Uke 8: Har fallet i igangsetting av bygg stoppet opp?

Fortsatt høy befolkningsvekst – økt bidrag fra fødselsoverskudd

Befolkningen økte med 0,3 prosent gjennom 4. kvartal og endte opp i 5 550 200 personer. Folketallet økte med 61.200 personer, eller 1,1 prosent, gjennom hele 2023, mot 1,2 prosent gjennom 2022. Fødselsoverskuddet bidro til 0,15 prosentpoeng av befolkningsveksten i 2023 mot 0,10 prosentpoeng i 2022, mens nettoinnvandringen stod for resten.

Målt i personer har befolkningen siden 1951 økt mer enn i 2023 i kun fem av årene; 2008, 2010-2012 og 2022. Veksten gjennom 2023 var nesten det dobbelte av gjennomsnittet i de 72 foregående årene. 

Det var nesten 500 flere fødte i fjor enn året før, mens antall døde gikk ned med nesten 2.000. Innvandringen var på 87.000 i fjor, mens 34.000 utvandret. Innvandringen var historisk veldig høy, men 3.800 færre enn topp-året 2022. Utvandringen gikk opp med 1.400.

Ukrainere på flukt utgjorde i 2023, som i 2022, en vesentlig del av innvandringen. Nettoøkningen av ukrainske statsborgere var 30.400 noe som utgjorde 57 prosent av nettoinnvandringen. Ved inngangen til 2024 var det 65.800 personer med ukrainsk statsborgerskap, og da er personer med både ukrainsk og norsk statsborgerskap ikke inkludert. Ukrainere var ved årsskiftet med dette den nest største utenlandske gruppen i den norske befolkningen etter polakker med 111.100 og før litauere med 48.900.

Ukrainerne i Norge skiller seg demografisk en del fra resten av befolkningen. 58,7 prosent av ukrainerne er kvinner, mot 49,5 prosent blant resten av befolkningen. 81 prosent er under 50 år, mot 62 prosent av resten av befolkningen.

Økt igangsetting av boliger – nedgangen stoppet opp?

Igangsettingen av boliger målt i kvadratmeter økte med nærmere 60 prosent i januar, etter et ekstremt lavt tall i desember i fjor. Nivået i januar var imidlertid også 2 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor og kan indikerer at nedgangen i igangsettingen, som for alvor begynte sommeren 2022, nå er over.

Omslag til forsiktig vekst i igangsetting av næringsbygg?

Igangsetting av bygg utenom boliger har i stort falt fra slutten av 2022 og fram til oktober 2023. Deretter har igangsettingen vært ganske stabil før den økte med 15 prosent fra desember til januar. Januar-nivået lå knappe 4 prosent over gjennomsnittet for 2023.

Gjeldsveksten fortsetter å falle for husholdningene og fastlandsbedriftene

Gjeldsveksten for husholdningene på 12-månedersbasis falt med 0,1 prosentpoeng fra desember og endte på 3,3 prosent januar i år. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to og et halvt årene, og grovt sett helt siden slutten av 2018. Gjeldsveksten er nå langt lavere enn lønns- og prisveksten. Samtidig har befolkningen økt med 1,1 prosent det siste året.

I bedriftene er gjeldsveksten kommet enda lenger ned – til 2,7 prosent i januar- mot 3,0 prosent i desember. Dette representerer en fortsettelse av en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar 2023 hvor gjelda vokste med 8,2 prosent.

Kommunesektoren er fortsatt «avvikeren», med en uendret gjeldsvekst på 7,9 prosent i januar. Gjeldsveksten i kommunesektoren har stor sett økt etter en bunn i august 2022 på 3,6 prosent.  Sesongjusterte tall viser at veksten i de siste seks måneder var over 10 prosent som årlig rate.   

Gjeldstallene har vært revidert siden forrige publisering, men hovedbildet er uendret.

Ekspertforventning om vekst i årslønn på 5,0 og priser på 4,1 prosent

I den kvartalsvise forventningsundersøkelsen til Norges Bank blir ulike grupper i samfunnet spurt om sine forventninger til priser og lønninger, og bedriftsledere om forventninger til lønnsomheten i egen bedrift. Det som omtales som gruppenes forventning er et gjennomsnitt av de enkeltes svar. I prinsippet trenger altså ikke noen i gruppa forvente akkurat det som betraktes som gruppas forventning.

Økonomiekspertenes forventninger til årslønnsveksten i 2024 er 5,0 prosent, ned 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal. Arbeidsgiverorganisasjonene forventer en årslønnsvekst på 4,7 prosent, ned 0,5 prosentpoeng fra forrige kvartal. Arbeidstakerorganisasjonene forventer en gjennomsnittlig årslønnsvekst i inneværende år på 5,4 prosent, opp 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal. Næringslivsledernes forventninger til årslønnsvekst i egen bedrift er 4,7 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Økonomiekspertene venter en reallønnsvekst på 0,9 prosent, og dermed en gjennomsnittlig prisvekst (KPI) i 2024 på 4,1 prosent – det samme som teknisk beregningsutvalgs (TBU) foreløpige prognose. Undersøkelsen ble gjennomført før publiseringen av TBUs anslag.

Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene venter en reallønnsvekst på 0,7-0,8 prosent. Dette innebærer at arbeidstakerorganisasjonene venter en KPI-vekst på 4,7 prosent, mens arbeidsgiverorganisasjonenes forventing er 3,9 prosent. 

Næringslivsledernes forventinger til lønns-, pris- og lønnsomhetsutvikling i egen bedrift er anslag som kanskje kaster mest lys over fremtiden. Nesten halvparten venter at bedriftens salgspriser vil øke like mye neste 12 måneder som i de foregående 12. Knappe 25 prosent venter høyere prisvekst og litt over 25 prosent venter lavere prisvekst. Forventningene til innkjøpsprisene og lønnsomhet viser et kvalitativt liknende bilde. For lønnsomhet i egen bedrift utgjør pessimistene en klart større gruppe enn optimistene, men de som forventer uendret utgjør altså den største gruppen. 

Uendret oljepris, litt svakere krone og klart større fond

Oljeprisen har endret seg lite gjennom uka og var fredag ettermiddag 82 dollar per fat. Krona har i løpet av uka svekket seg marginalt og var fredag 1,1 prosent svakere enn i slutten av 2023. Oljefondet har igjen satt rekorder med nær 16.750 mrd. kroner fredag ettermiddag, noe som er nesten 1000 mrd. kroner mer enn ved nyttår.