Høringssvar om Stortingsmelding 30 "En innovativ offentlig sektor"

Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor er et viktig dokument.

Utfordringsbildet stemmer – tiltakene mangler

Meldingens største svakhet er at regjeringen ikke svarer med tiltak og virkemidler i en skala som setter offentlig sektor og særlig kommunal sektor i en bedre posisjon til å møte samfunnsutfordringene fremover. Kommunesektoren er innovativ – 3 av 4 kommunale virksomheter har gjennomført innovasjoner de siste 2 år, men det er likevel behov for nye og flere virkemidler, risikoavlastning og insentiver som i større grad kan bidra til et taktskifte i omstillingene. Fellesskapets investering for å fremme nye løsninger i offentlig sektor på mer systematisk vis må styrkes betydelig fra dagens nivå. Til sammenlikning investerer fellesskapet i et vanlig år mer enn 12 mrd. for innovasjon og virksomhetsutvikling i næringslivet (Damvad 2015)1.

Lokalt handlingsrom er nødvendig for ny praksis

For å skape rom for innovasjon har regjeringen mål om å redusere statlig detaljstyring og desentralisere mer makt og myndighet til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Det er bra! De gode intensjonene om å gi offentlige aktører handlingsrom for innovasjon må følges opp gjennom færre normer, reguleringer og rettighetsfestinger som låser inne gårsdagens måte å jobbe på, og forhindrer muligheter for gevinstrealisering i praksis.

Kunnskap om hva som virker – forskningsfinansiering og strukturelle grep

Det er positivt at forskningens rolle for å fremme innovasjon i offentlig sektor løftes fram, og at regjeringen ønsker en opptrapping av bevilgningene. Et hovedtema må være å skape tettere sammenheng mellom forskning- og innovasjonspolitikken i offentlig sektor. Dette synet ligger også til grunn for Forskningsrådets nye strategi. Intensjonene er ikke fulgt opp i statsbudsjettet for 2021. Søknadsmengden til Forskningsrådets programmer for offentlig innovasjon viser at interessen langt overstiger evnen til finansiering. For kommunal sektor er det viktig at vi får et forskningsløft i, med og for kommunal sektor. Kunnskap om hva som virker hvor, er avgjørende for god bruk av ressursene, for å prioritere de riktige tiltakene og skalere det som virker best. Meldingen oppfordrer til økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og kommuner, men også her ser vi få konkreter. Dagens kunnskapsproduksjon er i for liten grad kommunerelevant, og har for lite fokus på effekter og implementeringen av ny kunnskap og er for fragmentert og tilfeldig. I tillegg trengs det stimulering til mer strukturelle grep for å styrke kommunal sektors bestillerposisjon overfor forskningsmiljøene. Det vises her til grep som eksempelvis anbefalingene fra det tidligere Helse Omsorg 21-rådet om etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan innen helse for samordning av behov og koordinering av innsatsen.

Innkjøpsmakt gir innovasjon - forsterk eksisterende ordninger

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 560 milliarder kroner årlig. Bruken av disse pengene har betydning for hvor grønn, digital og innovativ offentlig sektor blir. Innovative anskaffelser og samarbeid mellom offentlig og privat sektor er derfor en viktig del av arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. I stortingsmeldingen lanseres et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOFF. KS er glad for initiativet for å styrke gründeres møte med det offentlige, men mener at dette bør operasjonaliseres på en annen måte enn å legge en vesentlig del av det virksomhetsnære arbeidet – også innrettet mot kommunal sektor – som nye oppgaver til statlige direktorat.
KS har tidligere foreslått at programmet burde organiseres som en videreutvikling av ansvarsområdene for Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP), som gjennom et frittstående og uavhengig partnerskap mellom kjøper og selgersiden (KS og NHO) og virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Digitaliseringsdirektoratet). Programmet har vist seg som en unik og effektiv innovasjonsmotor både for næringsliv og offentlig sektor. Gode eksempler der LUP har spilt avgjørende roller er prosjektene for utslippsfrie byggeplasser, velferdsteknologi og satsingen på elferger og utslippsfrie hurtigbåter. Programmets arbeid kunne med fordel utvides til også vektlegge oppstartsselskaper som målgruppe, og gis en sterkere rolle enn det som nå beskrives. Det vises til notat oversendt fra KS til Kommunalkomiteen vedrørende Prop. 1 S (2020–2021) der KS foreslår en omfordeling av midlene i satsingsforslaget fra direktoratene til styrking av LUPs rolle i satsingen.

Offensiv ordning for eksperimentering gir nye løsninger

I meldingen åpnes det for at offentlig sektor skal bruke forsøk og utprøving mer systematisk for å utvikle og ta i bruk innovative løsninger. Dette er et viktig oppspill, men tydelig politikk og vilje til å prøve dette ut i stort må utvikles. For å øke innovasjonstakten mener KS det er viktig å etablere en velorganisert ordning for eksperimentering i offentlig sektor. Målet med en slik ordning er mer innovasjon, mer sammenheng i tjenestene, bedre kvalitet og økt effektivitet. En slik ordning innebærer systematiske forsøk der offentlig sektor gis frihet fra regler, lover og dokumentasjonskrav. Tilrettelegging for økt forsøksvirksomhet er likevel i mindre grad et juridisk anliggende. Det handler mer om politisk legitimitet og oppmerksomhet, organisering, faglig støtte og risikoreduksjon, systematikk og evaluering, noe som igjen skaper grunnlag for spredning av det som virker.

De danske frikommuneforsøkene, som nå har gått sammenhengende siden 2012 i ulike generasjoner, kan tjene som referanse og inspirasjon til utforming av en norsk ordning. Statsminister Mette Fredriksen lanserte nettopp 3. generasjons frikommuneforsøk i Danmark2, der regjeringen og danske KL – KS søsterorganisasjon- samarbeider. KS ønsker å samarbeide med staten for å utforme og etablere en slik satsing.

Stat og kommune må innovere sammen

Meldingen adresserer bare i liten grad de utfordringene kommunesektoren har med å finne nye løsninger i samarbeid med en fagsektorisert stat. Innbyggere trenger helhetlige tjenester på tvers av sektorgrenser. For kommuner og fylkeskommuner er det viktig at staten også ønsker innovasjon i staten, for eksempel ved å gi det regionale statsapparatet frihet til å gå inn i nye samarbeid. KS mener styringsdialogen bør utnyttes strategisk for å fremme innovasjon i staten.

Samarbeid med KS

KS ønsker å styrke og videreutvikle samarbeidet med staten om innovasjon og realisering av bærekraftsmålene, og har invitert regjeringen med på en strategisk samarbeidsavtale om dette.

KS har etter initiativ fra medlemmene etablert «Partnerskap for radikal innovasjon», en satsning som adresserer kritisk viktige samfunnsutfordringer som ungt utenforskap og den demografiske utvikling gjennom konkrete løsninger. Formålet med programmet “Partnerskap for radikal innovasjon” er å få til radikalt innovasjonsarbeid med utgangspunkt i kommunesektorens behov. I dette ligger et systemrettet innovasjonsarbeid som er for stort for den enkelte kommune, og som krever samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Partnerskapet skal jobbe med å realisere konkrete innovasjonsprosjekter med utgangspunkt i rotårsakene til samfunnsutfordringene. Dette skal skje i samarbeid med KS´ medlemmer og andre sentrale parter, som statlige aktører, forskningsmiljøer, privat næringsliv og frivillig sektor.

For kommunesektoren er det spesielt viktig at staten blir en strategisk samarbeidspartner for innovasjons-arbeidet, med særlig vekt på «Partnerskap for radikal innovasjon» og realisering av FNs bærekraftsmål.