Ny kulturlov tydeliggjør kulturens plass

Kommunesektoren prioriterer kultur til tross for begrenset lovregulering. Det er krevende økonomiske tider i Kommune-Norge og mange steder står også kulturtilbud på lista over mulige kutt. Noen roper på mer statlig styring, men tydelige tall viser at det ikke er dette som sikrer kulturtilbud til folk i landet vårt.
Les artikkelen Kultur er en investering i samfunnet, ikke en luksus her

Lov i tråd med våre innspill

Nylig ble revidert kulturlov lagt frem. KS er glade for at loven er i tråd med KS' innspill. Det er i hovedsak tre endringer:

I formålsparagrafen forankres ansvaret styresmaktene har på kulturfeltet i «infrastrukturkravet», jf. Grunnlova § 100 sjette ledd, som omhandler å legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Dette er en politisk programerklæring som skal tydeliggjøre at offentlig politikk og offentlige virkemiddel på kulturfeltet er sentrale i innsatsen for å legge til rette for ytringsfrihet i samfunnet. Dette er også i tråd med kommunesektorens prioriteringer.

Armlengdes avstand

Videre foreslår departementet en todelt lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand på kulturfeltet. Dette innebærer at avgjørelser som helt eller i hovedsak blir fattet på bakgrunn av kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn skal fattes uavhengig av politiske styresmakter og av personer med relevant fagkompetanse. KS har understreket at hva som må anses som relevant fagkompetanse må vurderes i de ulike tilfellene, og det må være opp til kommunesektoren å vurdere hvordan dette arbeidet skal organiseres. KS er derfor glad for at lovforslaget også er i tråd med dette. KS har videre utarbeidet et eget refleksjonshefte om armlengdeprinsippet som skal bistå kommunesektoren i dette arbeidet.

Mål og strategier for kulturfeltet

Til sist foreslås en forskrift om fylkeskommunal og kommunal planlegging på kulturfeltet som skal pålegge fylkeskommuner og kommuner å utarbeide en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Dette har allerede de aller fleste kommuner og fylkeskommuner, og det er et viktig grunnlag for å utvikle lokal og regional politikk på kulturfeltet. Videre vil forskriften pålegge fylkeskommuner og kommuner å fastsette overordnede mål og strategier for kulturfeltet, et krav som vil kunne oppfylles gjennom samfunnsdelen i kommuneplanen. Dette siste var et viktig poeng fra KS.

Et krav om egne kulturplaner som enkelte har tatt til orde for vil ikke automatisk gi en sterkere prioritering av kulturfeltet. Sektorplaner fungerer i praksis som en rydding på eget sektorområde, mens ressursmessige prioriteringer blir lagt i overordnet planverk.

Det er også viktig å ikke hindre at fag og sektorer blir sett i sammenheng, og KS lanserer nå straks en FoU som viser til hvordan kulturfeltet påvirker samfunnsutviklingen på en rekke ulike områder. KS lanserer også snart en veileder i planarbeid på kulturfeltet som bidrar til nettopp å se kulturfeltet sterkere inn i det kommunale planarbeidet.

Loven medfører derav ingen juridisk bindende føringer som kan låse irrelevant ressursbruk eller stå til hinder for lokal tilpasning, men den setter lys på viktigheten av kulturpolitikken og sentrale prinsipper om kunstnerisk ytringsfrihet.