Publisert: 01.11.2021

Utsikter

Arbeidsledighetssituasjonen viser at norsk økonomi samlet sett er helt ute av krisen. Det er lite uenighet om at privat konsum blir en viktig driver i aktivitetsutviklingen. Dette er en følge av økte fysiske muligheter og lyst til konsum av tjenester, inkludert reiser, og relativt god økonomi i husholdningene samlet sett.

Ukas tall viser at utviklingen med økning i tjenestekonsumet, og dermed privat konsum, er i gang, men spørsmålet er hvor kraftig veksten vil bli. Utviklingen videre i det historisk høye varekonsumet er et av mange usikkerhetsmoment.

Pandemien har slått ulikt ut i folks økonomi. Inntektsendringer slår kraftigst ut i konsumet for de som har en anstrengt økonomi etter utfordringer på arbeidsmarkedet. Høy prisvekst på elektrisitet og bygningsmaterialer, og varsler om økte matvarepriser og renter, vil virke dempende. Økt følelse av usikkerhet, blant annet på bakgrunn av strukturelle endringer i økonomien, vil virke i samme retning.

Et mulig scenario er at konsumet på ganske kort sikt kommer over et bærekraftig nivå som følge av «tvangssparingen» under pandemien, og at konsumet deretter vil stagnere.

Alt ligger til rette for store strukturelle endringer framover. Vi må vente permanente endringer i reisemønstre og møtevirksomhet, effekter av det grønne skifte og raskt endrede teknologiske muligheter. I en situasjon hvor styringsrenta er nær 0, verden fremdeles plages av koronapandemien og det er vanskeligere enn før å skaffe utenlandsk arbeidskraft, kan man ikke snakke om at økonomien er normalisert. 

Når endringene er store, er utviklingen videre vanskeligere enn vanlig å forutse. At økonomien vil ta seg opp videre virker svært sannsynlig. Hvor mye, er derimot usikkert. Aktivitetsutviklingen framover må også ses på bakgrunn av den underliggende veksten i økonomien. En bedring i økonomien/konjunktursituasjonen fordrer en årsvekst på mer enn 1,5-2,0 prosent. Nasjonalbudsjettets anslag på 3,9 prosent i år og 3,8 prosent neste år virker friskt. Men det kan ikke avfeies som uoppnåelig.

Arbeidsledige (NAV)

Antall helt ledige utgjorde ved utgangen av oktober 2,5 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert som de fleste refererte tall), etter en nedgang på 0,1 prosentpoeng i hver av de to siste månedene. Andelen registrerte helt ledige er 0,4 prosentpoeng høyere enn rett før pandemien, men 0,2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i de 15 årene før. 

Bruttoledigheten som inkluderer ledige på tiltak har gått litt mer ned i de siste månedene, og nådde 3,0 prosent i oktober. Antall delvis ledige har falt etter mars, men med et nivå i oktober på 1,5 prosent er nivået 0,4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de 15 årene før korona.

NAVs tall totalt antall arbeidsledige, «arbeidssøkere», har også falt ette mars og utgjorde i oktober 4,5 prosent. Det er 1,0 prosentpoeng høyere enn nivået i februar 2020, og 0,1 prosentpoeng over gjennomsnittet siste 15 år.

Antall helt ledige falt i alle fylker i oktober. Ledigheten var (ujustert) lavest i Troms og Finnmark med 1,6 prosent, men med Nordland, Trøndelag og Innlandet rett bak med 1,7 prosent. Som tidligere er ledigheten høyest i Oslo med 2,8 prosent og med Viken og Vestfold og Telemark på delt annenplass med 2,5 prosent. Øvrige fylker ligger i området 2,0-2,2 prosent. Det ujusterte landsgjennomsnittet var i oktober 2,2 prosent. 

Ledighetsraten for helt ledige etter NAVs klassifisering av yrker ligger fremdeles klart høyest i reiseliv og transport med 4,1 prosent. Industriarbeid, serviceyrker, kontorarbeid, ledere, bygg og anlegg, butikkarbeid og barne- og ungdomsarbeid ligger på de neste plassene, med ledighetsrater i området 3,1-2,4 prosent, og dermed over landsgjennomsnittet. Øvrige yrker ligger klart lavere med ledighetsrater på 0,7-1,8 prosent.      

Arbeidsledige (AKU)

Arbeidsledigheten målt med SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) faller også. Gjennomsnittet for juli til september var 4,0 prosent, ned fra 5,0 prosent tre måneder tidligere. Ledighetsnivået er «nå» 0,5 prosentpoeng høyere enn i 1. kvartal 2020.

I følge AKU har sysselsettingen økt etter 1. kvartal i år, og nivået er «nå» 0,8 prosent høyere enn i 1. kvartal 2020.

Både nivået og utviklingen i ledigheten og sysselsettingen påvirkes av at permitterte regnes som sysselsatt i de tre første månedene av permitteringen. Med store endringer i antall permitterte er AKU-tallene derfor litt vanskelige å tolke.

Varehandelsindeksen

Varehandelsindeksen økte 0,5 prosent i september etter to måneder med kraftig nedgang. September-nivået var 2,2 prosent lavere enn gjennomsnittet så langt i 2021.

Hotellovernattinger

Det var en kraftig økning i antall hotellovernattinger i september. Nivået var likevel 16 prosent lavere enn i september 2019. Veksten var spesielt kraftig for kurs og konferanser, men antall slike overnattinger var fremdeles 12 prosent lavere enn i september 2019. Hotellovernattinger knyttet til ferie og fritid var også 12 prosent lavere enn to år tidligere, mens yrkesovernattinger var 22 prosent lavere. 

Antall overnattinger på campingplasser, vandrehjem og hyttegrender (kommersielle) var i september betydelig høyere enn i september 2019.

Lufttransport

Det var en kraftig økning i antall flypassasjerer i 3. kvartal. Antallet var likevel bare litt over halvparten av nivået i 3. kvartal 2019. Innenlandsreising har kommet lengst i normalisering og antall reisende lå 22 prosent lavere enn for to år siden, mens antall utenlandsreisende lå 76 prosent under.

Gjeldsvekst

I kommunesektoren falt gjeldsveksten på 12-månedersbasis med 1,1 prosentpoeng til 7,0 prosent i september. Nedgangen må ses på bakgrunn av en klar økning i samme måned i fjor, men kan også være starten på en periode med noe lavere gjeldsvekst. Gjeldsveksten er uansett på et relativt høyt nivå.

I husholdningene falt gjeldsveksten på 12-månedersbasis litt til 5,1 prosent i september. Gjeldsveksten er fremdeles litt høyere enn rett før pandemien, men er lav i et historisk perspektiv.

Gjeldsveksten i bedriftene har stort sett økt i snart ett år og i september var veksten 5,1 prosent.

Markeder

Oljeprisen og krona har falt litt denne uka. Oljefondet har lagt på seg knappe 200 mrd. kroner, men er fremdeles 600 mrd. kroner lavere enn Nasjonalbudsjettets anslag for slutten av året.