Uke 28: Inflasjon, nasjonalregnskap og utsiktene framover

KPI

Inflasjon målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) gikk opp med 0,1 prosentpoeng fra mai til 1,4 prosent i juni. Økte priser på importerte konsumvarer og drivstoff trakk opp, mens et kraftig fall i elektrisitetsprisene trakk ned. Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) økte også med 0,1 prosentpoeng til 3,1 prosent.

På grunn av koronasituasjonen var det tilnærmet ingen omsetning av 3,5 prosent av vektgrunnlaget til KPI. Prisutviklingen for disse produktene ble konstruert slik at de i minst mulig grad kan sies å påvirke den «målte» utviklingen. I og med at ikke alle varer og tjenester i praksis er tilgjengelig for folk, svekkes verdien av KPI som relevant i beregning av husholdningenes kjøpekraft.

Juni-tallet innebærer at 12-månedersveksten både i KPI og KPI-JAE ble 0,1 prosentpoeng høyere i årets 2. kvartal enn Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la til grunn når årsveksten i KPI ble anslått til 1,2 prosent. Isolert sett trekker det i retning av at KPI-veksten ligger an til å bli høyere enn anslått. Oljeprisen ser nå også ut til å kunne bli litt høyere enn det TBU la tiI grunn. I motsatt retning trekker imidlertid at utsiktene for elektrisitetsprisene i år har gått ytterligere ned etter at TBUs anslag ble gjort og at kronekursen i dag er litt sterkere enn lagt til grunn.   

Nasjonalregnskap og BNP

BNP Fastlands-Norge økte med 2,4 prosent i mai, men nivået var da hele 8,9 prosent lavere enn i februar. Hvis aktiviteten i fastlandsøkonomien i resten av årets måneder blir som i samme periode i fjor tillagt 2 prosent (anslag på underliggende vekst), vil BNP Fastlands-Norge i 2020 bli om lag som i 2019. Hvis nivået i mai derimot skulle holde seg ut året, vil det bli en nedgang på rundt 6,5 prosent.

De fleste hovedkomponentene på etterspørselssiden økte i mai, og det største vekstbidraget kom fra privat konsum. Unntakene var et fortsatt kraftig fall i tradisjonell vareeksport og en mindre nedgang i petroleumsinvesteringene.

Prognoser for Fastlands-BNP i 2020

Ut fra BNP-tallene for årets fem første måneder, fremstår SSBs, Norges Banks og Finansdepartementets siste vekstprognoser, som er i området -3,5 til -4 prosent for BNP Fastlands-Norge, som ganske realistiske: Det er all grunn til å tro på en fortsatt økning i samlet aktivitetsnivå så lenge neste smittebølge ikke medfører en betydelig nedstengning av økonomien. Samtidig er det ingen grunn til å tro at aktiviteten i løpet av året kommer opp på et så høyt nivå som en tidligere så for seg som en bane med normal kapasitetsutnyttelse. Det siste har blant annet sammenheng med at en må vente et underliggende fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten i lang tid framover, og at etterspørselen fra norske eksportmarkeder samlet sett ikke vil komme opp på tidligere nivåer på lang tid.

Selv om Norge kan sies å bli rammet dobbelt av koronakrisen, ved at vi har effektene fra petroleumsnæringen, er det grunn til å tro at aktivitetsnivået i utlandet likevel vil ta seg langsommere opp enn i Norge. Andre land har ikke den samme handlefriheten i den økonomiske politikken til å stimulere økonomien som vi har.

Det er to viktige forbehold i vurderingen av at et fall i BNP i området -3,5 til -4 prosent er en god prognose. Månedstall fra nasjonalregnskapet er i sin natur nokså usikre. Det er betydelig usikkerhet særlig om det nyeste tallet, også i kvartalstallene. Man mangler månedsindikatorer på en del områder, erfaringene med månedspubliseringer er begrenset og sesongjusteringer blir spesielt usikkert på grunn av de betydelige direkte effektene fra smittevernstiltak og alle andre unormale forhold knyttet til pandemien. I tillegg kommer spørsmålet om det vil bli iverksatt nye strenge smitteverntiltak som følge av en ny bølge smitte før en har fått gode medisiner mot covid-19. Dette henger altså både sammen med om det vil komme en ny smittebølge av en viss størrelse, og hvordan den vil bli møtt. Fordi en nå kan bygge på erfaringer og har mer informasjon om viruset og smittefare, er det grunn til å tro at dette vil få langt mindre effekter på økonomien enn i mars og april. 

Industriproduksjon

Industriproduksjonen var ifølge produksjonsindeksen 3,0 prosent lavere i mai enn i april og 7,5 prosent lavere enn i februar. Fra april i fjor til februar i år var svingningene i den samlede industriproduksjonen meget små, etter gjennomgående å ha økt siden våren 2016. Nivået på industriproduksjonen var likevel i februar, før koronasmitten fikk noen betydning, rundt 6 prosent lavere enn toppen før oljenedturen i 2014/2015.

Fra februar til mai var fallet i industriproduksjon kraftigst i petroleumsrelatert industri, med hele 13 prosent. Fra april til mai var produksjonsfallet spesielt stort i den «tradisjonelle» industrien utenom det som er petroleumsrettet, og vesentlig større enn i den petroleumsrettede delen.

Det er store forskjeller i utviklingen også innen den «tradisjonelle industrien». Fra februar til mai var det vekst i næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustrien (samlet) og trelast- og trevareindustrien. Nedgangen i møbelindustrien og grafisk industri var derimot på linje med utviklingen i den petroleumsrelaterte delen. Nesten alle industrinæringene som i det litt lengre bildet hadde stor nedgang, økte aktiviteten fra april til mai. 

Ulik utvikling mellom industrinæringene kan ha sammenheng med forhold både på tilbuds- og etterspørselssiden. Ulik grad av arbeidsintensitet (relativt store arbeidskraftskostnader sammenliknet med kostnadene knyttet til realkapital) er en faktor på tilbudssiden hvor endringer i smittevernstiltakene vil spille inn. Problemer med verdikjeder og tilgang på kompetent arbeidskraft fra utlandet er andre. På etterspørselssiden kommer momenter som den generelle etterspørselsutviklingen, men også spesielle forhold knyttet til lave oljepriser og lav etterspørsel etter drivstoff. 

Oljepris, valutakurs og fond

Det har vært en ny relativt rolig uke i mange markeder. Kronekursen har svekket seg en del fredag formiddag, men har i uken som har gått beveget seg mellom å være 5 og 7 prosent svakere (importveid) enn ved inngangen til året. Oljeprisen har denne uken beveget seg rundt 42 dollar per fat, mens oljefondet kl 1300 fredag var verdt 10.410, som er litt høyere enn for en uke siden og 150 mrd. kroner over anslaget i RNB for inngangen til neste år.

For de mest interesserte: Litt nærmere om drivkrefter på etterspørselssiden

Konsumet i husholdningene tok seg veldig opp i mai, og lå nær 5 prosent over nivået i april. Men sett i et lengre perspektiv var samlet konsum fortsatt meget lavt; 15 prosent lavere enn i februar. Dette gjelder imidlertid først og fremst tjenestekonsumet, mens varekonsumet faktisk lå 2,5 prosent høyere. Rentenedgangen vil bidra positivt til inntektssituasjonen for alle med gjeld, og alle som ikke er eller blir arbeidsledige eller langtidspermitterte vil kunne oppleve en bedring i økonomien. Privat konsum vil derfor kunne bli den viktigste drivkraften på etterspørselssiden til aktivitetsveksten framover.

Offentlig konsum gikk også klart opp med nær 3 prosent når skoler og barnehager begynte å åpne, men lå i mai fremdeles 5 prosent under nivået i februar. Offentlig konsum vil ta seg videre opp når smittesituasjonen ikke lenger begrenser aktiviteten. Etter hvert vil også stimuleringstiltak kunne komme til å bidra til økt offentlig konsum.

Også investeringene viste litt positive tendenser i mai, men det største vekstbidraget kom fra F-35 kampfly som ga kraftig vekst i offentlige investeringer. Disse vil formodentlig underliggende sett også ta seg opp litt lenger fram i tid som følge av motkonjunkturtiltak. Usikre tall viser også en nokså klar økning i fastlandsbedriftenes investeringer, men investeringene var likevel fremdeles langt lavere enn i februar.

Investeringene i petroleumsvirksomheten var i mai nær uendret fra april, og 4 prosent lavere enn nivået i februar. Et fall i disse investeringene har lenge vært ventet, og det er usikkert om det siste oljeprisfallet og koronasituasjonen har hatt noe særlig betydning så langt. Til tross for endringene i beskatningen av petroleumssektoren, kan en ikke vente noen vekst i disse investeringene framover.

Boliginvesteringene økte i mai og var da noe høyere enn i februar. Boliginvesteringene falt imidlertid kraftig gjennom høsten i fjor og til og med januar i år. I mai var investeringsnivået mer enn 7 prosent lavere enn gjennomsnittet for første halvår 2019.   

Tradisjonell vareeksport hadde heller ikke i mai noen god måned, men falt for tredje måned på rad. Nedgangen var på 4,5 prosent fra april og nær 11 prosent siden februar. Tjenesteeksporten gikk litt opp i mai, men etter en enda kraftigere nedgang i mars og april. Nivået i mai var med det 13 prosent lavere enn nivået i februar. Utenlandsturisme er en viktig faktor for tjenester, og her må en vente en markert økning. Kanskje ikke i juni, men i hvert fall i juli. Til tross for svake utsikter for verdensøkonomien, må en regne med at også utviklingen i tradisjonell norsk eksport vil ta seg opp litt framover i tid. Det imidlertid liten grunn til å tro at den underliggende sett vil komme opp på tidligere nivåer før om ganske lang tid. Etter finanskrisen tok det nesten seks år før tradisjonell vareeksport nådde nivået fra toppen i 2007/2008.