Publisert: 09.12.2020

Med fokus på aldersvennlighet kan vi tilrettelegge utemiljø der det er lett å ta seg frem til fots og der det er plass både for aktivitet og ro.

Aldersvennlig utvikling er alltid lokal

Aldersvennlig utvikling av byer og steder kan ta utgangspunkt i spørsmålene «Hvordan sørger vi for at eldre kommer seg ut og rundt?» og «Hvordan sørger vi for at eldre har steder de ønsker å dra, og føler seg velkomne?»

Stedet du oppholder deg til daglig har mest å si for muligheten din til å ha en aktiv hverdag. Derfor starter aldersvennlig utvikling i nabolagene der folk bor, handler, går tur og kan møte hverandre. Med enkle grep kan nærbutikken bli et mer aldersvennlig møtested, og planlegging kan bidra til at funksjoner folk bruker i hverdagen lokaliseres i nærheten av hverandre. Når skole, barnehage, posten, apoteket, biblioteket plasseres i samme området bidrar det til at eldre og yngre møtes naturlig.

Jobb med det dere har

Aldersvennlig utvikling kan starte med å se på det dere har, og spørre de eldre i området hva de setter mest pris på og hva de savner i nærmiljøet sitt og hva som kan bli mer aldersvennlig. Kanskje kan den lokale butikken sette fram noen stoler og la besøkende benytte toalettet? Kanskje mangler det to godt plasserte benker for at flere kan benytte en turvei? Mangler det uformelle møteplasser der folk kan komme som de vil. Kan restarealer i området, kanskje på vei til og fra butikken, utvikles til en ny møte- og aktivitetsplass, med plass til både familier og eldre?

Er det stedet hvor ting skjer i området tilgjengelig for alle, føler alle seg velkomne? Er det lett å komme dit, og kan man møtes tilfeldig i nærheten av der aktivitetene skjer? Savner folk aktiviteter og tilbud, eller er tilbudene egentlig gode, men på steder det er vanskelig å komme til? Noen behov er fysiske endringer, andre er nye aktiviteter.

Nye tiltak kan ses med aldersvennlige briller

I lys av den demografiske utviklingen i Norge, tilsier plan- og bygningslovens formål om en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner at kommunene legger til rette for en aldersvennlig utvikling. Dette er relevant for alle kommunens sektorer og tjenesteområder, og krever en bevisst holdning og ansvar i alle deler av organisasjonen. Samarbeid på tvers, ved å samordne både fysiske byggeprosjekter og tjenestetilbud gjennom et fokus på aldersvennlig utvikling vil ha stor verdi for lokalsamfunnet de neste tiårene.

Gir plasseringen av de nye boligene, den nye skolen eller en ny butikk god aldersvennlig stedsutvikling? Gjør den det enklere for folk i ulike generasjoner å møtes i hverdagen?

I reguleringsbestemmelser kan kommunen stille krav om at det avsettes innendørs areal i blokkbebyggelse som kan brukes til uformelt treffsted. Dette er viktig tiltak som bør sikres for å forebygge isolasjon av eldre.

Bærekraft og tilknytning

Prinsipper

Et aldersvennlig samfunn bygger på prinsippene for et bærekraftig samfunn som er beskrevet i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019-2023), Folkehelsemeldingen – Gode liv i et trygt samfunn (2018-2019) og i FNs bærekraftsmål.

Både lokale sentrum og kommunesentrum bør utvikles slik at man kan nå nødvendige hverdagstjenester til fots og på sykkel. Det bør også være et godt kollektivtilbud og grøntområder og turveier som binder stedet og kommunen sammen.

Eldres behov i fokus for utformingen

Økt alder kan gi fysiske utfordringer og for mange også nedsatt utholdenhet. Stigninger i uteareal og lengde på gangareal kan være årsak til at eldre unngår å ta den lengre turen. Hvis avstanden til butikken er mer enn 500 meter med stor stigning er det en utfordring dersom det ikke er benker underveis, eller hvis benkene er så lave at det er vanskelig å sette seg og reise seg.

For å legge til rette for deltagelse og aktivitet for alle, er det viktig å forstå brukerbehovene og omsette dem til utforming av det fysiske miljøet. Kunnskapen om ulike brukerbehov kan lede til innovative løsninger og bedre arkitektonisk kvalitet slik at omgivelsene blir funksjonelle for alle i et aldersvennlig lokalsamfunn.

Gode, aldersvennlige omgivelser inviterer til sosial kontakt og til å kunne trekke seg tilbake. Man får mulighet for å fungere selvstendig, mestre aktiviteter, ha utfordringer og sosiale relasjoner. Der personer i ulike aldre møtes og deler kunnskap og erfaringer, oppstår muligheter for at de kan være gjensidige ressurser for hverandre.

Foto: Edmund Ulsnæs, Ny Næring AS

Gangsoner er lagt langs husene og butikkene, med lysere farge på gangarealene og annet materiale.

Fotgjengerovergangene er hevet på nivå med gangsonene og prioriterer gående.

Det er separate møbleringssoner.

God belysning gjør at området oppleves trygt og oversiktlig også når det er mørkt.

Kjøresonene er tydelig atskilt.

Meløy kommune oppgraderte Glomfjord sentrum med fokus på universell utforming og aldersvennlige grep. Resultatet er blitt et inkluderende og tilgjengelig område for alle. Området er nå isfritt hele vinteren og dette har resultert i mye mer aktivitet hele året.

Universell utforming

Universell utforming legger til rette for et inkluderende samfunn der alle kan delta og være aktive på likeverdig måte uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Dersom det tas helhetlige grep tidlig i planleggingen kan man legge til grunn universell utforming som inkluderer alle i den samme løsningen.

Universell utforming i et aldersvennlig lokalsamfunn

Aldersvennlige lokale sentrum bør planlegges slik at det er enkelt og intuitivt å ta seg frem. Skolebygg, barnehagebygg, bibliotek, helse-og velferdssenter, forretninger, kafeer og restauranter kan med fordel planlegges i nærhet av hverandre.

Når hovedinngangen til publikumsbygg, virksomheter og boligbygg vender inn mot samme torv blir det lett å orientere seg og finne frem til dit man skal.

Grønne områder

Grønne områder er viktige både for velvære og folkehelse. Slike områder kan være parker, grønne uterom eller nærliggende friluftsområder. Gangveier frem til leke- og rekreasjonsareal inviterer til at man oppsøker dem og oppholder seg der. Fast underlag gjør det lett å trille rullator, ulike rullestoler, sykkel og vogn på gangarealet.

Godt med benker i uterommet innbyr til uformelle møteplasser. Benker kan med fordel plasseres i nærhet av aktivitetsareal. Ved å tilrettelegge for opphold og hvile, stimulerer dette til å se og ta del i aktiviteter også for personer med nedsatt utholdenhet. Det er viktig at man kan sette fra seg rullator og annet ved siden av benken man vil sitte på.

Fremkommelighet

Det er en fordel med korte avstander mellom sentrale mål i lokalsenteret. Benker med 200 meters avstand gir forutsigbarhet for sittemuligheter. Slike tiltak kan gjøre det lettere for eldre å gå lengre turer. Dersom gangveien eller snarveien er bratt, vil det være hensiktsmessig med kompenserende tiltak som håndløper langs de bratte partiene og benker underveis.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Toalett langs veien

Når eldre ferdes ute kan det for mange være viktig å vite at man har rask tilgang til et offentlig toalett med jevne mellomrom. Når det opparbeides offentlige uterom bør det samtidig vurderes om man kan anlegge toalett.

Belysning

For å skape trygghet for opphold utendørs også i den mørke årstiden, er belysning viktig. Her er det et godt grep å analysere godt hvilken belysning som gir best effekt, og å ha en plan for hvordan belysningen i et område skal ordnes hierarkisk. Dette gir også en bedre oversikt over hovedgater og sidegater, og gjør det enklere å finne frem.

Foto: Trondheim kommune, Synlig.no, Øystein Stangeland

Bilde 1, Grønne områder: Gangsti langs en sildrende bekk gir sansestimulering og bidrar til å orientere seg i terrenget. Foto: Trondheim kommune

Bilde 2, Fremkommelighet: Benker med 200 meters avstand gir forutsigbarhet for sittemuligheter. Foto: Synlig.no

Bilde 3, Belysning: For å skape trygghet for opphold utendørs også i den mørke årstiden, er belysning viktig. Foto: Trondheim kommune

Bilde 4, Toalett: Når eldre ferdes ute kan det for mange være viktig å vite at man har rask tilgang til et offentlig toalett med jevne mellomrom. Foto: Øystein Stangeland

En god aldersvennlig møteplass

En aldersvennlig møteplass er et attraktivt rom som inkluderer og inviterer til aktivitet og rekreasjon, til stimulering av ulike sanser og til areal som gjør det attraktivt og møtes mellom generasjoner.

Møteplasser kan være offentlige torg, parker, gaterom, felles uteoppholdsareal i boligområder og innendørs fellesrom i borettslag eller sameier. Noen møteplasser finner vi i tilknytning til nærbutikken. I nærheten av innganger er det gjerne et yrende liv av folk som kommer forbi og kan slå av en prat.

«En aldersvennlig møteplass er et attraktivt rom som inkluderer og inviterer til aktivitet og rekreasjon, til stimulering av ulike sanser og til areal som gjør det attraktivt og møtes mellom generasjoner. »

Aldersvennlige lokalsamfunn skapes ved å satse på helhetlig utvikling av lokalsenter

For å nå målet om at de lokale sentra skal være attraktive for eldre innbyggere er det viktig å ha et aldersvennlig perspektiv når man planlegger overordnet stedsstruktur i kommunen eller regionen, hvilken struktur sentrumskjernen skal ha og hvordan bygg og gaterom skal utformes.

Bygningers plassering og innhold sentreres rundt offentlige utearealer som gjør det enklere, tryggere og mer behagelig for de som går, sykler og bruker kollektiv transport, fremfor tidligere favorisering av privatbilisme.

Ved å planlegge for samlokalisering og sambruk, legger man til rette for at flere møtes på tvers av alder fordi de bruker de samme eller nærliggende arealer samtidig eller til ulike tider. Kommunale bygg kan også planlegges slik at de kan brukes av flere og bli møteplasser i det aldersvennlige lokalsamfunnet.

Foto: Trondheim kommune

Modell 1: Et nærmiljø for fotgjengere som henger sammen og gjør det attraktivt og lett å ferdes til fots mellom de ulike funksjonene.

Modell 2: Fremfor et nærmiljø hvor det er mer attraktivt og lettvint å ferdes med bil.

Foto: Trondheim kommune

Utomhusplan

For å kunne være sikker på at det blir lagt til rette for aldersvennlige uterom eller byområder, kan kommunen be om en utomhusplan i alle større byggesaker. Her kan man også stille krav om universell utforming, om stigningsforhold, adkomst til aktivitets- og rekreasjonsareal, naturlige ledelinjer og fast underlag. Det kan også stilles krav om plassering av benker, enkel og intuitiv adkomst fra hovedvei til hovedinngang samt fremkommelighet og orienterbarhet i utomhusplanen.

Dette er et eksempel på en utomhusplan som legger til rette for en god aldersvennlig møteplass.