Uke 50: Lavere underliggende inflasjon

KPI-veksten opp til 4,8 prosent – underliggende ned 0,2 prosentpoeng

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen (KPI) uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), falt 0,2 prosentpoeng i november til 5,8 prosent. Toppen ble nådd i juni i år med 7,0 prosent. Til tross for nedgangen er prisveksten dermed fremdeles langt høyere enn målet Norges Bank skal styre etter på 2,0 prosent. Gjennom siste halvår lå den underliggende inflasjon, sesongjustert som årlig rate, på 4,9 prosent.

Når KPI-JAE splittes opp etter leverende sektor, er den høyeste 12-måneders for importerte jordbruksvarer, med 12 prosent. Prisveksten på norskproduserte jordbruksvarer ligger også klart høyere enn gjennomsnittet, og også øvrige norske varer trekker opp. I motsatt ende trekker tjenester ned. Prisstigningen for tjenester med arbeidskraft som dominerende faktor, var lav og gikk ytterligere ned i november til 2,3 prosent. Dette indikerer at det i liten grad er økt norsk lønnsvekst som ligger bak den høye inflasjonen.   

Elprisene (inkludert nettleie, avgifter og strømstøtte) slo kraftig tilbake i oktober og enda mer i november, med økninger på henholdsvis 18 og 25 prosent fra måneden før. 12-månedersveksten på elektrisitet var likevel -17 prosent i november. Dette bidro til at veksten i konsumprisindeksen samlet (KPI) gikk opp fra 4,0 prosent i oktober til 4,8 prosent i november, men ligger altså klart lavere enn den underliggende inflasjonen. Den samlede prisstigningen har kommet klart ned fra toppen i oktober i fjor på 7,5 prosent.

Moderat økning i byggekostnadene i november

Lønnskostnadene i byggekostnadsindeksen økte med 0,4 prosent i november og de samlede byggekostnadene økte med det samme. Materialkostnadene økte med 0,2 prosent.

Uendrete byggekostnader i desember vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,4 prosent, mens en større eller mindre realistisk økning i indeksen vil gi 4,5 prosent. Til sammenlikning var kostnadsveksten både i 2021 og 2022 og 8,7 prosent.

To måneder med god produksjonsvekst i reflekterer ikke konjunkturutviklingen

Nye tall fra nasjonalregnskapet viste at Fastlands-BNP økte med 0,4 prosent i oktober, etter å ha økt med 0,3 prosent i september. Dette er en kraftig vekst dersom det representerer den underliggende utviklingen, men det betydelig usikkerhet og ustabilitet i disse månedstallene. SSB legger derfor større vekt på veksten i de tre siste måneder fra de tre før det. Aktivitetsnivået er det samme i disse tremånedersperiodene – altså null-vekst. Med uendret BNP-nivå fra oktober ut året vil veksten i årsgjennomsnittet bli 1,2 prosent. I vurderingen av konjunkturene må det ses opp mot en trendvekst på 1,75 prosent og i lys av at tradisjonelt fiske og kraftproduksjon bidrar til å trekke denne veksten opp. 

Gjeninnhentingen etter pandemien stoppet opp i september 2022. Hvis man ser bort fra bidragene fra tradisjonelt fiske og kraftforsyning, som ikke påvirkes av konjunkturene, har det ikke vært noen økning i BNP Fastlands-Norge gjennom 2023 fram til oktober.

I oktober var det til en avveksling god vekst i privat konsum, mens en frisk eksportvekst er mindre overaskende. Ellers var det få lysglimt fra etterspørselssiden med nedgang i alle hovedkomponenter. Ser vi på veksten i årsgjennomsnittene forutsatt uendrete nivåer fra oktober er det oljeinvesteringene og eksport utenom petroleum som står for mye av veksten. Også investeringene i fastlandsnæringene ligger an til å øke noe mer enn trendveksten, mens veksten i offentlig etterspørsel ligger ned mot trendveksten. Privat konsum ligger an til å kunne falle marginalt i år, mens boliginvesteringene kollapser etter sammenhengende fall gjennom 2023 og ser ut til å reduseres med minst 16 prosent.  

Norges Bank hauken i ukas rentereir

Overraskende for mange (men ikke meg 😊) satte Norges Bank torsdag 14. desember styringsrenta opp med 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent. Den Europeiske (ECB) og den amerikanske (FED) holdt sine renter derimot uendret.

Den høye norske prisveksten har i første rekke sammenheng med økte internasjonale priser og svakere krone. Svak krone trekker prisveksten direkte opp som følge av økte priser på importerte varer og norsk produserte varer hvis priser bestemmes internasjonalt. Prisen på importert produktinnsats øker også, noe som bidrar til å trekke prisene på norske varer og tjenester opp. Svak krone bidrar også til å øke lønnsomheten i konkurranseutsatt virksomhet. Frontfagsmodellen sier da at det skal trekke opp lønningene.

Vurdering av rentepolitikken

Det er vanskelig å se noen annen begrunnelse for renteøkningen enn et forsøk på å styrke krona. Og den synes jeg er god. Med en prisvekst langt over målet og en alt for god kostnadsmessig konkurranseevne vil en sterkere krone være gunstig. Det er imidlertid uenighet blant økonomer i hvilken grad valutakursen lar seg påvirke av rentesettingen, men det ser ut til at dette fungert etter planen denne gang. At andre sentralbanker holdt rentene uendret og virket «mere duete» bidro også.

Utfordringen med renteøkningen i dagens situasjon er at det ikke er noe behov for å kjøle ned norsk etterspørsel og at brede lag av befolkningen får en presset økonomi. Dette kunne i prinsippet motvirkes av finanspolitikken, ved endringer i beskatningen. Det støter man imidlertid umiddelbart på to utfordringer. Langsiktig bærekraft i offentlige finanser og buffer mot kollaps i verdien av oljefondet er et annet. Det siste kan håndteres ved å gjøre endringer veldig klart er midlertidige. Rent praktisk kan man imidlertid heller ikke justere finanspolitikken og spesielt beskatningen av husholdningene kontinuerlig etter behovene som oppstår som følge av endringer i markedsforhold eller pengepolitikken. Men hvis man oppfatter situasjonen som kritisk, klarer man selvsagt å gripe inn, jamfør tiltakene knyttet til finanskrisen, oljenedturen i 2014, pandemien og strømkrisen.

Norges Banks prognoser: Nær 0-vekst og gradvis lavere inflasjon  

Hovedbilde i realøkonomien i Norges Banks nye prognoser er lite endret fra sist. Anslagene for lønnsveksten og veksten i den samlete konsumprisindeksen (KPI) er redusert for de neste årene. Den underliggende inflasjonen er økt marginalt, slik at anslagsfallet for KPI-veksten henger sammen med utsikter til lavere energipriser.

Norges Bank regner med at fastlands-BNP bare vil øke 0,1 prosent i 2024, litt lavere enn sist. Dette bidrar til at de regner med et lite fall sysselsettingen neste år og til at den registrerte arbeidsledigheten ventes øke fra 1,8 prosent i år til 2,1 prosent neste år. De venter et betydelig oppsving mot slutten av 2024 eller begynnelsen av 2025 slik at BNP-veksten kommer opp i 1,2 prosent i 2025 (vekst i årsgjennomsnitt). De tror at arbeidsledigheten da vil ende på 2,3 prosent 2025.

Den svake produksjonsveksten i 2024 kan særlig tilskrives fall i fastlandsinvesteringene (bedrifter og boliger). Veksten i offentlig etterspørsel antas svært moderat, og med nær null-vekst i privat konsum er det også lite å hente der. Eksporten fra fastlandet ventes å øke noe mer, men det er spesielt oljeinvesteringene som trekker opp og bidrar til at aktiviteten ikke faller.

Årslønnsveksten anslås til 5,5 prosent i 2023, 5,0 prosent i 2024 og 4,3 prosent i 2025. De regner med at veksten i konsumprisindeksen blir 5,5 prosent i år, 4,4 prosent i 2024 og 2,8 prosent i 2025.

NHO: Lavere prisvekst i 2024 og høyere BNP-vekst enn Norges Bank

NHO tegner om lag det samme bildet for norsk økonomi i år og de neste årene, som SSB og Norges Baks siste rapporter. Sammenliknet med Norges Bank ligger de i likhet med SSB høyere på BNP-vekst, med 1,0 prosent i 2024, men også på arbeidsledighet. NHO (og SSB) regner med høyere produktivitetsvekst enn Norges Bank. Konsumprisveksten anslås til 3,9 prosent neste år.

Frontfagsutvalget støtter opp om modellen

Utvalget leverte sin rapport fredag: Frontfagsmodellen og samspillet med den økonomiske politikken har bidratt til en god og balansert utvikling i norsk økonomi, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsutvikling og en tilstrekkelig god kostnadsmessig konkurranseevne er en konklusjon.

Utfordringen i norsk økonomi vil bare bli større i tiden framover og utvalget mener at en videreføring av det inntektspolitiske samarbeidet og med en lønnsdannelse i tråd med frontfagsmodellen vil bli viktigere enn noen gang. https://www.ks.no/pressemeldinger/ks-stotter-frontfagsmodellutvalgets-konklusjoner/ Støtten til modellen var enstemmig, men Akademikerne og Unio hadde særmerknader knyttet til praktiseringen.

For stabiliteten i økonomien er det viktig at utenriksøkonomien er i rimelig langsiktig balanse, noe analyser utvalget har gjort peker på at den er. Modellen bidrar til dette ved at frontfaget tar utgangspunkt i lønnsomheten i konkurranseutsatt virksomhet i tariffoppgjøret som ender opp med en ramme også de andre forhandlingsområdene skal forholde seg til. Utvalget peker på at bedringen i kostnadsmessig konkurranseevne som følge av siste års kronesvekkelse neppe er nødvendig for balanse i utenriksøkonomien.

Utvalget fyldige rapport og analyser gjort for utvalget, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-30/id3018750/ inneholder mange analyser av viktige temaer som i noen grad kan sies å forskuttere regjeringens perspektivmelding som ventes komme til våren.

Oljeprisfall, svakere krone og ny oljefondsrekord

Oljeprisen falt i starten av uka fra 76 til 73 dollar, men kom i slutten av uka tilbake til 76 dollar per fat. Krona svekket seg til onsdag, men torsdagens rentemøte bidro til at kronekursen styrket seg kraftig. Importveid var krona fredag nesten 3 prosent sterkere enn uka før, og 2 prosent sterkere enn Norges Banks gjennomsnittsanslag for 2024. Verdien av oljefondet nådde onsdag nye rekordhøyder med over 16.400 mrd. kroner, men kronestyrkingen bidro til et markert fall og endte fredag kveld på 16.000 mrd. kroner.