Arbeidsledighet (NAV)

Arbeidsledigheten falt ytterligere siste uke. Antall helt ledige som andel av arbeidsstyrken var tirsdag 3,1 prosent (ujustert), ned 0,1 prosentpoeng. Antall delvis ledige gikk marginalt ned, mens det ikke var noen endring i arbeidssøkere på tiltak. Nedgangen i ledighet var klaret sterkest i Oslo, mens det var ubetydelige endringer i Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal og i Agder. 

Nasjonalregnskap for april

BNP Fastlands-Norge steg 0,3 prosent i april, etter en nedgang på 1,9 prosent i løpet av årets tre første måneder. Aktivitetsveksten må knyttes opp mot økter investeringer av de fleste hovedkategorier. Moderat vekst i boliger og fastlandsnæringer, men kraftig vekst innen petroleumsutvinning og i offentlig forvaltning. Det var også noe vekst i offentlig konsum. Privat konsum overrasket negativt med en moderat nedgang, mens tradisjonell eksport gikk nokså klart ned. Det er grunn til å ta næringsinvesteringstallene med en klype salt, men større grunn til å feste lit til utviklingen i fastlands-BNP.

Konsumprisindeksen (KPI)

Inflasjonen gikk markert ned i mai. 12-månedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) gikk ned fra 2,0 til 1,5 prosent. Prisutviklingen for importerte varer og tjenester utenom husleie trakk ned, mens husleien og norskproduserte jordbruksvarer trakk opp. 12-månedersveksten for øvrige norskproduserte varer endret seg lite.

Elektrisitetsprisene gikk litt opp i mai, og var med det nesten 55 prosent høyere enn i mai i fjor. Også drivstoffprisene var klart høyere enn for ett år siden. KPI i alt steg dermed betydelig mer enn KPI-JAE, og endte på 2,7 prosent, ned fra 3,0 prosent i april.

Mai-indeksen var nok lavere enn mange hadde sett for seg og kan peke i retning av at prisprognosen fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene på 2,8 prosent er god, men at veksten i gjennomsnittlig KPI kanskje kan bli enda litt lavere til tross for utsikter til større økning i kraftprisene enn det utvalget la til grunn i slutten av mars. Krona ligger imidlertid an til å bli noe sterkere enn det prisprognosen var basert på. 

Industriproduksjon

Industriproduksjonen gikk ned nær 2 prosent i april, og er med det igjen litt lavere enn nivået i februar 2020 etter å ha vært over i tre måneder på rad. Petroleumsrettet industri har gått ned 6 prosent i løpet av siste to måneder og ligger med det nær 12 prosent lavere enn februar i fjor. Øvrig industri samlet har stort sett gått gradvis opp gjennom de siste 11 måneder, men gikk ubetydelig ned fra mars til april. Produksjonsnivået lå da 5 prosent høyere enn i februar i fjor.

Fram til mars, som er siste observasjon for euroområdet, var utviklingen der litt svakere enn i Norge dersom en ser på hele perioden fra februar 2020 til mars 2021. Den store forskjellen er imidlertid at nedgangen i mars og april i fjor var fire ganger større i euroområdet enn i Norge, og gjeninnhentingen de påfølgende tre måneder tilsvarende større.

Byggekostnader for boliger

SSBs byggekostnadsindeks har steget kraftig i den senere tid, og i mai var de samlede byggekostnadene 5,8 prosent høyere enn mai i fjor. Etter at 12-månedersveksten i byggekostnadene har svingt mellom 2 og 4 prosent de siste 10 årene og siden sommeren 2019 ligget klart under 3 prosent, har prisveksten tatt seg kraftig opp gjennom årets fem første måneder.

Det er materialkostnadene som styrer utviklingen. 12-månedersveksten for arbeidskraftskostnadene oppgis i mai til 2,1 prosent, og de har ligget mellom 1,6 og 2,8 prosent siste halvannet år. 12-månedersveksten for materialkostnadene har derimot økt gradvis fra et bunnivå på 1,9 prosent i mars 2020 til 9,5 prosent i mai i år.

Det er spesielt trelast som har økt i pris i det siste, og 12-månedersveksten har økt fra 2,7 prosent i desember 2020, via 7,7 prosent i mars til 28,5 prosent i mai. Men også andre materialer har kommet høyt opp i prisvekst. For eksempel er 12-månedersvekst for konstruksjonsstål 12,0 prosent og betong 6,0 prosent. Men ikke alt stiger, og betongelementer har faktisk gått litt ned i pris.

Den kraftige økningen i byggekostnader kan innebære at omfanget at boliginvesteringer samt investeringer i næringsbygg reduseres og vil isolert sett bidra til økte kostnader i kommunesektoren og dermed isolert sett redusere realinntektene i kommunesektoren.

Regionalt nettverk

Norges Banks regionale nettverk indikerer et klart oppsving i aktivitetsnivå i løpet av de neste seks måneder men veksten fra april til oktober i år bare på 1,8 prosent. BNP Fastlands-Norge som dette refererer seg til vil i så fall i oktober fortsatt være 0,8 prosent lavere enn i februar 2020, og med et negativt BNP-gap (avvik mellom faktisk og et konjunkturnøytralt nivå) som kan anslås til rundt 2,5 prosent. Det maksimale negative BNP-gapet etter oljenedturen i 2014 var til sammenlikning 1,6 prosent. Skulle dette stemme, må norsk økonomi fortsatt betraktes å være i krise når vi kommer til oktober.

Markeder

Markedene har vært relativt rolige denne uka, men oljefondet har kommet opp på et nytt rekordnivå på 11.400 mrd. kroner. Krona styrket seg på nytt markert på mandag for deretter å svekke seg nesten tilbake til fredagens nivå i løpet av uka. Oljeprisen er høy, og en dollar høyere enn i forrige uke.