Publisert: 23.10.2023
Igangsetting av bygg kraftig ned
Etter stor økning i igangsettingen av boligbygg i august, falt de kraftig i september. Uendret igangsetting fra august vil gi et fall i årsgjennomsnittet på nesten 27 prosent. Tendensen i igangsettingen fremstår nå som fallende og boliginvesteringene vil falle kraftig i år.
Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) falt også markert i september etter økning i august. Det har vært en sterkt fallende tendens gjennom det siste året, men det kan se ut til at denne tendensen nå flater ut. Uendret igangsetting fra august ut år, vil for andre bygg gi et fall i årsgjennomsnittet på 22 prosent.
Igangsettingstallene i august peker fortsatt mot en svært dårlig utvikling i aktiviteten i bygg og anlegg.
Byggekostnadene for veganlegg vokser lite i år
Byggekostnadene for veganlegg økte med 1,1 prosent i fra 2. til 3. kvartal, men 3. kvartalstallet lå bare 0,3 prosent over byggekostnadene på samme tid i fjor. Dersom 4. kvartalstallet blir det samme som i 3. kvartal, vil årsgjennomsnittet i år øke med bare 2,6 prosent. Lav vekst i materialpriser sørger i år for at kostnadsveksten blir relativt lav.
Voldsom økning i materialprisene fra litt ut i pandemien bidro til at byggekostnadene for veganlegg steg med over 25 prosent fra 4. kvartal 2020 til 3. kvartal 2022. Som årsgjennomsnitt økte byggekostnadene for veganlegg med hele 14,2 prosent i 2022, mens gjennomsnitt i de ti årene før pandemien var 3,1 prosent.
Sammen med byggekostnadene for boliger står kostnadene for veganlegg for om lag halvparten av vektene for den rene prisdelen i kostnadsdeflatoren (altså alle varer og tjenester utenom kostnader knyttet til lønn) for kommunesektoren. Byggekostnadene samlet ligger an til å øke med rundt 4 prosent i år, og vil sammen med en kraftig nedgang i elektrisitetsprisene bidra til at prisdelen i deflatoren vil øke klart mindre enn konsumprisindeksen i år. I Nasjonalbudsjettet for 2024 er veksten i den samlede deflatoren for kommunesektoren anslått til 4,5 prosent i 2023, og det virker fremdeles som et realistisk anslag.
Konjunkturbarometeret – svakt negative utsikter for industrien
Ifølge det siste konjunkturbarometeret til SSB er norske industriledere samlet sett svakt pessimistiske i vurderingen av utsiktene for 4. kvartal. Det er etterspørsel og konkurranseevne som er den klart viktigste begrensende faktoren, og den har økt gradvis etter 1. kvartal i fjor. Det er litt flere som nå begrenses av dette enn rett før pandemien. Det er en svak økning av de som begrenses av tilgangen på arbeidskraft og det er flere enn i noe kvartal etter finanskrisen og før pandemien. Kapasitetsutnyttelsen i industrien har falt i de fire siste kvartaler til 78,5 prosent. Det er 1,5 prosentpoeng under gjennomsnittet for årene etter 1990 og litt lavere enn i de to siste årene før pandemien.
Høyere oljepris, litt svakere krone og redusert fond
Oljeprisen har økt i løpet av uka og var fredag ettermiddag 92 dollar per fat, 3 dollar høyere enn sist fredag. Krona svekket seg med 1 prosent gjennom uka (importveid), og var fredag ettermiddag 10 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor. Fondet har falt med vel 200 mrd. kroner i løpet av uka, og var fredag ettermiddag noe over 15.000 mrd. kroner. Det er nesten 300 mrd. kroner mindre enn det nasjonalbudsjett venter ved utgangen av året.
