Publisert: 12.08.2024

Lav prisvekst

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, gikk ned med 0,1 prosentpoeng i juli til 3,3 prosent. Inflasjonsraten har nå falt kontinuerlig gjennom de siste ni måneder. Toppen var 7,0 prosent i juni 2023. Sesongjustert økte KPI-JAE fra juni til juli 1,9 prosent regnet som årlig rate. Det er det samme som måneden før. Hvis prisveksten skulle holde seg nøyaktig på det nivået framover, vil inflasjonsraten komme ned på 2,0 prosent i april neste år. Gjennom de siste 6 måneder har veksten i KPI-JAE vært 2,5 prosent regnet som årlig rate.

12-månedersveksten i KPI-JAE avtok i juli for importerte varer, norske jordbrukspriser og tjenester hvor arbeidskraft dominerer. Den økte litt for norskproduserte varer utenom energi og jordbruksvarer og tjenester med andre viktige priskomponenter.

Utviklingen i KPI-JAE er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og politisk bestemte avgifter/subsidier. Men det er den samlede konsumprisindeksen (KPI) som sier noe om kjøpekraften til inntekter og dermed er den viktigste indikatoren for hvordan prisene virker på folks økonomi.

Elektrisitetsprisene falt mindre fra juni til juli i år enn i tilsvarende periode i fjor. De var likevel vel 15 prosent lavere enn samme måned i fjor. Dette bidro til at KPI-veksten på 12-månedersbasis økte med 0,2 prosentpoeng fra juni til 2,8 prosent i juli. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022.

KPI-observasjonen i juli forsterker mitt inntrykk av at de siste KPI-prognosene fra Norges Bank og SSB for 2024 er litt for høye. Anslagene for veksten i KPI-JAE er henholdsvis 4,0 og 4,1 prosent og KPI 3,7 og 3,8 prosent. Dersom den sesongjusterte veksten gjennom de to siste månedene holder seg ut året vil årsgjennomsnittet for KPI-JAE vokse med 3,7 prosent altså 0,3-0,4 prosentpoeng lavere enn prognosene. Trolig overvurderer Norges Bank og SSB også KPI-veksten i om lag samme grad eller kanskje litt mer.

Utsiktene til lavere prisvekst enn tidligere forventet øker isolert sett sannsynligheten for at den økonomiske veksten tar seg opp i andre halvår. Isolert sett er lavere inflasjon et argument for lavere rente. Jeg tror imidlertid at Norges Bank vil tillegge kronekursen, som sier noe om importert inflasjon fram i tid), større vekt enn den siste KPI-veksten. Jeg tror dermed ikke at Norges Bank på bakgrunn av de relativt lave KPI-tallene vil framskynde planene for første rentenedgang som nå er i starten av 2025. 

Marginal nedgang i boligprisene – store forskjeller i prisnivå

Gjennomsnittsprisene for boliger gikk i juli ned med 0,1 prosent. Etter å ha falt 1,6 prosent gjennom andre halvår 2023, økte boligprisene i første halvår i år med 3,6 prosent.

Nominelt har prisene aldri vært høyere, men realprisene (boligpris delt på KPI) er 8,3 prosent lavere enn toppen i januar 2022. Men også realprisen har økt så langt i år, om enn ikke med mer enn i overkant av 2 prosent. Et alternativt mål for realboligprisen er å dele boligprisindeksen på byggekostnadsindeksen. Da har det også vært en økning siste halvår, men mer beskjeden og nedgangen fra toppen i mars 2021 til juli i år ser ut til å bli nesten 12 prosent. Boligbygging er dermed betydelig mindre lønnsom enn for to-tre år siden. Oppgangen i boligprisene siden årsskiftet kan bidra til litt mer fart i boligbyggingen framover, men isolert sett neppe veldig mye. Forventninger er viktig for byggeaktiviteten og da er utsiktene til reallønnsvekst og rentenedgang et stykke fram i tid viktig. Kombinert med flere år med lav igangsetting av boligbygging, trekker det i retning av økte boligpriser og økt boligbygging framover.

Prisen i juli gikk opp med 0,2-0,4 prosent i de største byene, med unntak av Trondheim hvor de falt med 0,8 prosent. 12-månedersprisveksten er også svakt negativ i Trondheim, mens den er 6,5 prosent i Bergen og Stavanger. I Oslo, Kristiansand og Tromsø lå veksten på 2-3 prosent.

Det er store forskjeller mellom byene i gjennomsnittsprisene i kvadratmeter, men også i gjennomsnittlig størrelse. Gjennomsnittlig boligpris er mye likere, men med ett unntak; Oslo. Gjennomsnittsprisen på omsatte boligene i Oslo er nærmere 6 millioner kroner, mens gjennomsnittet i øvrige store byene og Norge som helhet ligger rundt 4 millioner kroner.

Kvadratmeterprisen er med nærmere 100.000 kroner/m2 langt høyere i Oslo enn andre steder. I Bergen, Trondheim og Tromsø ligger prisene rundt 60.000 kroner/m2, mens de i Stavanger og Kristiansand er rundt 45.000 og ligger dermed under landsgjennomsnittet på vel 50.000 kroner/m2. En betydelig del av forskjellene i kvadratmeterpris henger ganske sikkert sammen med størrelsene på boligene. Kvadratmeterprisene på små boliger er gjerne langt høyere enn store. Gjennomsnittsstørrelsen på de omsatte boligene i Oslo er 60 m2, mens de i Bergen og Trondheim er rundt 65 m2 og noe større i Tromsø. I Stavanger og Kristiansand er boligene vesentlig større med rundt 90 m2 i gjennomsnitt. 

Sprikende renteutvikling – uendret for typiske boliglån

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående nedbetalingslån med pant i bolig var 5,80 prosent i juni, etter en nedgang på 0,01 prosentpoeng. Nye boliglån med flytende rente lå uendret på 5,74 prosent.

Lange renter på nye nedbetalingslån med pant i bolig gikk ned med 0,03 prosentpoeng fra mai til juni. Rentene gikk opp fra 5,03 til 5,07 prosent for lån med 1-3 års rentebinding, men gikk ned fra 5,07 til 4,94 prosent for 3-5 års bind. For lån med 3-5 års binding, gikk rentene ned med 0,21 prosentpoeng til 4,68 prosent.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk ned 0,06 prosentpoeng til 2,71 prosent.

Økt industriproduksjon

Industriproduksjonen økte 1,4 prosent i juni og var da 1,5 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2023. Denne måneden økte både den petroleumsrettete industrien (leverandørindustrien) og den øvrige industrien, men sistnevnte økte mest. Leverandørindustrien har imidlertid gjennomgående økt klart mest siste to og et halvt år. Sammenliknet med gjennomsnittet i 2023 var juni-produksjonen i leverandørindustrien således 6,4 prosent høyere, mens den øvrige industrien bare var 0,5 prosent høyere. 

Sammenliknet med rett før pandemien var industriproduksjonen i juni 1,2 prosent høyere. Leverandørindustrien var nesten 9 prosent høyere, mens den øvrige industrien var knappe 2 prosent lavere enn nivået i februar 2020.

Markerte svingninger på verdens børser

Japanske Nikkei-indeksen svekket seg mandag med 12,4 prosent, men styrket seg tirsdag nesten tilsvarende. Mange av verdens børser fulgte liknende bevegelser, men med klart mindre utslag. En indeks for verdens børser, MSCI, viser at børsene er tilbake på nivået fra slutten av forrige uke. Men nivået er klart lavere enn toppen midt i juli. Oljeprisen har svingt lite denne uka og endte opp 3 dollar til 79 dollar per fat fredag kveld.

Krona svekket seg markert mandag i takt med verdens børser og stryket seg nesten like mye tirsdag og enda mer onsdag. Torsdag var det en ny klar svekkelse, og fredag en moderat styrking. Importveid var krona fredag ettermiddag 0,9 prosent sterkere forrige fredag, men 4,3 prosent svakere enn ved utgangen av 2023.

Kronebevegelsene dempet virkningene på oljefondet av mandagens børsfall, men fondet svekket seg likevel med 500 mrd. kroner til nær 17.800 mrd. kroner i løpet av mandagen og var da 900 mrd. kroner lavere enn toppen for et par uker siden. Ifølge handlingsregelen gir et fall på 900 mrd. kroner en reduksjon i permanent oljepengebruk på 27 mrd. kroner, noe som illustrer behovet for å ha en betydelig sikkerhetsmargin i oljepengebruken.

Verdien av fondet tok seg deretter noe opp til tross for kronestyrking. Fredag kveld var fondet 18.025 mrd. kroner, 250 mrd. kroner lavere enn uka før. 

Perspektivmeldingen 2024 (PM24)

PM24 ble lagt fram fredag. Meldingen skal være et faktagrunnlag for nåsituasjonen, utviklingstrekk i den senere tid og utviklingen framover i fravær av nye tiltak: Meldingen er dermed i mindre grad et politisk dokument og inneholder således ingen eksplisitte politikktiltak.

Utfordringene framover ble av finansministeren kategorisert i tre hovedgrupper:

Knapphet på arbeidskraft når omsorgsoppgavene blir flere, mens det etter hvert blir færre i yrkesaktiv alder til å utføre dem.

Behov for omstilling som følge av økt spenning i verden, klima- og naturendringer, og redusert petroleumsaktivitet.

Bevare små forskjeller og stabil tilgang på velferdstjenester i hele landet.

Ikke noe av dette er nytt, men vektleggingen av den geografiske dimensjonen i ulikhet er forskjellig fra forrige perspektivmelding (PM21). I tillegg har utfordringen med sikkerhet blitt tydeligere i kjølvannet av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Dette siste elementet innebærerøkte kostnader, men har samtidig bidratt til at inntektssiden er kraftig revidert opp fra PM21.

Den prinsipielle løsningen på ubalansene knyttet til sysselsetting og statens finanser, er som tidligere økt effektivitet og større arbeidsinnsats fra grupper som står utenfor arbeidslivet i dag og redusert sykefravær. 

Arbeidskraftutfordringene og en mulig «løsning» av dem illustreres med en stilisert beregning. I et referanseforløp øker behovet for sysselsetting innen helse og omsorg med 182.500 fram mot 2060, og tilsvarende for annen offentlig forvaltning med 21.000 personer – i hovedsak som følge av økte behov knyttet til forsvar og sikkerhet. Uten atferdsendringer vil arbeidsstyrken i samme periode øke med 75.000, mens petroleumsvirksomheten vil sysselsett 105.000 færre. Hvis det offentlige får dekket sitt «behov» vil øvrige næringer «sitte igjen» med en reduksjon på 24.000 personer. 

Hvis derimot offentlig sektor klarer å levere de samme tjenestene med 10 prosent færre sysselsatte, vil situasjonen for øvrige næringer være at de vil kunne disponere 66.000 flere. Det vil innebære at den materielle private velstanden vil kunne øke tilsvarende.