Uke 7: BNP-fall før omslag?

Marginalt høyere prisvekst

Konsumprisindeksen (KPI) økte på 12-månedersbasis med 0,1 prosentpoeng fra desember til januar og var da 2,3 prosent. Lavere energipriser enn for 12 måneder siden trakk inflasjonsraten ned med 0,4 prosentpoeng. Den samlede effekten av utviklingen i energiprisene og avgiftsendringer forklarer ikke den marginale inflasjonsøkningen fra desember til januar. KPI-veksten har stort sett falt etter toppen i oktober 2022 hvor den var oppe i 7,5 prosent.

Den samlede konsumprisindeksen (KPI) sier noe direkte om kjøpekraften til folks inntekter. Utviklingen i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og avgifter/subsidier. Vekten til energivarer er ikke mye over 5 prosent, men gjør altså mye av seg fordi prisendringene kan være så store.

Analyser av den samlede prisveksten på kort og mellomlang sikt kan dermed naturlig deles inn i utviklingen i KPI-JAE, energipriser og avgiftsendringer. Utviklingen i KPI-JAE dreier seg i hovedsak om lønnsvekst, produktivitet, avansesatser, valutakurser og internasjonal prisvekst. Utviklingen i energipriser dreier seg derimot mye om vær, energipolitikk og internasjonale forhold.

Det er utviklingen i den underliggende inflasjonen som forklarer den økte KPI-inflasjonen i januar. 12-månedersveksten i KPI-JAE økte nemlig med 0,1 prosentpoeng i januar til 2,8 prosent. Justert for nedgangen i barnehagepriser var 12-månedersveksten 3,1 prosent. KPI-JAE-inflasjonen har falt betydelig fra toppen på 7,0 prosent i juni 2023, men har flatet ut og svingt mellom 3,0 til 2,7 prosent de siste fem måneder.

Sesongjustert økte KPI-JAE i januar med 3,7 prosent regnet som årlig rate, og gjennom siste halvår har veksten vært tilnærmet den samme. Fallet i inflasjonen gjennom 2024 skyldes i stor grad høy prisvekst gjennom 2023, og ikke så mye reduserte underliggende prisøkninger gjennom 2024.

12-månedersveksten i KPI-JAE gikk litt opp fra desember til januar for norskproduserte varer, og markert opp for importerte varer, mens de falt litt for husleie og ganske klart for øvrige tjenester. Siden juni 2023 har prisveksten på 12-månedersbasis gått ned med vel 6 prosentpoeng for både norskproduserte og importerte varer, mens prisveksten for tjenester har gått ned med vel 2 prosentpoeng. Veksten i husleier er den samme som i juni 2023, mens prisveksten for øvrige tjenester har gått klart ned. Hvis man ser bort fra administrativt bestemte priser som barnehageprisene, har prisveksten gått ned med nær 1 prosentpoeng for tjenester hvor arbeidskraft dominerer og nærmere 5 prosentpoeng for øvrige tjenester.

Dersom den sesongjusterte veksten i KPI-JAE holder seg på samme nivå som gjennom siste halvår, vil årsgjennomsnittet øke med 3,2 prosent i 2025. Lavere lønnsvekst, økt produktivitetsvekst og det at mer av svekkelsen av krona nå er tatt ut i norske priser, kan likevel bidra til lavere vekst. I fjor var veksten 3,7 prosent. Forskjellen i årsgjennomsnittet mellom KPI-JAE og KPI totalt vil  i hovedsak være knyttet til elektrisitetsprisene husholdningene må betale. Det vil både avhenge av markedsprisen på kraft og strømstøtteordningene, og faktisk også hvordan SSB eventuelt vil håndtere noe ala «Norgespris» (standardopplegget til KPI vil kunne gi helt urimelige resultater). Det ligger an til at husholdningene vil betale mindre for energi i 2025 enn i 2024 og at avgiftsendringer utenom energi ikke vil bety mye, slik at KPI-veksten som årsgjennomsnitt blir lavere enn veksten i KPI-JAE.

Økte byggekostnader

Byggekostnadsindeksen økte med 0,5 prosent fra desember til januar, og var da 3,6 prosent høyere enn i januar i fjor. 12-månedersveksten var dermed 1,3 prosentpoeng høyere enn for KPI, men bare marginalt høyere enn den underliggende inflasjonen korrigert for barnehagepriser.   

Det var materialkostnadene som bidro til økningen i januar ettersom arbeidskraftkostnadene bare innarbeides hver tredje måned og kommer i februar-indeksen. Dersom byggekostnadene ikke endres videre gjennom 2025 (overhenget), vil årsgjennomsnittet øke med 2,1 prosent. Det er ikke opplagt at materialkostnadene vil fortsette å øke mye, i og med at disse prisene har kommet opp på svært høye nivåer etter spesielt kraftig vekst gjennom 2021 og i starten av 2022. Materialprisene var i januar 55 prosent høyere enn i januar 2020, mens økningen i KPI bare var 21 prosent. Men lønnskostnadene vil ganske sikkert øke gjennom året, slik at årsveksten i byggekostnadene vil bli klart høyere enn overhenget fra januar.

BNP-nedgang mot slutten av 2024

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at den svake utviklingen i fastlands-BNP gjennom 2023 fortsatte gjennom 2024. Ved forrige publisering så det ut til at aktiviteten tok seg opp i 2024 fram til september, men revideringen av tallene har tatt utviklingen ned. Lav, men positiv vekst i 1. og 2. kvartal og direkte høy vekst i 3. kvartal ble avløst av kraftig nedgang i 4. kvartal. Månedstallene viser at fastlands-BNP falt litt gjennom andre halvår.

Hvis man tar bort kraftforsyning og tradisjonelt fiske, som i liten grad er påvirket av konjunkturene, blir BNP-utviklingen gjennom andre halvår enda svakere med en nedgang på 0,5 prosent. Som årsgjennomsnitt økte BNP Fastlands-Norge 0,6 prosent i 2024 mot 0,7 prosent i 2023. Uten tradisjonelt fiske og kraft var veksten 0,5 prosent begge år. Disse tallene kan vurderes opp mot anslag på trendveksten (hva som kan oppfattes som normalt) på rundt 1,5 prosent. Med den svake utviklingen i 4. kvartal kan en si at forholdene ligger til rette for et omslag til det bedre, med en tilsvarende logikk som «What goes up must come down».

Nærmere om BNP for spesielt interesserte

En kan imidlertid hevde at disse tallene undervurderer aktivitetsutviklingen i økonomien. De offisielle BNP-tallene måles i markedsverdi som innebærer at de måles fra etterspørselssiden. Hvis man måler dem fra produksjonssiden, får man begrepet BNP i basisverdi (som blant annet brukes i produktivitetsberegninger og i beregninger av sammensetningen av næringer). BNP Fastlands-Norge i basisverdi økte med 0,8 prosent i 2024 og 1,0 prosent i 2023. Den samlede veksten over de tre siste årene (fra 2021) var 1,3 prosentpoeng høyere dersom en måler i basisverdi. Forklaringen ligger i stor grad i svak utvikling i privat konsum.

Moms og andre avgifter hever markedsverdien til privat konsum mye sammenliknet med prisene produsentene mottar, og når utviklingen i privat konsum er svak blir BNP-veksten målt i markedsverdi lavere enn målt i basisverdi. Dette betyr ikke at det ene er riktig og det andre er galt som svar på hva veksten i verdiskapingen er: Skal man i verdsettingen av ulike produkter ta utgangspunkt i verdsettingen til de som kjøper eller de som produserer?

Det må understrekes at dette er de første foreløpige tallene for hele 2024, og de vil bli revidert i flere stasjoner fram til de endelige tallene publiseres om halvannet år. De siste endelige nasjonalregnskapstallene nå er for 2022, og veksten i fastlands-BNP er blitt revidert opp med til sammen 0,5 prosentpoeng fra den første publiseringen tidlig i 2023.

Sprikende etterspørselsutvikling

Den svake veksten i norsk økonomi kan i stor grad føres tilbake til utviklingen i boliginvesteringer, men også investeringene i fastlands-næringene. Boliginvesteringene har falt kraftig gjennom de to siste årene og som årsgjennomsnitt falt boliginvesteringene med hele 19 prosent i 2024.

Investeringene i fastlandsnæringene ser også ut til å ha bidratt til den svake utviklingen i BNP. De svinger imidlertid mye fra kvartal til kvartal, og er en nokså usikker størrelse i de foreløpige nasjonalregnskapstallene. Etter en vekst på 3 prosent i 2023 viser den foreløpige nasjonalregnskapsstatikken en tilsvarende nedgang i 2024.

Privat konsum tok seg opp i 2. kvartal i fjor, men har deretter endret seg lite. Fra 2023 til 2024 økte privat konsum med 1,2 prosent. Det er litt mindre enn det mange oppfatter som trendveksten i økonomien, og med det utgangspunktet kan man si at også privat konsum bidro til den lave veksten i 2024, selv om privat konsum økte mer enn fastlands-BNP.

I motsatt retning kommer oljeinvesteringene som stort sett har økt gjennom de to siste årene og med nesten 10 prosent som årsgjennomsnitt i 2024. Men eksporten fra fastlands-Norge har i kraft av å være om lag fem ganger større bidratt enda mer til veksten i fastlandsøkonomien med en årsvekst på 4 prosent, etter enda sterkere vekst i 2023. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene har også etterspørselen fra offentlig sektor (offentlig konsum og investeringer) bidratt noe med en årsvekst på 2,6 prosent.

Sysselsetting og produktivitet

Sysselsettingen målt i personer har økt ganske jevnt og trutt, men veldig kraftig, gjennom de to siste årene. Som årsgjennomsnitt var veksten 0,6 prosent i 2024. Etter starten av 2023 har timeverkene økt lite, og som årsgjennomsnitt bare 0,2 prosent i 2024.

Arbeidskraftproduktiviteten på fastlandet økte med 0,6 prosent i 2024. Litt overraskende var veksten i kommunesektoren og i offentlig forvaltning i alt begge 1,3 prosent, mens den i markedsrettet virksomhet på fastlandet bare var 0,4 prosent. Produktiviteten er generelt vanskelig å måle i offentlig sektor, og en regner gjerne med at den undervurderes i statistikken. Sett over de siste fem årene har produktivitetsveksten vært mer i tråd med det man kunne vente; vel tre ganger så høy i markedsrettet virksomhet som i offentlig forvaltning.

Utsikter litt lavere investeringer i olje og industri, men høyere i kraftforsyning

SSBs investeringsundersøkelse indikerer at oljeinvesteringene, målt i volum, vil falle en del i 2025, mens det ikke er klart om volumet vil gå videre ned i 2026. Volumet av industriinvesteringene vil trolig reduseres litt i 2025, mens det rapporteres om sterk vekst innen kraftforsyning.

Investeringsvolumet i de tre viktige næringene til sammen ligger an til å ikke endre seg så mye fra 2024 til 2025. Basert på ytterpunktene for hvordan anslagene på tilsvarende tidspunkt tidligere har bommet på det endelige resultatet de siste tjue årene, er det vanskelig å si noe om fortegnet, mens det virker ganske sikkert at endringen ikke blir veldig store.

Foreløpig rapport fra TBU anslår KPI-veksten til 2,5 prosent

Den foreløpige rapporten fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) anslår at KPI vil øke med 2,5 prosent fra 2024 til 2025. Utvalget vil komme med en ny prisprognose 11. mars og den endelige rapporten (ingen ny prisprognose) i slutten av mars.

Rapporten opererer med tre ulike mål for den samlede årslønnsveksten i 2024. Gjennomsnittlig årslønnsvekst i de store forhandlingsområdene som dekker det meste av økonomien er foreløpig beregnet til 5,3 prosent. For kommunesektoren og KS-området er årslønnsveksten 5,4 prosent, mens lønnsveksten i industrien var 5,3 prosent. Frontfagsrammen var 5,2 prosent og alle de store gruppene lå ganske tett på den. Over de siste fem årene har avvikene fra rammene samlet sett vært meget små.

Lønnsstatistikken til SSB som baserer seg på utbetalt lønn (bokført) viser vekst i gjennomsnittlig årslønn i økonomien i alt på 5,5 prosent. Den bokførte statistikken tar ikke hensyn til at blant annet statsansatte på grunn av streik og ulike tregheter ikke fikk utbetalt noen tarifføkning i 2024. Nasjonalregnskapets påløpte årslønnsvekst for alle grupper tar imidlertid høyde for slike forsinkelser, og det foreløpige resultatet er 5,7 prosent.

Konsumprisindeksen økte med 3,1 prosent i 2024, og med utgangspunkt i nasjonalregnskapets årslønnsbegrep ble reallønnsveksten i fjor 2,5 prosent. Fra 2019 til 2024 økte reallønna med bare 0,1 prosentpoeng mer, altså 2,6 prosent.

Utvalget har fått beregnet utviklingen i husholdningenes disponible realinntekt, hvor alle inntekter og formuesutgifter er med. Beregningen viser en vekst på 5,2 prosent i 2024, etter to år med kraftig nedgang som følge av høyere renter og høy prisvekst og betydelige skattemotiverte utbyttebetalinger i 2021.

Regnet per innbygger var nivået på disponibel realinntekt i 2024 litt lavere enn i 2019. Her må jeg føye til at det ikke nødvendigvis innebærer at en majoritet av befolkningen har fått lavere inntekter. For det første vil gjerne den individuelle lønnsveksten være høyere enn veksten i gjennomsnittslønn ettersom folk får økt ansvar, kompetanse, ansiennitet og kan bytte jobb til bedrifter og bransjer med høyere lønn. Vi har også fått mange nye innbyggere fra land med svært mye lavere inntekter og som dermed har hatt en formidabel inntektsvekst. I tillegg vil mange ha redusert gjelda si i perioden, slik at konsekvensen av renteøkningen blir mindre over tid for dem. Det er også en betydelig del av befolkningen som har større rentebærende fordringer enn gjeld, og som dermed har nytt godt av de høyere rentene. En gruppe som opplagt har økt inntektene sine er de som har kommet inn i sysselsetting etter endt utdanning.

At det også er mange som har fått lavere disponibel realinntekt i løpet av perioden, er det liten tvil om. Det vil fort gjelde de som har kjøpt seg opp i bolig- eller hyttemarkedet. Det gjelder også sikkert mange av dem som har gått over på pensjon eller uføretrygd i løpet av perioden.

Utvalget kommenterer den makroøkonomiske utviklingen framover uten å gjøre egne prognoser ut over KPI-veksten. De lener seg på andre institusjoner og peker på at bedringen i husholdningsøkonomien og lavere renter peker mot et moderat oppsving i fastlandsøkonomien gjennom privat konsum og boliginvesteringer.
Her er rapporten (pdf)

Norges Banks årstale 

Ida Wolden Backe trakk få nye kaniner opp av hatten. Hun pekte på at de nærmer seg tidspunktet for å redusere styringsrenta, men at det er fortsatt er behov for en relativt høy rente og at den ikke vil komme ned til nivåene vi har vært vant til det siste tiåret.

Små endringer i oljepris, krone og fond 

Svingningene i kronas importveide verdi var også denne uka små, og importveid var krona fredag ettermiddag 0,1 prosent svakere enn fredag i forrige uke. Oljeprisen har svingt litt denne uka, men var fredag ettermiddag tilbake til nivået for en uke siden med 75 dollar per fat.

Oljefondet var fredag ettermiddag 20.250 mrd. kroner. Det er 50 mrd. kroner mer enn i slutten av forrige uke og 1.750 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025 for inngangen til 2025.