Uke 51: Økt igangsetting, trendskift for næringsbygg?

Små endringer i NAV-ledigheten

Antall helt arbeidsledige har steget sakte, men sikkert i snart to og et halvt år. Økningen er klart avtakende. Det var 15.000 personer eller vel 30 prosent flere ledige i desember enn i juli 2022. Fra november til desember gikk antall helt ledige faktisk ned, men bare med 90 personer. Fra desember i fjor til desember i år økte antall helt ledige med 5.300 personer eller 9,4 prosent.

Målt som andel av arbeidsstyrken har ledigheten vært uendret i de fire siste månedene på 2,1 prosent. Årsgjennomsnittet er 2,0 prosent mot 1,8 prosent i fjor. Andelen helt ledige i november var 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien.

Bruttoarbeidsledigheten som også inkluderer arbeidsledige på tiltak, har i gjennomsnitt steget med 700 personer i måneden gjennom 2024. I desember var økningen 400. I vinterhalvåret 2022/23 var denne ledigheten nede i 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Siden har dette målet på ledighet økt en del og utgjorde i andre halvår 2024 2,6 prosent av arbeidsstyrken. I 2023 var årsgjennomsnittet 2,2 prosent, mens det var 2,5 prosent i 2024. Gjennomsnittlig bruttoledighet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 3,3 prosent.

Antall delvis ledige har endret seg svært lite siste to og ett halvt år. De delvis ledige har utgjort 0,7-0,8 prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Forskjellene i utviklingen i antall helt arbeidsledige mellom fylkene er gjennomgående liten. Ledigheten falt langs kysten fra Vestland og nordover utenom Nordland. I Oslo og Østfold var det også en liten reduksjon, mens ledigheten økte litt de øvrige fylkene. Som andel av arbeidsstyrken lå arbeidsledigheten i Østfold høyest, 0,7 prosentpoeng over gjennomsnittet. Også Finnmark, Telemark, Oslo og Vestfold lå minst 0,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Den klart laveste ledigheten er i Troms, som ligger 0,8 prosent under landsgjennomsnittet. Og det er ingen andre fylker som ligger mer enn 0,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

Tilgangen på ledige stillinger gikk marginalt opp fra november til desember, men det har vært en tendens til fall gjennom 2024. Årsgjennomsnittet i 2024 var 5 prosent høyere enn i 2023. 

Langt lavere igangsetting av boliger i 2024 enn under finanskrisen

Det har vært en klar tendens til fall i igangsettingen av boliger siden juni 2022. 5 prosents økning i november endrer lite på tendensen, selv om man også denne gang kan håpe på at det representerer et omslag til vekst. Igangsettingen i november var 11 prosent lavere enn gjennomsnittet hittil i år og 25 prosent lavere enn gjennomsnitt i fjor.

Igangsettingen av boligbygg i 2023 målt i m2 var 3 prosent lavere enn bunnåret 2009 – selveste finanskriseåret. I år ligger igangsettingen an til å bli mellom 15 og 20 prosent lavere enn i 2009 og dermed det klart laveste så langt på 2000-tallet.

Omslag til økt igangsetting av næringsbygg befestet

Igangsetting av bygg utenom boliger har stort sett falt nesten like lenge som for boliger, men har økt klart gjennom de tre siste månedene. Igangsettingen var i november 33 prosent høyere enn i august og 6 prosent høyere enn gjennomsnittet så langt i 2024. Igangsettingen i 2024 vil likevel trolig bli om lag 10 prosent lavere enn i fjor, og dermed det klart laveste på tjue år.  

Lavere gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten (innenlandsk) i kommunesektoren på 12-månedersbasis har ligget mellom knappe 8 til 10 prosent i de siste 12-måneder. I november kom veksten ned i 7,6 prosent, det laveste i denne perioden. Gjeldsveksten i kommunesektoren nådde en bunn i august 2022 med 3,6 prosent. 

Sesongjusterte tall viser at det var en jevnt høy vekst gjennom første halvår i 2024, på 9,1 prosent regnet som årlig rate. Så langt i andre halvår har veksten gått klart ned og i de fem siste månedene har veksten vært 6,5 prosent regnet som årlig rate. I november var gjeldsveksten kommet ned i 3,3 prosent regnet fra foregående måned og som årlig rate.  

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld har økt gradvis fra 3,0 prosent i mars og april til 3,9 prosent november. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsøkningen fra måned til måned tok seg markert opp fra et bunnivå i starten av året. Gjennom de seks siste månedene har veksten vært svært stabil på rundt 4,2 posent som årlig rate. Dette er et positivt tegn med tanke på det forventede oppsvinget i etterspørselen fra husholdningene.

For bedriftene gikk gjeldsveksten ned fra en topp på 8,2 prosent i februar 2023 til 1,4 prosent i mai i år. Gjeldsveksten på 12-månedersbasis har deretter holdt seg meget stabil på 2,3-2,4 prosent, men gikk ned i 1,9 prosent i november. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten var 3,0 prosent gjennom siste seks måneder regnet som årlig rate, men gjelda falt litt i november. November-tallet var dermed ikke noe bekreftende tegn på oppsving i bedriftsinvesteringene. 

Uendret styringsrente - litt høyere rentebane

Som ventet holdt Norges Bank styringsrenta uendret på 4,5 prosent. Rentebanen, deres anslag for utviklingen av styringsrenta framover, ble justert litt opp fra analysen i september. Det ligger an til 3 rentenedsettelser gjennom 2025, den første i mars. Rentebanen indikerer tre nye kutt gjennom 2026 og at styringsrenta da kommer ned i 3,0 prosent, som den trolig vil ligge på gjennom hele 2027. I den forrige rentebanen var det et rentekutt i 2027 som nå er borte.

Som årsgjennomsnitt viser rentebanen en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra 2024 til 2025, til 4,1 prosent. Årsgjennomsnittet de neste årene er 3,4 prosent i 2026 og 3,0 prosent i 2027.

Høyere aktivitet og lavere inflasjon i prognosene fra Norges Bank

Norges Bank venter at aktiviteten i norsk økonomi (BNP Fastlands-Norge) vil ta seg opp gjennom 2025. Og vekstanslaget er justert klart opp for 2025, og avviker med det mindre fra andre prognosemakere selv om de fremdeles ligger litt lavere. Konsistent med BNP-anslaget regner banken nå med litt høyrere sysselsetting og ett «knepp» lavere arbeidsledighet enn sist, som holder seg på «dagens» nivå i 2025. Hovedbildet kan beskrives som nær uendret fra sist.

Drivkreftene i produksjonsoppsvinget avviker lite fra andre prognosemakere. Det ventes et klart oppsving i privat konsum og omslag til vekst i boliginvesteringer og foretaksinvesteringer på fastlandet. Offentlig etterspørsel, eksporten og oljeinvesteringene ventes å øke noe mer enn den underliggende veksten i økonomien som årsgjennomsnitt i 2025.

Anslagene for lønns- og prisvekst i 2025 er på nytt justert ned. KPI-veksten for 2025 er justert ned med hele 0,6 prosent poeng til 2,6 prosent, mens den underliggende prisveksten (KPI-JAE) er justert ned med 0,3 prosent til 2,7 prosent. Lønnsveksten i 2025 er bare justert ned med 0,1 prosent til 4,2 prosent. Banken har regnet ut at terminprisene på kraft for 2025 per 13. desember var 39 øre per kWh i nord og 53 øre i syd. Begge innebærer en nedgang på 6 øre fra 2024. Denne nedgangen sammen med anslag om litt lavere oljepriser, bidrar til at banken venter at KPI-veksten blir litt lavere enn veksten i KPI-JAE.

Norges Bank venter at boligprisene vil øke kraftig i årene som kommer, slik at årsgjennomsnittet i 2027 er 23 prosent høyere enn i 2024.

Prognoser fra NHO

Konjunkturbildet NHO streker opp i sin nye konjunkturrapport avviker svært lite fra det SSB la fram i forrige uke og Norges Bank i slutten av uka. Det er en stor forskjell mellom NHO og SSB på den ene siden og Norges Bank på den andre, og det er veksten i fastlands-BNP i årene 2025-27. Norges Bank tror på en vesentlig svakere vekst i alle år. Forskjellen gjenfinnes imidlertid i liten grad i sysselsetting og arbeidsledighet. Det innebærer at det også må være forskjeller vurderingen av produktivitetsutvikling og/eller gjennomsnittlig arbeidstid.

Alle venter et klart oppsving i produksjonen gjennom 2025, men et langt svakere oppsving i sysselsettingen og at arbeidsledigheten fortsetter på dagens nivå i de neste årene. Drivkreftene i utviklingen er også de samme.

NHO venter at KPI-veksten i 2025 blir 2,6 prosent. De kommer ikke med eksplisitte prognoser for lønnsveksten, men venter åpenbart på en positiv reallønnsvekst neste år. Anslagene deres for boligprisveksten er på linje med Norges Bank, og langt høyere enn SSB. NHO venter at prisene vil stige med nærmere 20 prosent de neste tre årene. NHO legger til grunn at Norges Bank senker styringsrenta tre ganger i løpet av 2025, og ytterligere to ganger i 2026 og én i 2027. Rentene ender dermed samme sted som hos SSB og Norges Bank i 2027, men utviklingen er vesentlig tregere enn SSB og litt tregere enn Norges Bank. 

Utenlandske styringsrenter

Sentralbanken i USA, FED, satte renten ned 0,25 prosentpoeng til et intervall på 4,25-4,5 prosent. FED har satt renten ned med til sammen 1,0 prosentpoeng i løpet av andre halvår i 2024, men er likevel ikke noe særlig lavere enn den norske. FED fremstod som mer haukete enn forventet, og signaliserte en langsommere nedgang framover enn tidligere forventet.

Sveriges Riksbank satte renta ned med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent. De har med det satt renta ned med 1,5 prosentpoeng i løpet av 2024.

Den britiske sentralbanken holdt styringsrenta uendret, men er etter to rentenedsettelser tidligere i år likevel så høy som 4,75 prosent.

Den Europeiske Sentralbanken, ESB, hadde ikke rentemøte denne uka. De har i løpet av 2024 senket renta med 0,75 prosentpoeng og ligger nå på 3,25 prosent.

Svakere krone, lavere oljepris og fond

Krona svekket seg (importveid) med 2 prosent gjennom uka, og var fredag 3,6 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2023. Oljeprisen falt fra 74 dollar per fat i slutten av forrige uke til 73 dollar denne. Verdien av oljefondet har falt 100 mrd. kroner gjennom uka og var fredag ettermiddag 19.750 mrd. kroner. Det er likevel 1.250 mrd. kroner mer enn anslaget i nasjonalbudsjettet for inngangen til 2025.