Uke 6: Høy boligprisvekst og industriproduksjon

Markert oppsving i boligprisene

Gjennomsnittsprisene for boliger økte 1,4 prosent fra desember i fjor til januar i år. Omslaget til sterkere vekst kom i desember med en økning på 1,0 prosent. Prisene i januar var 7,3 prosent høyere enn i januar i fjor. Etter å ha falt 1,5 prosent gjennom andre halvår 2023, økte boligprisene med 6,4 prosent gjennom 2024. Som årsgjennomsnitt økte boligprisene med 2,9 prosent fra 2023 til 2024.

Nominelt og sesongjustert har prisene aldri vært høyere, men realprisene (boligpris delt på KPI, byggekostnadene eller gjennomsnittlig lønn) er fremdeles klart lavere enn toppen for et par år siden.  Reallønnsvekst og utsikter til rentenedgang og lettelser i utlånsforskriften fra 1. januar bidro til boligprisveksten. Denne utviklingen er nok nødvendig for å få snudd to år med kraftig nedgang i boligbyggingen.

Prisutviklingen fra desember til januar var relativt lik i de største byene utenom Trondheim hvor økningen bare var 0,5 prosent. Øvrige store byer lå på landsgjennomsnittet eller noe høyere. På 12-månedersbasis økte prisene i Bergen og Stavanger med 13-14 prosent, mens de i Trondheim bare økte med litt over 3 prosent. Øvrige store byer lå noe over landsgjennomsnittet.

Kraftig økning i industriproduksjonen gjennom 4. kvartal 2024

Som årsgjennomsnitt økte industriproduksjonen med 3,7 prosent fra 2023 til 2024. Det var unormalt store svingninger gjennom 2024, noe som gjør at en kan lure på om noe har gått galt i sesongjusteringen., Tallene indikerer en klar underliggende vekst gjennom fjoråret, etter en nærmest flat utvikling gjennom 2023. I desember økte industriproduksjonen med hele 3,2 prosent etter en vekst på 1,2 prosent i november. Denne økningen kom imidlertid etter tre måneder med klar nedgang slik at produksjonsnivået i 4. kvartal faktisk var lavere enn i 3. kvartal. Produksjonsnivået i desember var 5,0 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2024, som betyr at overhenget inn i 2025 er tilsvarende (altså hvor mye årsveksten i 2025 vil bli dersom produksjonsnivået forblir uendret fra desember i fjor).

Mens utviklingen i november var ganske lik for den petroleumsrettete industrien (leverandørindustrien) og den øvrige industrien samlet, var den i desember klart sterkest utenom petroleumsindustrien. Utviklingen i desember førte også til at det er den øvrige industrien som har det høyeste overhenget inn i 2025, mens veksten i årsgjennomsnitt for 2024 var klart høyest for petroleumsindustrien. Den øvrige industrien gikk faktisk ned med 0,1 prosent fra 2023 til 2024. Økningen i den øvrige industrien mot slutten av året er svært gledelig ettersom en må regne med at produksjonen i den petroleumsrettede industrien snart vil falle i takt med lavere oljeinvesteringer.

I desember var produksjonen i leverandørindustrien 11,5 prosent høyere enn siste 6 måneder før pandemien, mens den øvrige industrien var 1,0 prosent høyere. Samlet var industriproduksjonen 4,3 prosent høyere.

Økt strømstøtte til husholdningene vil heve realinntektsnivået 

Det har vært inflasjon i politiske planer for strømstøtte til husholdningene, noe som isolert sett peker mot lavere KPI-vekst i år. Fellesnevneren for alle forslag er at staten sannsynligvis må bidra med mer penger direkte og eller redusere egne inntekter. Regjeringens forslag om en fast “Norgespris” som også skal gjelde hytter, er planlagt med start i oktober i år. Ettersom husholdningene bruker mye strøm i 4. kvartal, vil det kunne bety relativt mye for husholdningsøkonomien i 2025, selv om fastprisen bare får virke i tre måneder i 2025. Konsumprisindeksen har konstante vekter gjennom året, men ettersom prisene også pleier være høye i 4. kvartal, vil effekten likevel kunne bli merkbar på KPI-veksten på årsbasis. Dermed vil det normale målet på reallønnsvekst isolert sett trolig øke som følge av endringer i strømstøtten. Om sommeren hvor prisene pleier å være lave vil en binding til Norgesprisen kunne innebære høyere priser enn det de ellers hadde fått. Så selv om ordningen, hvis den blir vedtatt, får virke i hele 2026, er det ikke opplagt at KPI-veksten på årsbasis vil bli lavere i 2026 som følge av ordningen.

Det at mange partier har ulike forslag til støtteordninger, innebærer at det er vanskelig å se for seg at det ikke vil styrke husholdningenes økonomi. I hvilken grad også prisene husholdningene vil stå overfor vil bli lavere er sannsynlig, men mindre opplagt.

Fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er det en svakhet dersom slike ordninger bidrar til økt strømforbruk samlet sett og i perioder med stort press og reduserer insentivene til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i strømsparingstiltak. Det fremstår også som inntektsfordelingsmessig gunstig å begrense volumet av “billig strøm” i det folk med god råd gjerne også har større arealer å varme opp. I en ideell verden vil en ordning hvor folk mottar et gitt beløp uavhengig av faktisk strømforbruk være gunstig.

Det er imidlertid argumenter for at ordninger som den foreslåtte Norgesprisen ikke har så store negative bivirkninger. Tidligere forskning viser at husholdningenes strømforbruk, samlet volum og over døgnet, i liten grad påvirkes av pris. Mot dette kan det imidlertid innvendes at elbillading fremstår som et område hvor en lett kan tilpasse tidspunktet for bruk og at den kraftige økningen i antall elbiler gjør tidligere forskning noe mindre relevant. Norgesprisen som er signalisert betyr også slett ikke at strømmen blir gratis. I et historisk perspektiv er også en pris på 40 øre per kWh relativ høy slik at strømsparing likevel kan være mer lønnsomt nå enn tidligere.

Ros, men mest ris fra finanspolitikkutvalget

Den ny-gamle finansministeren fikk torsdag rapporten fra rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser. Utvalget peker på at en helhetlig budsjettprosess som er transparent for allmennheten, er viktig for at formål som har høyest politisk prioritet, faktisk blir realisert. Regjeringen roses for å ha motstått forslag om å opprette egne fond eller lage egne regnskap utenom handlingsregelen. Oljefondet har økt mye i verdi på kort tid samtidig som Perspektivmeldingen viser økte utfordringer for offentlige finanser framover. Utvalget mener derfor at uttaksprosenten bør tillegges mindre vekt som en kortsiktig styringsindikator og at en justering av handlingsregelen bør utredes.

Et hovedpunkt for utvalget er at mer bør gjøres for å øke sysselsettingsgraden og få ned sykefraværet. Samtidig er det positivt at regjeringen trapper opp bruken av arbeidsmarkedstiltak.

Skattesystemet bør utformes helhetlig basert på faglige prinsipper. Endringer i skattesystemet bør forankres i brede skatteforlik som kan stå seg gjennom skiftende politiske flertall.

Utvalget mener næringsstøtten i for stor grad rettet mot enkeltnæringer, at CO2-kompensasjonsordningen og batterisatsingen bør avvikles, og satsningen på havvind settes på pause. De peker videre på paradokset at næringspolitikken begrunnes med et mål om «å skape arbeidsplasser» samtidig som regjeringen vektlegger knapphet på arbeidskraft som hovedutfordring fremover. De påpeker videre at økt eksport ikke bør være et mål i seg selv.

Små endringer i oljepris og fond, litt sterkere krone

Svingningene i kronas importveide verdi var også denne uka små, og importveid var krona fredag ettermiddag 0,6 prosent sterkere enn fredag i forrige uke. Krona var da 0,9 prosent sterkere enn ved utgangen av 2024 som igjen var 1,1 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2024.

Oljeprisen gikk ned 1 dollar i løpet av uka og var fredag kveld 75 dollar per fat.

Oljefondet har svingt moderat gjennom uka og var fredag kveld 20.200 mrd. kroner. Det er litt mer enn i slutten av forrige uke og 1.700 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025 for inngangen til 2025.