Publisert: 18.05.2021
Arbeidsledighet (NAV)
Antall helt arbeidsledige gikk ned med 5.500 personer siste uke (ujustert), og utgjorde tirsdag 3,8 prosent av arbeidsstyrken. Antall delvis ledige økte litt, mens arbeidssøkere på tiltak forble uendret. Utviklingen er ganske lik i alle fylker. Yrkesmessig reduseres ledigheten i alle grupper NAV operer med, men klart mest innen butikk- og salgsarbeid og reiseliv og transport, hvor ledigheten også er høyest.
Antall jobber
I februar var det ifølge SSB 84.000 færre jobber (-2,9 prosent) enn i samme måned i fjor. Antall sysselsatte ikke-bosatte (planlagt opphold under 6 måneder) var bare 65.000 – det klart laveste antallet i de fem årene den har vært beregnet for. Nedgangen i antall jobber besatt av ikke-bosatt fra februar i fjor til februar i år var 19.000 og utgjorde dermed nesten ¼-del av den samlede nedgangen.
Jobber (eller arbeidsforhold) i denne statistikken gjelder både hovedjobber og bijobber, med andre ord både heltids- og deltidsjobber. En person kan dermed ha flere jobber, men hvis de er i samme virksomhet regnes de bare med én gang.
Konsumprisindeksen (KPI)
Den underliggende inflasjonen målt med KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) falt til 2,0 prosent i april, fra 2,7 prosent i de to foregående månedene. Inflasjonsfallet har først og fremst sammenheng med hva som skjedde i fjor, mens sesongjusterte KPI-JAE viser en jevn og lav prisvekst fra februar til mars og videre til april.
Elprisene steg litt fra mars til april, mens de falt i tilsvarende periode i fjor. Dette bidro til at 12-månedersveksten i KPI bare falt marginalt fra 3,1 til 3,0 prosent. Utviklingen kan sies å være rimelig i tråd med den siste prognosen til TBU på 2,8 prosent som årsgjennomsnitt for KPI i 2021. Kronekursen ligger an til å bli sterkere, mens energiprisene ligger an til å bli høyere enn lagt til grunn i TBU-prognosen. De høyere energiprisene gjelder i stor grad el-priser på kort sikt med umiddelbar effekt på KPI, mens sterkere krone vil kunne bidra til at 12-måndersveksten for KPI-JAE faller noe i tiden framover. Resultatet på KPI-veksten på 12-månedersbasis kan da lett bli at den på kort sikt blir høyere enn lagt til grunn av TBU, men lavere i andre halvår.
Nasjonalregnskapet
BNP Fastlands-Norge har falt gjennom årets tre første måneder, etter en nær kontinuerlig økning etter april i fjor. Gjennomsnittsnivået i 1. kvartal var således 1 prosent lavere enn i 4. kvartal i fjor, mens nedgang fra desember til mars var på 2 prosent. Sammenliknet med februar 2020, altså før korona slo inn i norsk økonomi, var BNP Fastlands-Norge i mars i år 3 prosent lavere. Og endelig: Bunnen i april i fjor var nær 10,5 prosent lavere enn februar samme år, og marsnivået nå vel 8 prosent høyere enn denne bunnen.
Det aller meste av det kraftige aktivitetsfallet i de to første månedene av pandemien er altså for lengst reversert, men utviklingen i det siste har gått feil veg. Det er likevel liten tvil om at aktiviteten om ikke lenge vil ta seg kraftig opp. Spørsmålet er hvor fort og hvor kraftig. Jeg er redd for at noen av mine makroøkonomkolleger er litt for optimistiske på det området. Strukturelle endringer i kjølvannet av pandemien og også endringer som har vært i sving i lengre tid, kan komme til å forlenge perioden før normalitet kraftig.
På etterspørselssiden var det flere lyspunkt i mars. Investeringene økte klart, både boligbyggingen, i offentlig forvaltning og ikke minst både i olje og i fastlands-næringene. Også eksporten av tradisjonelle varer økte, mens privat konsum har gått litt ned. Et skår i gleden knyttet til eksport og investeringsutviklingen, er at lagerinvesteringene har falt. Lagerinvesteringenes oppgave i regnskapet er å balansere tilgang og anvendelse. Noe er reelle endringer i lager, men som oftest reflekterer det feil – og ofte dreier det seg om forhold på etterspørselssiden. I dette tilfelle kan det indikere at noen av etterspørselskomponentene er tallfestet for høyt.
RNB
Revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble lagt fram tirsdag. De makroøkonomiske prognosene for 2021 og 2022 avviker ikke veldig mye fra SSBs og Norges Banks siste anslag. Veksten i fastlands-BNP for 2021 er anslått til 3,7 prosent, med en liknende vekst i 2022. Årslønnsveksten anslås til 2,4 prosent, og det pekes eksplisitt på at det er sammensetningseffekter som trekker denne ned fra frontfagsrammen på 2,7 prosent. Konsumprisveksten (KPI) anslås i samsvar med TBU til 2,8 prosent.
Den kommunale deflatoren anslås uforandret fra nasjonalbudsjettet til 2,7 prosent. Det er nok basert på en lønnsvekst i kommunal sektor på 2,7 prosent og en prisvekst på 2,8 prosent (KPI). For meg ser det snaut ut ettersom elektrisitetsprisen ligger an til å øke med i området 40-45 prosent og den teller mer for kommunal sektor enn for husholdningene.
På helt kort sikt traff RNB mars-tallet for fastlands-BNP, som kom dagen etter framleggelsen, meget godt. I følge RNB var fastlands-BNP nær 5 prosent lavere enn det som omtales som en historisk trend. Selv om det er et betydelig lavere negativt konjunkturavvik enn ved bunnen i april i fjor, må det fremdeles betraktes som meget stort. Et åpent spørsmål er også om pandemien har medført at den langsiktige veksten har fått en knekk, og at trendnivået det faktiske BNP-nivået bør ses i forhold til for å avdekke kapasitetsutnyttelsesgraden har skiftet ned.
Oljepengebruken, det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet – SOBU – for 2021 er revidert kraftig opp, og anslås nå å tilsvare 12,3 prosent av trend-BNP. Det er en økning på 0,6 prosentpoeng fra i fjor. I forhold til handlingsregelen er det et klart overforbruk. SOBU utgjør 3,7 prosent av fondet (ved inngangen til 2021) – slik at overforbruket er 0,7 prosentpoeng, eller 75 mrd. kroner. Etter min vurdering et slikt overforbruk i en dyp krise, i seg selv ikke bekymringsfullt. Utgiftene forbundet med tiltakene må imidlertid ses opp mot nytten, negative bieffekter (forsinke omstilling) og hvor enkelt de er å reversere.
Det er neppe tvil om at tiltakene i varierende grad har vært gode, men også at man i en slik situasjon ikke har full oversikt og heller ikke tid til å skaffe den. Og man må knuse egg for å lage omelett, men om det er «de riktige eggene som er knust» er enn annen sak. Mye av pengebruken er eksplisitt av en midlertidig karakter knyttet til pandemien. Den store utfordringen er imidlertid at oljepengebruken i forkant av pandemien var høyere enn ønskelig. I normale tider bør en ha en betydelig sikkerhetsmargin til 3-prosentbanen, samtidig som de økonomiske utfordringene knyttet til aldringen av befolkningen, klima-forverring og vedlikeholdsetterslep vil bli større i tiden framover.
I RNB er det en makroøkonomisk analyse som viser at effektene av budsjettimpulsene på fastlands-BNP har vært svært beskjedne i 2020, men at gevinstene vil komme i år og neste år. Dette bekrefter det nokså opplagte, men som ikke alltid er like opplagt før man får en slik analyse i fanget, at hensikten med mye av støtten til bedriftene er at de raskt skal kunne komme tilbake i full produksjon når pandemiutfordringene ikke lenger begrenser. Mye av den ekstra støtten til permitterte og andre arbeidsledige bidrar også til at privat konsum da vil komme mer opp og stimulere økonomien mer enn det som ellers hadde vært tilfelle. Analysen viser at en ikke bør legge stor vekt på den såkalte «budsjettindikatoren» som viser endringen i oljepengebruk som andel av BNP, som mål på den ekspansive effekten i budsjettet i vurderingen av hvor godt tilpasset budsjettet er den økonomiske situasjonen.
Markeder
Børsene har stort sett falt en del denne uka og verdiene av pensjonsfondet er redusert med rundt 350 mrd. kroner fra toppen for en måned siden. Oljeprisen har svingt noe, men er tilbake til nivået for en uke siden, mens verdien av krona har hold seg nesten helt stabil denne uka.
I RNB er anslagene for verdien av fondet i justert markert opp, slik at de siste observasjonene nå er 300 mrd. kroner lavere enn anslaget ved inngangen til 2021. Oljeprisen nå er 1,5 prosent høyere enn lagt til grunn i RNB for i år og i de neste årene. Hvis den importveide kronekursen holder seg på fredagens nivå ut året vil den bli nær 1,5 prosent sterkere lagt til grunn i RNB, og 6,7 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 2020.
