Uke 22: Økt arbeidsledighet

Markert økning i arbeidsledige (NAV), men fremdeles relativt få

Bruttoarbeidsledigheten, antall helt ledige og arbeidsledige på tiltak, økte med hele 2.500 fra april til mai (sesongjustert!). Det var litt færre på tiltak så antall helt ledig økte marginalt mer. Bruttoledigheten har økt nesten kontinuerlig i halvannet år, men økningen i mai var så langt den klart største.

Helt ledige utgjorde 2,0 prosent i mai etter å ha ligget 1,9 prosent av arbeidsstyrken siden september i fjor. Bunnen var sommeren 2022 med 1,6 prosent. Bruttoledighetsraten kom opp i 2,5 prosent i mai, etter å ha ligget på 2,3 prosent i tre måneder. Bunnivået her var vinteren 2022/23 med 2,0 prosent.

Begge disse ledighetsindikatorene er imidlertid fremdeles klart lavere enn gjennomsnittet i perioden 2010-2019. Da utgjorde bruttoledigheten 3,3 prosent, og de helt ledige 2,7 prosent.

Antall delvis ledige gikk ned med 400 i mai etter å ha økt med 1.100 gjennom de fire første månedene av 2024.

Antall helt arbeidsledige økte i alle fylker fra april til mai. Økningen var størst i Trøndelag med vel 9 prosent og lavest i Nordland og Troms med rundt 1,5 prosent. Andelen helt arbeidsledige lå i mai minst 0,3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet i Østfold, Oslo, Finnmark, Vestfold og Telemark, med Østfold på topp. Nordland, Troms og Møre og Romsdal lå minst 0,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Ledighetsraten i Østfold var med 2,6 prosent akkurat det dobbelte av i Troms.

Tilgangen på ledige stillinger har gått ned med 11 prosent fra januar til mai, men var fremdeles litt høyere enn gjennomsnittet i 2023 og 16 prosent høyere enn gjennomsnittet i de to siste årene før pandemien.

AKU-arbeidsledigheten normalisert

AKU for april viser at de arbeidsledige (sesongjustert) utgjorde 4,3 prosent av arbeidsstyrken, 0,3 prosentpoeng høyere enn i mars og 0,8 mer enn i februar, men 0,1 prosentpoeng mindre enn i januar. AKU-ledigheten svinger normalt mye fra måned til måned siden det er en utvalgsundersøkelse, og det er åpenbart at mye av endringene i månedstallene kan betraktes som tilfeldigheter/støy. SSB legger generelt størst vekt på trenden i arbeidsmarkedstallene – og trenden i arbeidsledigheten oppgis nå til 4,0 prosent av arbeidsstyrken, etter å ha ligget på 3,9 prosent i februar og mars. Trenden har økt sakte, men sikkert etter å ha vært nede på 3,1 prosent våren 2022. Trenden i arbeidsledigheten var i februar på samme nivå som i det siste halvåret før pandemien.

Det har vært en svak negativ trend i antall sysselsatte det siste halvår. Den trendmessige økningen i arbeidsledigheten skyldes både at arbeidsstyrken har økt og sysselsettingen falt, men endringene er små. Målt som andel av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» (15-74 år) har både arbeidsstyrken og sysselsettingen falt litt siste halvår, men sysselsettingen har altså falt mest. Imidlertid er en større andel av befolkningen i arbeidsstyrken og sysselsatt nå enn rett før pandemien. Andelen har for begge har økt med 0,8 prosentpoeng fra februar 2020 til april 2024. For aldersgruppen 25-74 er økningen for både sysselsetting og arbeidsstyrke bare 0,1 prosentpoeng. Nesten hele økningen er i aldersgruppen 15-24 år, hvor andelene har øke med over 4 prosentpoeng. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med den svake utviklingen i kortsiktig arbeidsinnvandring i perioden.   

Antall utførte timeverk har utviklet seg svakere enn sysselsettingen fra før pandemien til april i år. Dette skyldes også utviklingen i aldersgruppen 15-24 år, hvor sysselsettingen har økt med 9 prosent, mens timeverkene har falt med 3 prosent. For aldersgruppen 25-74 år har antall utførte timeverk økt marginalt mer enn sysselsettingen. I det siste halvåret har timeverkene økt klart mer enn sysselsettingen, slik at det gjennomsnittlige timetallet er økt med 0,6 prosent. Det er aldersgruppen 25-74 år som har stått for økningen, mens gjennomsnittlig arbeidstid har falt blant de yngre

AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. Forskjellen skrumpet inn litt før og etter siste årsskifte, men ser ut til å ha økt igjen i de tre siste måneder. Siden september i fjor har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen også vært litt lavere enn i samme måned året før. I tråd med vanlig sesongforløp ser antall ikke-bosatte sysselsatte ut til å ha økt fra mars til april, men mindre enn det som var normalt før pandemien.

Dersom trendutviklingen for ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det økt arbeidsstyrken med om lag 37.000 eller 1,2 prosent, noe som isolert sett hadde økt arbeidsledigheten like mye.

Markert nedgang i sykefraværet, men fortsatt høyt

Det sesongjusterte sykefraværet utgjorde 6,5 prosent av avtalte dagsverk i 1. kvartal 2024, mot 7,2 prosent i 4. kvartal 2023. Dette er likevel 0,9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i perioden 2015 til 2019. Sykefraværet hadde en klar topp i 1. kvartal 2022, på 7,4 prosent. Nedgangen i sykefraværet gjelder nesten utelukkende det egenmeldte som gikk ned med 0,7 prosentpoeng fra 4. kvartal i fjor og var da bare 0,16 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i 2015-19. Legemeldt sykefravær falt bare med 0,04 prosentpoeng fra kvartalet før og er fortsatt 0,73 prosentpoeng høyere enn i perioden 2015-19.

Ujustert var sykefraværet i kommuneforvaltningen i 1. kvartal 2,5 prosentpoeng høyere enn for landet samlet. Dette er den samme forskjellen som i 1. kvartal 2023, men litt lavere enn i 1. kvartalene under pandemien (2021 og 2022). Det er imidlertid 0,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet av 1. kvartaler i årene 2015-19.

Det egenmeldte sykefraværet er en estimering på bakgrunn av en utvalgsundersøkelse. Metoden ble endret nå, men tall for egenmeldt sykefravær er regnet tilbake til 2015 med den nye metoden. Det legemeldte sykefraværet er som tidligere basert på NAVs sykemeldingsregister.

Økt varekonsumindeks

Varekonsumindeksen (VKI) økte 4,1 prosent i april, etter ett fall på 2,8 prosent i mars. April-nivået var 1,4 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor, og 2,7 prosent høyere enn rett før pandemien.

Bilkjøp økte kraftig fra mars etter et markert fall fra februar. Men også utenom bilkjøpene var det en klar økning i varekonsumet.

Varekonsumindeksen er den mest relevante indikatoren hvis man er opptatt av husholdningenes konsumatferd, mens Varehandelsindeksen (se nærmer omtale nedenfor) er den mest relevante hvis man er opptatt av aktivitetsutviklingen i varehandelen og dermed i fastlandsøkonomien.

Lite futt i varehandelen  

Varehandelsindeksen (VHI) uten motorvogner mm., som er den indikatoren knyttet til konsum mange analytikere legger størst vekt på, falt 0,3 prosent i april etter to måneder med moderat økning. Denne delen av varehandelen, som ikke begrenser seg til husholdningene og konsum, var i april 0,2 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i 2023 og 1,6 prosent lavere enn rett før pandemien.

Samlet varehandel, som inkluderer bilkjøp, falt kraftig i mars med 2,6 prosent, men økte nesten like mye i april. Apriltallet for denne indeksen var 0,8 prosent lavere enn årsgjennomsnittet i 2023 og 1,6 prosent lavere enn nivået i februar 2020.

Fortsett lav gjeldsvekst for husholdningene og fastlandsbedriftene

Gjeldsveksten for husholdningene på 12-månedersbasis var 3,1 prosent i mars og april. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to og et halvt årene, og grovt sett helt siden slutten av 2018.

I bedriftene er gjeldsveksten kommet enda lavere ned, til 1,9 prosent i april fra 2,7 prosent i mars. Det har vært en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar 2023 hvor gjelda vokste med 8,2 prosent.

Svært høy og økende gjeldsvekst i kommunesektoren

Kommunesektoren er fortsatt «avvikeren», med en gjeldsvekst på 8,8 prosent i april, opp fra 8,5 prosent i mars. Gjeldsveksten i kommunesektoren har stor sett økt etter en bunn i august 2022 på 3,6 prosent. 

Utsikter til høyere investeringer i olje, kraft og industri

SSBs investeringsundersøkelse indikerer at oljeinvesteringene, målt i volum, vil øke noe i 2024, for deretter å falle marginalt i 2025. Investeringene i kraftforsyning ser ut til å øke kraftig i både 2024 og 2025. Volumet av industriinvesteringene vil derimot trolig falle klart i år, men øke en del i 2025.

For de tre viktige næringene olje, kraft og industri samlet, ligger det an til en klar volumvekst i 2024 og 2025, men likevel vesentlig svakere vekst enn i 2023.

Litt sterkere krone, stabil oljepris og lavere fond

Importveid har krona styrket seg med 0,9 prosent i løpet av uka. Siden starten av mai har krona styrket seg 4 prosent, men var fredag fremdeles 0,2 prosent svakere enn ved slutten av fjoråret. Oljeprisen var fredag ettermiddag 82 dollar per fat – det samme som i slutten av forrige uke. Fondet ble redusert med nesten 300 mrd. kroner i løpet av uka til vel 17.150 mrd. kroner.