Uke 6: Lavere konsumprisvekst og økte boligpriser

Underliggende prisvekst fortsetter å gå ned

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) falt 0,2 prosentpoeng i januar til 5,3 prosent. Toppen ble nådd i juni 2023 med 7,0 prosent. Prisveksten er dermed fremdeles klart høyere enn målet Norges Bank skal styre etter på 2,0 prosent. Gjennom siste halvår har den underliggende prisstigningen, sesongjustert som årlig rate, vært på 4,7 prosent, noe som indikerer at den underliggende prisveksten er på veg ned. Men i februar i fjor økte prisene unormalt lite fra januar: Vi må derfor regne med at den underliggende prisveksten på 12-månedersbasis midlertidig kan gå litt opp i februar.

Når KPI-JAE splittes opp etter leverende sektor, var det selv etter en nedgang på 4 prosentpoeng fra desember fortsatt importerte jordbruksvarer som hadde den høyeste prisveksten på 12-månedersbasis med 9,2 prosent. Prisveksten på norskproduserte jordbruksvarer økte 0,9 prosentpoeng fra desember og var i januar 8,3 prosent. Prisveksten for øvrige norske varer gikk litt ned, men med 7,2 prosent lå de klart over gjennomsnittet.

Prisstigningen for tjenester trekker derimot den samlede prisveksten ned. Veksten i husleie gikk ned 0,1 prosentpoeng i januar til 4,5 prosent, mens øvrige tjenester samlet økte med 0,9 prosentpoeng og kom inn på 5,2 prosent.

Samlet sett var energiprisene lavere enn for ett år siden, og de bidro til å trekke veksten i konsumprisindeksen (KPI) på 12-måndersbasis ned med 0,6 prosentpoeng til 4,7 prosent. Elprisene (inkludert nettleie, avgifter og strømstøtte) gikk marginalt opp fra desember til januar og var 3,6 prosent lavere enn i januar 2023. Drivstoffprisen gikk klart ned fra måneden før, mens de gikk opp i tilsvarende periode året før. Dermed gikk 12-månedersveksten ned fra 2,9 prosent i desember til -4,2 prosent i januar. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022.

Boligprisene økte i januar

Gjennomsnittsprisene for boliger økte 0,7 prosent i januar, og økte da for første gang siden mai i fjor. Målt på 12-månedersbasis har boligprisveksten tatt seg opp etter august i fjor, og var i januar 1,4 prosent. Januar-prisene var 1 prosent lavere enn toppen i mai i fjor. Realprisen på boliger, boligpris i forhold til KPI, nådde toppen i starten av 2022. Nedgangen i sesongjustert realpris har vært vel 9 prosent på to år.

Eiendom Norge har endret metodene i boligprisindeksen fra siste publisering - noe som har endret forløpet en del. Veksten i årsgjennomsnittet i fjor er revidert opp fra en liten nedgang – til nå en liten økning på 0,2 prosent.

Av seks store byer, økte boligprisene klart i januar i fire, mens de var nær uendret i Trondheim og Kristiansand. Sammenliknet med prisene i januar i fjor var prisene i Trondheim og Tromsø litt lavere, mens Stavanger lå 5 prosent over. Oslo, Bergen og Stavanger lå 3-4 prosent over, mens gjennomsnittet for Norge var 1,4 prosent.

SSBs lønnsvekst-tall rimelig godt i tråd med rammen

SSB slapp mandag to tall for årslønnsveksten i 2023 for økonomien i alt: Påløpt årslønn med 5,3 prosent og lønnsstatistikkens årslønnsvekst på 5,4 prosent. Frontfagsrammen i 2023, anslaget som NHO gjør i samråd med LO for årslønnsveksten i industrien i NHO-LO-området etter frontfagsoppgjøret, var 5,2 prosent. Foreløpige tall fra Det tekniske beregningsutvalget, TBU, kommer trolig fredag 16. februar og det er TBUs årslønnsveksttall som er «fasiten». Endelige TBU-tall kommer trolig rett før påske.   

Marginal økning i industriproduksjonen i desember – fall som årsgjennomsnitt

Industriproduksjonen svingte gjennom fjoråret rundt en stabil trend. I desember økte produksjonen marginalt med 0,3 prosent og var da 0,2 prosent lavere enn rett før pandemien. Som årsgjennomsnitt var industriproduksjonen i fjor 0,4 prosent lavere enn året før.

Gjennom de tre siste månedene har det vært meget god vekst i den petroleumsrettede industrien, mens den øvrige har endret seg lite. Som årsgjennomsnitt økte produksjonen i petroleumsrettet industri med nær 8 prosent i fjor, mens øvrig industri falt med 4 prosent. Produksjonsnivået i petroleumsrettet industri var vel 5 prosent høyere enn rett før pandemien, mens den for øvrig industri var nær 3 prosent lavere.

Finanspolitisk råd med ros og ris

Rådgivende utvalg for finanspolitikken er gjenoppnevnt siden forrige rapport, med nye medlemmer og de har fått ny leder; Ragnar Torvik har erstattet Steinar Holden.

Her er noen konklusjoner:
Utvalget mente at budsjettpolitikken for 2024 var godt tilpasset konjunktursituasjonen og utsiktene framover, men mener at langsiktige konsekvenser av løpende politikk bør tillegges større vekt. Det gjelder både vurderingene av skattepolitikken og den langsiktige bærekraften i offentlige budsjetter.

Utvalget peker på at offentlige utgifter tilsvarer en høyere andel av Fastlands-Norges BNP enn tilsvarende i andre land og at andelen er økt over tid. Skatt som andel av BNP er derimot ganske stabil, men på et høyt nivå. Utvalgslederen poengterte ved overleveringen at dette i seg selv ikke var kritikkverdig, men effekten av politiske valg som utvalget ikke skulle blande seg opp i. Men utvalget etterlyser mer analyse på området: Gevinster versus kostnader knyttet til hovedtrekk ved pengebruk og avveininger mot skatter. «De siste» budsjettkronene brukt på offentlige utgifter vil alltid bli finansiert av vridende skatter; altså skatter med en samfunnsøkonomisk kostnad som er større enn beløpet. Måten disse pengene blir brukt må dermed også gi en samfunnsøkonomisk gevinst som er minst tilsvarende større for å kunne forsvares.  

Utvalget peker på interessante aspekt ved den økte offentlige pengebruken. Den har i liten grad gått til en uproporsjonal økning i offentlig sysselsetting, men til kjøp av varer og tjenester som blant annet har gått til store infrastrukturinvesteringer. I tillegg har det vært stor økning i overføringene til husholdninger og næringsliv.

Utvalget var meget bestemt om at det må skilles klarere mellom klima-, nærings- og energipolitikk. Samrøre her gir dårlig klimaeffekt og lavere verdiskaping. Det samme gjelder CO2 kompensasjonsordningen, som også er meget kostbar og bør avvikles. Utvalget peker på at den i Norge er rausere enn i andre land og at Sverige og Danmark har ikke denne støtteordningen.

Utvalget pekte også på at økt eksport ikke kan være noe må i seg selv. I den grad det brukes virkemidler for å oppnå irrelevante mål blir konsekvensen at norsk velferd, og trolig verdiskaping, blir lavere enn det det ellers kunne ha vært.    

Utvalget har tidligere også uttalt seg i retning av at handlingsregelen burde justeres og peker nå på at det er behov for en utredning. Dette behovet er blant annet knyttet til risikoen for et vedvarende kraftig fall i fondsverdien, og hvordan regelen kan justeres eventuelt hvordan en ny regel kan ta hensyn til det.  

Her ligger rapporten: https://www.regjeringen.no/contentassets/e431dda76513479fa4b921854d4a5b07/uttalelse_2024.pdf

Økt oljepris, om lag uendret krone og fond

Oljeprisen har økt 5 dollar gjennom uka, etter et tilsvarende fall igjennom uka før. Prisen fredag ettermiddag var 82 dollar per fat. Importveid er krona om lag like sterk som for en uke siden. Oljefondet var fredag ettermiddag litt lavere enn for uke siden med 16.500 mrd. kroner.