Publisert: 15.11.2019

I rapporten belyses følgende problemstillinger:

  1. Hva kjennetegner hovedtrekkene i utviklingen og utfordringene i Distrikts-Norge?
  2. Hvilke perspektiver på regional/lokal næringsutvikling og drivkrefter står sentralt og brukes?
  3. Hvilke begrunnelser er det for nærings- og distriktspolitikk? Hva kjennetegner styringssystemet, aktører og virkemidler på lokalt/regionalt/nasjonalt nivå? Hvilke virkemidler fungerer?
  4. Hvordan kan kommuneregionalt samarbeid styrke distriktskommuners utvikling? Hva hemmer og fremmer slikt samarbeid? Hvilke erfaringer har man fra slike samarbeid?
  5. Hvordan kan næringsutvikling og verdiskaping i distriktene styrkes fremover?
Lenkeblokk Icon Se opptak og presentasjoner fra lansering av rapporten Lenkeblokk Icon Les hele rapporten fra NIBR

Hovedfunn

Kommunalt og regionalt utviklingsarbeid innen næring og bosetting krever langsiktighet og kontinuitet for å gi resultater. Distrikts-Norge trenger derfor større forutsigbarhet og stabilitet i statens bidrag.  I en tid der behovet for å styrke distriktskommuner og -regioners egen utviklingskapasitet er klart økende fremover er dette særlig viktig.

Utsiktene fremover tyder på økte demografiske utfordringer med fraflytting og en fallende andel av befolkningen i arbeidsfør alder som en hovedutfordring. I enkelte områder er det mangel på arbeidskraft og kompetanse, andre steder preges av mangel på arbeid overhode eller nok varierte muligheter eller attraktive nok jobber for bestemte grupper. Dette vil kunne utfordre mål om regional balanse, opprettholdelse av bosetting og økt utnyttelse av verdiskapingspotensialet i distriktene. Utfordringene kan møtes med en mer offensiv nasjonal nærings-, distrikts- og miljøpolitikk i kombinasjon med et mer strategisk utviklingsarbeid i distriktskommuner og regioner. Den økende heterogeniteten i utfordringene impliserer at politikk og utviklingsarbeid for å styrke nærings- og samfunnsutviklingen i distriktene må være mangesidig, differensiert og godt tilpasset ulike situasjoner.

Flere evalueringer og analyser bekrefter at differensiert arbeidsgiveravgift og kommunalt inntektssystem er viktig for å styrke sysselsetting, velferdstjenester og bosetting i distriktene. En desentralisert struktur innenfor landbruk, fiske, oppdrett og utdanning har hatt vesentlig betydning for en desentralisert samfunnsutvikling, til tross for utviklingen på disse politikkfeltene med økt konsentrasjon og sentralisering de senere årene.

Den spesielle satsingen på personrettede virkemidler i tiltakssonen har styrket bosettingen og økt tilgangen på personer med høyere utdanning der. Et slikt virkemiddel kan vurderes for enkelte sårbare distrikter lenger sør.

I rapporten pekes det på verdien av å utvikle et bærekraftig næringsliv, i de ulike dimensjonene av ordet. All næringspolitikk og strategi må bidra til å utvikle langsiktige og robuste næringer som er bærekraftige på lang sikt, både med hensyn til klima og miljø, sosialt og økonomisk. Næringspolitikk og tilrettelegging for næringsutvikling og innovasjon må forholde seg aktivt til dette på en annen måte enn tidligere. Dette vil ikke være ensidig begrensende for næringsutvikling, men vil kunne bidra til økt oppgradering av eksisterende næringer og åpne mange nye muligheter for jobbskaping og næringsutvikling i både by og land. Samtidig stiller dette økte krav til det offentliges kompetanse og involveringer av andre aktører (næringsliv og sivilsamfunn) i politikkutforming og utviklingsarbeid.

Anbefalinger i rapporten

I rapporten foreslås det flere tiltak for å styrke distriktenes egen utviklingskapasitet:

  • Stabil tilgang til nok frie midler for å styrke utviklingskultur og næringskreativitet i mindre distriktskommuner.
  • Nasjonalt utviklingsprogram for småbyer og senterregioner i distriktene: Kunnskapsdeling og kompetanseheving knyttet til samhandling, innovasjon, attraktivitet og bærekraft.
  • Stimuleringstiltak for økt samhandling mellom by-/senter- og omlandskommunene for bedre samordnet planlegging og strategisk utviklingsarbeid for å styrke bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i funksjonelle regioner.

Det pekes også på tiltak for å styrke den enkelte kommunes og fylkeskommunes evne til å utforme og iverksette politikk og tiltak for en bærekraftig næringsutvikling tilpasset lokale og regionale fortrinn og muligheter:

  • Å styrke kommunal og regional kapasitet og kompetanse på næringsutvikling, innovasjon, attraktivitet og bærekraft.
  • Å styrke samhandlingen mellom kommuner/kommuneregioner, fylkeskommuner og virkemiddelapparatet for bedre å utnytte lokale/regionale fortrinn og muligheter for fremtidsrettet bærekraftig næringsutvikling, innovasjon og differensiering.
  • Bedre samordning av det næringsrettede virkemiddel- og utviklingsapparatet i kommuneregioner og fylker.