Publisert: 22.01.2025
Der framgår det at det ble utbetalt rundt 19,9 milliarder kroner til erstatninger, reparasjoner og akutte opprettingstiltak etter flom og skred i årene 2011 til 2023, mens det bare ble bevilget rundt 4,4 milliarder kroner til sikring og forebygging mot slike skader i samme periode.
Spriket var særlig stort i 2023 da det ble utbetalt 5,4 milliarder til erstatninger og reparasjonstiltak, først og fremst til gjenoppbygging og oppbygging etter uværet «Hans», mens det ble bevilget i overkant av 400 millioner til sikring og forebygging mot flom og skred.
Tallene for erstatninger/reparasjoner omfatter statlige midler fra NVE over statsbudsjettet, skjønnsmidler fra Kommunal- og distriksdepartementet til reparasjon av naturskader, midler fra Statens naturskadefond (via Landbruksdirektoratet) og midler fra private forsikringsselskaper via Naturskadepoolen. Midlene her omfatter dermed overføringer både til kommunale og private aktører.
Beløpene til sikringsarbeid og forebygging er hentet fra bevilgningene til NVE i kap. 1820 i statsbudsjettet (postene 22, 45, 60 og 72). Mottakernes egenandeler og annen bruk av egne midler er ikke regnet med, verken i oversikten over erstatninger/reparasjoner eller i tallene for sikrings- og forebyggingstiltak. De reelle tallene er derfor høyere for begge kategorier. Blant annet anslo regjeringen i stortingsmeldingen om flom og skred som ble lagt fram i 2024 at de samlede kostnadene etter uværet «Hans» er på i overkant av 7,0 milliarder kroner, da er ikke indirekte kostnader tatt med.
Data naturskade og sikring oppdatert 22.01.25 (2011 – 2023) pdf
Bevilgningene til forebygging må økes
På det årlige konsultasjonsmøtet med Energidepartementet nylig påpekte KS at det nå er et sterkt behov for å trappe opp bevilgningene til flom- og skredforebyggede tiltak, særlig for å beskytte eksisterende bebyggelse.
- Sikring i bebygde områder er spesielt krevende. Dette gjør det nødvendig både med økt samarbeid mellom staten og kommunesektoren og oppgradering av finansieringsordningene for flom- og skredtiltak slik at vi kan gjennomføre sikringstiltak i samsvar med dagens krav og utfordringer, framhevet KS’ representanter
Økonomi og bemanning største barrierer
I møtet med Energidepartementet viste KS også til en egen spørreundersøkelse gjennomført i 2024. Ifølge undersøkelsen vurderer 68 prosent av de deltakende kommunene økonomi og bemanning som de største hindringene for å få gjennomført flere tiltak for klimatilpasning. Manglende statlig samordning og manglende kunnskap om den økonomiske nytten av klimatilpasningstiltak er andre barrierer som trekkes fram.
