Uke 18: Svak krone gir økt styringsrente

Industriproduksjon

Industriproduksjonen falt litt fra februar til mars. Sammenliknet med rett før pandemien ligger industriproduksjonen nå marginalt lavere. Etter at industriproduksjonen hadde hentet seg inn mot slutten av det første pandemiåret – har produksjonen svingt moderat rundt en ganske stabil trend.

For leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten har det vært en tendens til økende produksjon siste to år, og produksjonen ligger nå marginalt høyere enn rett før pandemien. Produksjonen i øvrig industri har vist nedgang gjennom de to siste årene og her ligger produksjonen nå 1 prosent lavere enn i februar 2020.

Boligprisene stiger

I gjennomsnitt økte boligprisene med 0,7 prosent fra mars til april (sesongjustert) og var 0,5 prosent høyere enn for ett år siden. Sesongjustert var boligprisene i april fremdeles 0,4 prosent lavere enn toppen i august, mens realprisen (boligprisen delt på Konsumprisindeksen) trolig var rundt 6 prosent lavere.

Rentene lite endret i mars

Gjennomsnittlig flytende rente på utestående boliglån falt overraskende med 0,04 prosentpoeng gjennom mars og kom da ned i 4,27 prosent. Rentene på nye boliglån økte derimot med 0,03 prosentpoeng til 4,22 prosent. Innskuddsrenta økte i gjennomsnitt med 0,04 prosentpoeng og kom opp i 1,74 prosent.

Økt styringsrente

Den europeiske sentralbanken satte opp styringsrenta torsdag med 0,25 prosentpoeng til 3,25 prosent. Som ventet gjorde Norges Bank det samme. De signaliserte samtidig at renta mest sannsynlig blir satt ytterligere opp i juni.

I begrunnelsen peker den pengepolitiske komiteen på at veksten i realøkonomien som ventet har avtatt, og at den underliggende inflasjonen også er i tråd med de siste prognosene. Kronekursen er imidlertid klart svakere: Krona var dagen før rentemøtet 4 prosent svakere enn anslaget for 2. kvartal i år.

SSBs levekårsundersøkelse 2022: Få eldre med økonomiske problemer

Intervju-undersøkelsen viser at et stort mindretall har faktiske eller potensielle økonomiske utfordringer. 20,4 prosent av befolkningen over 15 år vil ikke kunne klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner i løpet av en måned uten å måtte ta opp ekstra lån, selge eiendeler eller motta hjelp fra andre. Dette er en liten nedgang fra i fjor og en stor nedgang fra 2019 hvor andelen var 24,4 prosent. Det er klart flest i aldersgruppen 25-44 år, 26,4 prosent, som oppgir egen økonomi som så presset. Slike potensielle utfordringer er klart minst for den eldste gruppen, 67 år og eldre, med bare 9,5 prosent.

I undersøkelsen stilles det en rekke spørsmål som gir ulike bilder av egenopplevd fattigdom. Det mest generelle spørsmålet er om det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. Det er marginal økning fra 6,5 prosent i 2021 til 6,6 prosent i 2022 som mener dette er dekkende for dem. Det er imidlertid en liten nedgang fra 2019 hvor dette gjaldt 7,0 prosent. Situasjonen for de ulike aldersgrupper er helt parallell med om man kan klare en uforutsett utgift. I aldersgruppen 25-44 år er det 8,6 prosent som har problem med å få endene til å møtes, men bare 3,0 prosent av de over 66 år opplever det som en utfordring.

Bare 0,9 prosent oppga i 2022 at de hadde problemer med å betjene boliglån. Gruppene i alder 25-44 å og 45-66 år hadde om lag like stor hyppighet av personer med dette problemet med rundt 1,25 prosent, mens tilnærmet ingen av de over 66 år hadde slike problemer. Her må det spesielt pekes på at datainnsamlingen foregår i første halvår, noe som klart kan påvirke resultatene når boliglånsrentene doblet seg gjennom 2022 og det aller meste av økningen kom i andre halvår.

Langt mer foruroligende er vurderingen av kredittkortgjeld og forbrukslån. 15,4 prosent av befolkningen følte den som tyngende og i gruppen 25-44 år var andelen over 25 prosent. Bortsett fra i 2021 hvor andelene lå enda litt høyere, er dette det klart svakeste resultatet for de elleve årene det finnes tall for. Andelen for de over 66 år er bare 3,3 prosent.  

Fall i oljeprisen, krone-bevegelser og oljefondsrekord

Oljeprisen har falt denne uka og var på det laveste 71 dollar per fat. Mot slutten av uka tok prisen seg opp og fredag ettermiddag var den kommet opp i 76 dollar per fat, men fremdeles litt lavere enn for en uke siden. Krona svekket seg klart onsdag, men styrket seg etter rentemøtet torsdag og er fredag ettermiddag marginalt sterkere enn for en uke siden.

Kronesvekkelse bidro til at oljefondet igjen har satt ny rekord og kommet over 14.900 mrd. kroner. Dette er 2.500 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet. Kronestyrking har bidratt til at verdien har falt i de siste dagene og var med 14.700 mrd. kroner fredag ettermiddag omtrent på samme nivå som for en uke siden.