Uke 27: Arbeidsmarked, boligpris, renter og gjeld

NAV-ledighet

Ved utgangen av juni utgjorde de registrerte helt arbeidsledige hos NAV 4,8 prosent av arbeidsstyrken. Det er en nedgang på 1,6 prosentpoeng fra utgangen av mai og hele 5,8 prosentpoeng fra utgangen av mars, men 2,7 prosentpoeng høyere enn samme måned i fjor. Helt ledige som ikke er permittert utgjorde 2,9 prosent av arbeidsstyrken, noe som er 38 prosent mer enn andelen helt ledige i juni i fjor.

Antall delvis ledige faller også. I slutten av mai var 4,4 prosent delvis arbeidsledige, mens arbeidsledige på tiltak utgjorde 0,4 prosent. Sammen med helt ledige utgjorde disse 9,6 prosent av arbeidsstyrken eller 272.400 personer. Geografisk og yrkesmessig er hovedbildet og utviklingstrekkene tilsvarende de foregående ukene.

Arbeidsforhold og lønn

Foreløpige tall for antall arbeidsforhold i mai var 4,2 prosent lavere enn tilsvarende tall for mai i fjor. Permitterte regnes som i et arbeidsforhold i inntil 3 måneder, så dette indikerer et betydelig fall i sysselsettingen i tillegg til de som er permitterte. Gjennomsnittlig utbetalt lønn var i mai 2,4 prosent høyere enn i mai i fjor. Denne økningen kan føres tilbake til overheng - det vil si tarifftillegg i fjor og glidning etter mai i fjor. Det har også vært en økning i overtidsbetalingen, noe som ikke regnes med i årslønnstatistikken som er det sentrale i lønnsforhandlingene. Ifølge SSB har det blitt færre lønnstakere i typiske næringer med relativt lav lønn, noe som bidrar til lønnsglidningen.

Boligpriser og utsiktene for boliginvesteringene

Det var en økning på hele 1,0 prosent i boligprisene i juni og de lå med det 3,5 prosent høyere enn for ett år siden. Så langt i år er det 1,7 prosent færre boliger enn i tilsvarende periode i fjor. Det var imidlertid en kraftig økning i antall salg i juni. Utviklingen må ses i sammenheng med den svært lave renta og at det tross alt er relativt mange husholdninger som har god økonomi. Reallønna vil trolig øke i år, selv om det ikke skulle bli gitt tillegg i det utsatte lønnsoppgjøret til høsten. Dette skulle peke i retning av økt boligbygging, men bortsett fra noe økning i antall igangsettingstillatelser av boligbygg i mai, er det så langt få signaler om økt boligbygging (som benevnes "boliginvesteringer" i nasjonalregnskapet).

Utsiktene for reallønna til neste år er svak. Overhenget inn i neste år blir trolig lavt. En må også regne med at elektrisitetsprisene vil normalisere seg og at den svake krona vil øke prisene på importerte varer mer enn de har gjort til nå slik at konsumprisene vil ta seg kraftig opp. Ettersom aktivitetsnivået neste år trolig også blir lavt og arbeidsledigheten høy, vil det bety en usikker økonomi for mange: Mange vil være redd for å miste jobben og hvis man mister jobben vil det bli vanskelig å finne en ny. Dette er noe av bildet som likevel kan medføre at mange aktører vil være litt forsiktige med å sette i gang større boligprosjekter. Det kan dermed se ut til at det fortsatt bare er husholdningenes konsum og offentlig etterspørsel som vil gi positive impulser til aktivitetsvekst i norsk økonomi framover.

Gjeld

Gjeldsveksten på 12-månedersbasis falt litt i mai for husholdningene, og fortsatte med det en tendens som har vart i tre år. Også for bedriftene (ikke-finansielle foretak) har det vært en tendens til fall i gjeldsveksten i noen år, men den økte litt i mai. Mens det normalt kan være et tegn på en konjunkturbedring, har det nå snarere å gjøre med likviditetsproblemer knyttet til korona-situasjonen. I kommunesektoren har gjeldsveksten siden inngangen til 2019 vært i området 7-8 prosent. Det meget høye nivået fortsatte i mai med 7,5 prosent, noe som riktignok var en liten reduksjon fra måneden før.

Rentene faller

Flytende rente for lån med pant i bolig falt med nær 0,4 prosentpoeng fra april til mai, og kom da ned i 1,97. For nye utlån var den gjennomsnittlige renta 1,88. Lånerentene for bedrifter (ikke-finansielle foretak) har gått ned med 0,9 prosentpoeng fra den lokale toppen i januar til 2,99 prosent i mai. Innskuddsrentene falt noe mindre – for ikke-bundne innskudd for lønnstakere til 0,62 prosent. Tilsvarende renter for bedrifter har falt mye mer og var i mai kommet ned i 0,27 prosent, mens de i februar lå klart høyere enn rentene til lønnstakerne.

Kronekurs, oljepris og oljefond

I de siste tre ukene har markedsbevegelsene vært moderate. Oljeprisen beveger seg rundt 40 dollar per fat, mens den importveide kronekursen har vært rundt 7 prosent svakere enn ved inngangen til 2020. Krona styrket seg de to første dagene i juli slik at den fredag morgen var om lag 6 prosent svakere enn ved inngangen til året. Verdien av oljefondet var da 10.380 mrd. kroner som er 120 mrd. kroner over anslaget i RNB for inngangen til neste år.

Bonus: Folks bankinnskudd og forskjellen mellom median og gjennomsnitt

I gjennomsnitt hadde personer over 15 år nærmere 300.000 kroner som bankinnskudd 31.12.2018. Å si at gjennomsnittsnordmannen har så mye i banken er imidlertid en tvilsom beskrivelse av de faktiske forhold: Medianinnskuddet (like mange med større som mindre innskudd) var nemlig bare 80.000 kroner.