Publisert: 08.11.2019
Boligprisene i landet som helhet endret seg ikke fra september til oktober (når man justerer for normale sesongvariasjoner). Realboligprisene er med det fremdeles klart lavere enn toppen i 2017. Boligprisutviklingen i oktober forsterker inntrykket av en ganske god balanse i boligmarkedet for landet som helhet og kan betraktes som et argument mot å gjøre store endringer i boliglånsforskriften. Utviklingen i boligprisene trekker ikke i retning av høyere vekst i etterspørselen fra husholdningene. I de fleste prognosene for neste år er det høyere vekst i husholdningenes etterspørsel som demper fallet i BNP-vekst neste år.
Industriproduksjonen gikk opp 0,8 prosent fra august til september, etter en tilsvarende nedgang måneden før. En topp ble nådd i mai og det har vært en svak tendens til nedgang deretter. Produksjonen i 3. kvartal lå således marginalt lavere enn i 2. kvartal. Utviklingen domineres av utviklingen i leverandørvirksomheten til petroleumsnæringen. Øvrig industri, sett under ett, har et mye jevnere forløp, men det har vært en svak tendens til nedgang gjennom inneværende år.
Oljenedturen fra høsten 2014 bidro til en kraftig nedgang i den samlede industriproduksjonen fra slutten av 2014 som gradvis flatet ut sommeren og høsten 2016. Fra slutten av året snudde pilene svakt oppover, som slo om til en nokså kraftig vekst fra sommeren 2018 og fram til mai i år.
Havbruksskatteutvalget kom mandag med sin innstilling. Et flertall vil ha grunnrenteskatt og trolig reduserte inntekter til vertskommunene, mens et mindretall ikke ville ha noen særlig endringer i beskatningen av havbruk.
- Grunnrenteskatt er i prinsippet en meget gunstig skatt sett fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel: Man skattlegger en del av en superprofitt med bakgrunn i en begrenset naturressurs. Også etter at en har betalt deler av superprofitten i skatt – vil slike prosjekter per definisjon – være mer lønnsomme enn «normale prosjekter i normale næringer». Dermed vil bedriftsøkonomiske vurderinger ikke stoppe slike prosjekter som hadde vært lønnsomme uten denne skatten.
- Det er mange grunner til at lokale myndigheter bør ha skatteinntekter fra havbruksaktivitet i eget område: Kompensasjon for ulemper, finansiering av direkte relaterte kostnader og insentiv til å legge til rette for drift og etablering av slik virksomhet. Kommunens inntekter som skal kompensere for ulemper bør ikke være knyttet til lønnsomhet, men til aktiviteten i seg selv – som jo er det som forårsaker ulempene. Det vil i så fall også innebære stabile inntekter for kommunene.
