Publisert: 25.10.2020

NAV og AKU – og en liten vurdering av utsiktene framover

Antall sysselsatte som var til stede på jobb og utførte timeverk falt begge med 3 prosent i september, mens det var en liten økning i antall sysselsatte. Dette må bety økning i antallet som har vært permitterte under 3 måneder, i sykefravær, permisjon og/eller i antallet på ferie. Utviklingen må ses på bakgrunn av en svært høy sysselsetting i august og at det er stor usikkerhet rundt disse månedstallene. Om vi tar tallenes kvalitative tale for god fisk, peker færre sysselsatte på jobb i retning av at aktivitetsnivået i økonomien falt fra august til september eller i hvert fall ikke økt mye. Dermed kan de siste makroøkonomiske prognosene (spesielt Nasjonalbudsjettet, men også SSB og Norges Bank) ha vært litt for optimistiske med hensyn til aktivitetsnivået i 2020, da disse forutsetter nesten like sterk vekst i resten av året som i august. Økningen i smitten både i Norge og internasjonalt, peker også i retning av at aktivitetsnivået i de neste månedene ikke vil øke så mye.

Antall arbeidsledige steg ifølge AKU med 0,1 prosentpoeng fra august til 5,1 prosent september.

Antall helt arbeidsledige ifølge NAV fortsetter imidlertid å gå ned, nå til 3,6 prosent inneværende uke. Men dette er fremdeles så mye som over 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for i fjor. En årsak til at ledighetstallene går ned, er trolig å finne i den såkalte «motløse arbeidere effekten». Når det blir vanskelig å finne arbeid vil mange etter hvert trekke seg ut av arbeidsmarkedet, til utdanning, trygd/pensjon eller for å bli forsørget av familien. Litt lavere ledighet trenger dermed ikke peke i retning av økt sysselsetting og produksjon.

SSBs konjunkturbarometer for industri og bergverk

Norske industriledere melder om fortsatt fall i aktivitet og sysselsetting i industrien i 3. kvartal. For utviklingen videre antyder barometeret at det neppe blir store endringer med det første.

Byggeareal

Igangsetting av boliger (målt i areal) steg like kraftig fra august til september som den falt i måneden før. Gjennomsnittet fram til september i år ligger nær 6 prosent under 2019-nivået, og uendret igangsetting ut året vil gi om lag den samme nedgangen. Det var en tendens til nedgang i igangsettingen av boliger gjennom hele fjoråret, mens bildet for i år mer er i retning av et underliggende relativt stabilt nivå. 

Forløpet for igangsettingen for øvrige bygg (næringsbygg og fritidsboliger) er igjen det motsatte av for boliger: Her var det en betydelig nedgang i september etter en tilsvarende økning i august. Gjennomsnittet så langt i år ligger vel 5 prosent under fjoråret. Også denne nedgangen skjedde i stor grad gjennom andre halvår i fjor. Dersom igangsettingen resten av året holder seg på september-nivået vil nedgangen i 2020 bli 8 prosent.

Fallet i igangsetting i år ser ikke ut til å bli ekstremt kraftig i et historisk perspektiv. I løpet av de siste 20 årene har fallet vært vesentlig større i flere år for boligbygging og i hvert fall ett år for annet enn boliger. 

Krone, oljepris og fond

Markedsbevegelsene har vært små denne uka. Krona har styrket seg litt og konsistent med det har verdien av Statens pensjons fond utland blitt litt redusert fra forrige ukes rekordnivå. Verdien ligger likevel fremdeles langt over anslaget for verdien ved utgangen av året (og neste år) i Nasjonalbudsjettet (NB). Oljeprisen har falt litt siste uke. Målt i norske kroner ligger prisen nå om lag 5 prosent lavere enn NB-anslagene for i år i og 10 prosent lavere enn anslaget for neste år.

Lønnsmoderasjon kan svekke konkurranseevnen når renta er lav

Dette er det litt kontraintuitive resultatet det argumenteres for i ett blogg-innlegg fra to forskere i Norges Bank. Resonnementet er enkelt: Når renta ikke kan settes mer ned, vil lav generell lønnsvekst gi lav inflasjon som vil kunne slå ut i sterkere krone. Gevinsten for konkurranseevnen av den lave lønnsveksten, kan tenkes bli mer enn bli spist opp av kronestyrking.

Den kostnadsmessige konkurranseevnen er som kjent norske lønninger i forhold til lønnsnivået hos handelspartnerne målt i samme valuta. Årets svekkelse av krona på anslagsvis 6,5 prosent, har samme positive effekt på konkuranseevne som om lønna hadde blitt satt ned like mye.