seg på dagens nivå ut året er den anslåtte oljepengebruken faktisk også i underkant av handlingsregelens 3-prosentbane.
Produksjonsindeksen for bygg og anlegg
Produksjonen i bygg og anlegg steg med bare 1,8 prosent fra 2. til 3. kvartal. Nedgangen fra 4. kvartal i fjor til årets 2. kvartal var 5,6 prosent. Produksjonen i 3. kvartal var 3,8 prosent lavere enn 4. kvartal i fjor.
Produksjonen i byggenæringen gikk kraftigere ned enn i anlegg i 1. kvartal, mens det motsatte var tilfelle i 2. kvartal. I 3. kvartal var utviklingen ganske lik. Bortsett fra forskjellene i hvor raskt korona-tiltakene påvirket produksjonen har utviklingen i henholdsvis bygg og anlegg dermed vært ganske parallell så langt i år.
KPI
Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,7 prosent i september fra samme måned året før, mens den underliggende inflasjonen målt med KPI uten energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE) kom inn på 3,4 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra september. Den underliggende inflasjonen trekkes opp av høyere 12-måneders prisvekst på importerte og norskproduserte varer, og ned av redusert prisstigningstakt for tjenester. Den samlede prisstigningen trekkes ned av at elektrisitetsprisene var hele 24 prosent lavere enn i oktober i fjor og at prisen på drivstoff og smøremidler var 8 prosent lavere.
Det har vært en tendens til at fremtidspriser for den såkalte systemprisen på kraft har gått ned i den senere tid. Spotprisen, målt med systemprisen har gått samme veg. Det har imidlertid vært store lokale forskjeller i spotprisutviklingen på kraft. Den manglende korrespondansen med systemprisen – innebærer litt mer usikkerhet enn normalt knyttet til utviklingen i elprisen i KPI. For meg ser det fremdeles ut til at sannsynligheten er svært stor for at KPI-veksten i år enten blir 1,4 prosent eller 1,3 prosent.
Renter
Rentene i Norge har aldri vært lavere. Gjennomsnittlig rente på husholdningene lån med pant i bolig var i slutten av 3. kvartal 1,98 prosent som er 1,15 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av fjoråret. For kommunene lå renta på de samlede lånene i gjennomsnitt på 1,29 prosent, og det er en nedgang på 1,06 prosentpoeng fra siste årsskifte.
Gjennomsnittlig rente for husholdningenes samlede innskudd var ved utgangen av 3. kvartal 0,48 prosent, ned 0,67 prosentpoeng fra siste årsskifte. For kommunesektoren lå renta i 3. kvartal på 0,71 prosent, og nedgangen i løpet av de tre siste kvartaler var 1,29 prosentpoeng.
Utdanningsmessige ubalanser i arbeidsmarkedet fram mot 2040
Forskere i SSB publiserte mandag en ny rapport med framskrivinger av arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft for ulike utdanningsgrupper fram til 2040. Resultatene kan tolkes som indikasjoner på ubalanser dersom en ikke tar grep, utdanningspreferanser endrer seg, teknologien eller den næringsmesssige sammensetningen endres på uforutsette måter.
Resultatene for ubalansene viser klart sterkere vekst i etterspørselen for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot helsefagarbeidere og sykepleiere, industri, bygg og anlegg og håndverk enn tilbudet. Forskerne konkluderer med at det også nå er observert mangel på flere av disse utdanningsgruppene som med stor sannsynlighet vil forsterke seg med mindre tiltak blir satt i verk.
På den annen side ligger det an til en høyere vekst i arbeidsstyrken enn i forventet etterspørsel for en rekke fag på bachelor- og masternivå. I de aktuelle fagene er det relativt få som vil gå av med pensjon i perioden og relativt mange nye som kommer inn i arbeidsstyrken.
Her er rapporten
Norsk økonomi mot 2040
De makroøkonomiske beregningene i SSB-rapporten er i seg selv interessante. De regner med en gjennomsnittlig vekst i fastlands-BNP på 1,5 prosent i perioden 2022 til 2040. Det er nærliggende å tolke dette som anslaget på trendveksten (den underliggende veksten i økonomien) i denne perioden. Til sammenlikning vokste BNP Fastlands-Norge med i gjennomsnitt på rundt 2,5 prosent i de foregående 20 årene. De venter at reallønnsveksten i perioden i gjennomsnitt blir 1 prosent mot 1,8 prosent siste 20 år, og at arbeidsledigheten vil legge seg på et noe høyere nivå enn vi har vært vant til.
