Uke 47: Høyere produktivitetsvekst

Oppjustert BNP-vekst og høyere produktivitet

Nasjonalregnskapet har fått endelige tall for 2022, og revisjonen har endret bildet av norsk økonomi på enkelte områder. Fastlands-BNP og produktivitetsveksten er justert kraftig opp i 2022. Dette medfører at det som tidligere har sett ut som en bråbrems i produktivitetsutvikling, ikke lenger er det. Investeringene i fastlandsnæringene er betydelig nedjustert De foreløpige tallene viste en meget sterkt vekst i 2022, mens tallene nå viser en svært moderat vekst. Revisjonene i utviklingen gjennom 2023 og første halvår av 2024 er generelt langt mindre enn de for 2022. Produktivitetsveksten fra 1. kvartal 2010 til 4. kvartal 2019, er nå faktisk den samme som fra 4. kvartal 2019 til 3. kvartal i år, 0,9 prosent.  

De reviderte nasjonalregnskapstallene viser fortsatt at det ikke var noen vekst i fastlands-BNP gjennom 2023, men etter det har utviklingen vært nesten konjunkturnøytral.[1]  Månedsvekstratene er revidert opp for mai og juni. Etter kraftig vekst i juli, har aktiviteten i fastlands-økonomien falt litt i august og september. Måned til måned-tallene er nokså volatile, så den underliggende utviklingen avdekkes i større grad ved å se på kvartalstallene. Og de viser god vekst gjennom årets tre første kvartaler på 1,6 prosent som årlig rate. Samme nivå ut året for fastlands-BNP som 3. kvartal eller september vil begge gi en vekst i årsgjennomsnittet på 0,9 prosent. Det er litt høyere enn de siste anslagene til SSB, Norges Bank og i Nasjonalbudsjettet.

I de reviderte nasjonalregnskapstallene er veksten i utførte timeverk i 2022 og 2023 justert ned, noe som har bidratt til den klare bedringen i produktiviteten. Sysselsettingen målt i personer er justert litt ned i 2022, mens veksten er uendret i 2023. Veksten i både personer og timeverk har gradvis gått ned etter hvert som gjeninnhentingen etter pandemien var fullført. Det er likevel fremdeles en klar vekst i sysselsatte personer gjennom årets tre første kvartaler på 0,5 prosent. Timeverkene øker langt mindre og så langt i år har de bare økt med 0,1 prosent. Sysselsettingen har i gjennomsnitt økt med 1,0 prosent fra rett før pandemien til årets 3. kvartal målt som årlig rate. Tilsvarende tall for timeverkene er 0,6 prosent. Forskjellen vet vi fra AKU i stor grad gjenspeiler at sysselsettingen av unge med lave stillingsbrøker har økt markert.      

Etter en meget svak utvikling gjennom 2023 og inn i 2024 tok privat konsum seg markert opp gjennom 2. kvartal. Etter nedgang i juli og august, og økning i september endte det med 0-vekst fra 2. til 3. kvartal. 0-vekst også i 4. kvartal vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 1,1 prosent.

Veksten i offentlig konsum gjennom første halvår er justert markert opp fra sist, og det foreløpige anslaget for 3. kvartal viser ganske høy vekst. Uten videre vekst vil årsgjennomsnittet øke med vel 3,2 prosent. Veksten er klart sterkest for forsvaret, men også for sivilt konsum er veksten høyere for stat enn for kommunesektoren. Offentlige investeringer endrer seg mye fra kvartal til kvartal og sterk vekst i 3. kvartal innebærer at årsgjennomsnittet vil heves med nærmere 5 prosent dersom investeringsnivået holdes uforandret til 4. kvartal.

Etter fall i 1. kvartal har oljeinvesteringene økt kraftig i 2. og 3. kvartal. Oljeinvesteringene økte i 2023 med hele 11 prosent etter tre år med nedgang, og dersom 3. kvartalsnivået holder seg ut året vil veksten i årsgjennomsnittet i år bli nærmere 16 prosent.

Investeringene i fastlandsnæringene svinger mye fra kvartal til kvartal. De økte klart i 4. kvartal i 2023 og i 2. kvartal i år, men falt klart i 1. og 3. kvartal i år. Overhenget fra 3. kvartal er -4,5 prosent, etter tre år med en vekst rundt 3 prosent. Til sammenlikning var gjennomsnittsveksten mellom finanskrisen og pandemien 2,9 prosent, mens den på 2000-tallet fram til pandemien var 3,5 prosent.

Boliginvesteringene har utviklet seg meget svakt gjennom siste to og et halvt år, i gjennomsnitt med en nedgang på 1,6 prosent i måneden. Fallet i boliginvesteringene gjennom 2024 er i gjennomsnitt «bare» 1,3 prosent. Også disse vekstratene svinger en del og jeg vil ikke legge stor vekt på at det i september var en økning på 0,2 prosent (etter en nedgang på over 4 prosent i august….), men det kunne jo hende at det representerer et omslag…... Det virker imidlertid rimelig å tro at bunnen snart vil være nådd når reallønningene øker, boligprisene stiger og det er utsikter til at rentene tross alt vil gå ned om ikke veldig lenge. Overhenget fra september er på nærmere -19 prosent.

Utviklingen i tradisjonell vareeksport er justert opp gjennom første halvår og i 2. kvartal var veksten hele 3,5 prosent. Disse tallene svinger også, og i 3. kvartal var det et fall på 1,4 prosent. Månedstallene viser imidlertid god vekst i august og september og overhenget inn i oktober er på nærmere 3 prosent. Denne eksporten økte med over 5 prosent i 2023, så utviklingen bør ikke innebære noen bekymring for balansen i utenriksøkonomien.

Redusert befolkningsvekst

Befolkningen økte med 13.400 personer eller 0,24 prosent gjennom 3. kvartal og endte med 5.585.000 personer. Økningen gjennom 3. kvartal var klart lavere enn i 3. kvartal i fjor. 12-månedersveksten nå var 51.500 personer eller 0,9 prosent.

Fødselsoverskuddet i 3. kvartal var marginalt større enn i 3. kvartal i fjor, mens nettoinnvandringen var 6.200 lavere. Det var en klar nedgang i innvandringen, mens utvandringen økte litt.

SSB har i befolkningsframskrivingene anslått en befolkningsvekst på rett i underkant av 50.000 personer gjennom 2024. En slik vekst ligger også til grunn for Tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) sitt anslag for merkostnader fra 2024 til 2025 som følge av demografisk utvikling. Hvis tendensene i 3. kvartal fortsetter i 4., vil årsveksten trolig komme ned på 0,8 prosent og altså lavere enn framskrivningene demografiberegningene bygger på. Om det i så fall også vil gjelde merkostnadene knyttet til utviklingen i befolkingens størrelse og sammensetning er ikke opplagt, ettersom kostnadene er svært forskjellig mellom aldersgrupper – som jeg ikke har kvartalstall på.  

Reduserte inflasjonsforventninger

I den kvartalsvise forventningsundersøkelsen til Norges Bank blir ulike grupper i samfunnet blant annet spurt om sine forventninger til priser og lønninger. Alle grupper venter[2] nå en lavere inflasjon om 12 måneder enn for ett kvartal siden.

Litt overraskende ligger forventningene til alle grupper for årslønnsveksten i år lavere enn rammen i frontfagsoppgjøret på 5,2 prosent, og forventningene er stort sett redusert siden sist. Utenom folk i arbeidstakerorganisasjonene, er forventingene til årslønnsveksten i 2025 redusert. Forventingene ligger fra 3,7 prosent i arbeidsgiverorganisasjonene til 4,3 prosent i arbeidstakerorganisasjonene. Økonomiekspertene anslår 4,0 prosent, mens næringslivslederne ligger på 4,2 prosent. Til sammenlikning lå det siste anslaget for årslønnsveksten i 2025 i Norges Bank på 4,3 prosent, mens anslaget i Nasjonalbudsjettet var 4,5 prosent og 4,6 prosent i SSBs konjunkturanalyse.  

Ny uke med litt sterkere krone, økt oljepris og større fond

Krona var importveid ganske stabil gjennom uka og endte marginalt sterkere enn uka før. Så langt i november har krona importveid styrket seg 1,8 prosent, men var fredag 1,0 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2023. Kronekursen sist fredag var marginalt sterkere enn Norges Banks siste anslag for gjennomsnittsnivået i 2025. Oljeprisen har steget jevnt og trutt gjennom siste uke og var fredag kveld 75 dollar per fat, 3 dollar mer enn uka før. Til sammenlikning var gjennomsnittsprisen i fjor 82 dollar. Verdien av oljefondet økte gjennom uka med 150 mrd. kroner til 19.400 mrd. kroner. 

Renteutsiktene

I sin siste pengepolitiske rapport anslo Norges Bank at de ville sette styringsrenta ned tre eller fire ganger á 0,25 prosentpoeng i 2025. Ukas makrotall trekker etter min mening isolert sett renteutsiktene ned. Betydningen av at BNP-utviklingen nå fremstår som bedre, er mindre viktig enn at produktivitetsveksten viser seg å ha vært mye sterkere enn tidligere antatt, at inflasjonsforventningene er trukket ned og at krona har styrket seg. At renta kommer til å bli satt ned virker svært sannsynlig, men hvor mye og når mener jeg fremdeles er svært usikkert. Nøkkelfaktoren er etter min mening kronekursen, så lenge ikke inflasjonen eller arbeidsledigheten gjør store hopp – noe som ikke virker sannsynlig. Hvis krona holder seg relativt stabil eller styrker seg litt framover - har jeg tro på fire kutt neste år.

[1] Altså en vekst nær trendveksten i økonomien, som ofte anslås til 1,75 prosent årlig.

[2] I betydning gjennomsnittet av forventningene til respondentene i den aktuelle gruppen.