Publisert: 19.12.2022
Nasjonalregnskapet
Det var null-vekst i fastlands-BNP fra september til oktober. Uten tradisjonelt fiske og kraftforsyning, som i liten grad reflekterer den generelle konjunkturutviklingen, økte BNP med 1,6 prosent regnet som årlig rate – som er om lag trend vekst.
Fra et bunnivå i januar har BNP Fastlands-Norge fram til november økt med 4,4 prosent, men novembertallet tyder på en avmatning av veksten. Uendret BNP-nivå ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 3,8 prosent.
Konsum
Privat konsum økte klart i oktober etter ganske sterk vekst også i august og september. Det kan virke litt overraskende sett med bakgrunn av høy prisvekst og renteøkninger. Det har vært god vekst i både vare- og tjenestekonsum, og veldig høy vekt i husholdningenes kjøp i utlandet.
Også i offentlig konsum har det vært god vekst de tre siste månedene. Det er imidlertid bare konsumet i statsforvaltningen som øker, i kommunene har konsumet gått ned noe.
Konsumpriser
Gjennomsnittet av nasjonalregnskapets prisindekser for privat konsum i årets ti første måneder er 4,3 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. Konsumprisindeksen (KPI) har i samme periode økt med 5,7 prosent. Dette kan tyde på at det reelle reallønnsfallet i år vil være betydelig lavere enn det som følger av den tradisjonelle måten å regne det på. Nasjonalregnsapets prisindekser kan være bedret egnet til å måle endringen i levekostnader, men har den uheldige egenskapen at det tar lang tid før de endelige tallene kommet og de forelpige tallene vil normal endre seg etter hvert som SSB får enda mer informasjon.
Eksport
Eksporten av tjenester gikk ned i oktober, etter to måneder med svak vekst. Også tradisjonell vareeksport falt i oktober, men mer markert. Det kom imidlertid etter tre måneder med svært høy vekst.
Eksporten av tradisjonelle varer er revidert mer enn normalt siden sist. Nivået er fra og med januar i år revidert kraftig opp. Mønsteret gjennom året er om lag det samme som tidligere, mens veksten i fra desember i fjor til januar i år er betydelig oppjustert fra et klart fall til en klar økning. Konsekvensen av det er at veksten som årsgjennomsnitt i år trolig blir relativ høy – uendret nivå ut året vil gi en vekst på nær 5 prosent, mens årsgjennomsnittet i 2023 ikke vil vokse særlig mye med mindre det blir god vekst i tiden framover.
Investeringer
Månedstallene for investeringer svinger mye opp og ned. Offentlige investeringer gikk litt ned i oktober etter å ha falt kraftig i september som igjen kom etter en stor økning i august. Investeringene i fastlandsbedriftene gikk markert ned både i september og oktober, men det var etter en svært kraftig oppgang i august. Oljeinvesteringene har falt tre måneder på rad, og med uendret nivå ut året vil det bli et fall i årsgjennomsnittet på 8 prosent. Boliginvesteringene har overraskende nok også økte litt i oktober og september, etter å ha falt relativt klart i de foregående tre måneder.
Byggekostnader
Byggekostnadsindeksen for boliger økte 1,0 prosent fra oktober til november, og var da 5,4 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Arbeidskraftskostnadene økte med 1,4 prosent, som var mindre enn veksten fra oktober til november i fjor. November-nivået var bare 2,7 prosent høyere enn 12 måneder tidligere. Som årsgjennomsnittet ligger det an til at arbeidskraftskostnadene vil øke med 3,2 prosent, mens frontfagsrammen i årets lønnsoppgjør var 3,7 prosent.
Materialprisene økte overraskende mye også i november, med 0,7 prosent. Uendret indeks i desember vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 8,8 prosent.
Skatteinngang og kommuneøkonomi
Inntektene fra petroleumsskattene økte fra 66 mrd. kroner de elleve første månedene i fjor, til 585 mrd. kroner den samme perioden i år. For samlet skatteinngang utenom petroleumsskatt var økningen 17 prosent.
For kommunesektoren økte skatteinntektene i de elleve første månedene i år 13,2 prosent eller 30 mrd. kroner fra samme periode i fjor. Kommunesektoren har dermed allerede i november fått 6 mrd. kroner mer enn anslaget for 2022 i høstens nasjonalbudsjett (for 2023). Skatteinngangen i desember er normalt nokså beskjeden, men har vært fra 1 til 7 mrd. kroner i de ti siste årene.
Økt styringsrente
Som ventet økte Norges Bank styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, til 2,75 prosent. De signaliserte samtidig at renta mest sannsynlig blir satt opp med ytterligere 0,25 prosent tidlig i 2023, og at rentetoppen da mest sannsynlig var nådd. Det nest mest sannsynlig er at rentetoppen blir 0,25 prosentpoeng høyere. Samtidig understreker Norges Bank at usikkerheten er mye større enn normalt.
Norges Banks prognoser
Utviklingen i 2022 har vært undervurdert i Norges Banks tidligere prognoser, og både prisveksten og aktivitetsveksten er økt markert. Utviklingen framover er mer blandet, ettersom vekstanslagene også for 2023 er justert litt opp, men nivåene ved utgangen av 2022 ventes samtidig å bli vesentlig høyere enn tidligere lagt til grunn. Det betyr at Norges Bank venter at utviklingen fra slutten av 2022 og gjennom 2023 blir svakere med fall i aktiviteten og noe lavere vekst i underliggende inflasjon. Rentebanen er om lag uendret i 2023. Ny informasjon om 2022 tilsier isolert sett at den skulle vært økt, mens ulike indikasjoner om at utviklingen framover blir svakere enn tidligere lagt til grunn trekker i motsatt retning.
Lønn og pris
Konsumprisveksten (KPI) anslås nå til 5,8 prosent i 2022, 4,8 prosent i 2023 og 2,8 prosent i 2024. Årslønnsveksten anslås til 4,7 prosent i 2023 og 4,3 prosent i 2024. I 2023 er disse anslagene svært like SSBs siste prognoser, men det er en stor forskjell i bakgrunnen for konsumprisveksten (KPI) i 2023: SSB regner nemlig med at den underliggende inflasjonen vil ligge 0,5 prosentpoeng lavere enn KPI-veksten, mens det omvendte er tilfelle for Norges Bank. I 2024 blir avvikene veldig store. Norges Bank regner med en vesentlig høyere underliggende inflasjon, som også vil dra opp KPI-veksten. De anslår KPI-veksten i 2024 til 2,8 prosent, mot SSBs 1,1 prosent.
Aktivitet
Anslagene på etterspørselssiden er endret relativt mye i 2022 og 2023, men det henger nok i stor grad sammen med ny informasjon om 2022. Det meste er oppjustert i 2022, og vekstratene er nedjustert i 2023. Dermed er nivåene på mange områder ikke så ulike de forrige prognosene. En stor endring er dog at veksten i boliginvesteringene er kraftig nedjustert i begge år. Boligprisene er kraftig nedjustert og ventes nå å falle med 4,3 prosent på årsbasis i 2023, for deretter å øke moderat.
Bankens fremtidsbilde
Til tross for lavere etterspørselsvekst i 2023, tror banken av fastlands-BNP vil falle litt mindre enn sist. Nå er anslaget -0,1 prosent. Dette henger sammen med en betydelig nedjustering av importutviklingen som betyr mer enn den reduserte etterspørselen. Også i 2024 ventes en BNP-vekst nær 0, mens den kommer opp i mere normale 1,4 prosent i 2025. Arbeidsledigheten ventes å øke fra 1,6 prosent i november med 0,4 prosentpoeng fra det lave nivået i november, til 2,0 prosent som årsgjennomsnitt i 2023 og til 2,4 prosentpoeng de neste to årene. Kapasitetsutnyttelsen ventes å være over det normale til et stykke ut i neste år og deretter lavere enn normalt.
Her finnes rapporten fra Norges Bank (nettside)
Markeder
Det har vært markerte bevegelser i markedene denne uka. Krona reverserte i staten av uke mye av svekkelsen i forrige uke, men verdien av krona falt tilbake en del i slutten av uka. Fredag var krona importveid 3 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2021. Oljeprisen steg mye fram til torsdag, men har deretter nesten kommet tilbake til nivået for en uke siden og var fredag ettermiddag 79 dollar per fat. Kroneverdien av oljefondet har falt og var fredag ettermiddag bare litt høyere enn Nasjonalbudsjettets anslag for inngangen til 2023.
