Publisert: 03.10.2022

Arbeidsmarked

Antall helt arbeidsledige gikk ubetydelig ned i september, og som andel av arbeidsstyrken holdt den seg på rekordlave 1,6 prosent. Antall delvis ledige og ledige på tiltak gikk også noe ned, slik at samlet antall arbeidssøkere ble redusert med 0,1 prosentpoeng til 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Dette er lavere enn noen gang tidligere i perioden fra og med 2005 og til i dag.

Arbeidsledigheten var høyest i Oslo og Vestfold og Telemark med 2,0 prosent helt ledige. Viken med 1,8 prosent ligger også høyere enn landsgjennomsnittet. Ledigheten var lavest i Trøndelag og nordover med 1,2-1,3 prosent. 

Varekonsum

Husholdningenes varekonsum i august økte ifølge varekonsumindeksen (VKI) med 1,3 prosent. VKI er 5 prosent høyere enn rett før pandemien, men 10 prosent lavere enn toppen for vel ett år siden. Uendret konsum ut året vil gi et fall i varekonsumet på knappe 6 prosent. Men privat konsum vil komme til å øke fra 2021 til 2022 som følge av en klar gjeninnhenting i tjenestekonsumet etter pandemien. Veksten i privat konsum i år vil imidlertid bli vesentlig mindre enn det mange prognosemakere har sett for seg og anslagene har blitt revidert ned.

Produksjon i bygg og anlegg

Det var en klar økning i produksjonsindeksen for bygg og anlegg i august, men det tilsvarte bare nedgangen i juli. Den underliggende produksjonsutviklingen har ellers vært ganske stabil så langt i år, med en svak tendens til økning. Toppen så langt i år var imidlertid i mai og juni. Som årsgjennomsnitt ligger det an til en klar økning ettersom produksjonen økte gjennom fjoråret.

Renter

Den flytende renta på utestående boliglån økte med 0,45 prosentpoeng i august, og kom da opp i 2,87 prosent. Dette er en økning på 1,1 prosent fra bunnen i oktober i fjor. Renteendringer må varsles minst seks uker før de trer i kraft. Ettersom styringsrenta ble økt med 0,5 prosentpoeng både midt i august og i slutten av september, ligger det an til betydelige økninger i rentestatistikken i de to neste månedene – selv uten ytterligere økninger i styringsrenta. Hvis Norges Banks rentebane realiseres vil husholdninger med gjeld kunne vente seg renteøkninger etter august i fem omganger før neste sommer. Innskuddsrenta økte i gjennomsnitt med 0,24 prosentpoeng i august og kom da opp i 0,81 prosent.  

Internasjonal økonomi

OECD har lagt fram nye prognoser som viser lavere økonomiske vekst neste år og høyere inflasjon både i år og neste år, enn hva de forrige prognosene viste. BNP i Euro-området ventes å øke med 3,1 prosent i år og 0,3 prosent neste år. For USA er vekstratene henholdsvis 1,5 og 0,5 prosent. Inflasjonen i Euro-området ventes å bli 8,1 prosent i år og så høyt som 6,2 prosent neste år. I USA regner de med at inflasjonen vil gå mye mer markert ned, fra 6,2 prosent i år til 3,4 prosent neste år. Til tross for nedjustert økonomisk vekst som skyldes høyere renter, mener de at pengepolitikken bør strammes ytterligere til. Fredag kom «flash-estimat» for euro-områdets inflasjon i september på 10,0 prosent.   

To forskere i Verdensbanken er derimot bekymret for at de synkrone og kraftige økningene i styringsrentene i svært mange land kan lede verdensøkonomien inn i en kraftig konjunkturnedgang. Ved ikke å ta tilstrekkelig hensyn til at «alle» andre land gjør omtrent det samme – kan den økonomiske utviklingen bli mye svakere enn lagt til grunn.

Forvaltningen av oljefondet

Innstillingen fra et utvalg som har vurdert forvaltningen av oljefondet ble levert denne uka. Det var få sensasjonelle forslag. Men mange argumenter for at en må vente seg lavere avkastningen og større turbulenser framover, samt at fondet og forvaltningen av det må ta hensyn til dette. Enda viktigere er det kanskje at vi alle må ta følgende inn over oss: Geopolitisk ustabilitet, de-globalisering og selvberging, samt klima- og naturkrise er ikke bare momenter som peker mot svakere inntektsvekst i Norge, men gir også systematisk en svakere økonomisk utvikling i andre land og dermed lavere avkastning av fondet.

Grunnrenteskatt, og tiltak knyttet til ekstreme elprisinntekter

Regjeringen la onsdag fram forslag om en grunnrenteskatt på fjordbasert-havbruk og vindkraftproduksjon, økt grunnrenteskatt på vannkraft, samt en ekstraordinær avgift på vind- og vannkraft (høyprisbidrag) på grunn av de ekstremt høye prisene. Grunnrente er avkastningen ut over normal avlønning av innsatsfaktorene arbeid og kapital som skyldes at man utnytter en naturressurs.

Forslagene er antatt å ville gi 33 mrd. kroner i proveny. Ettersom en grunnrenteskatt er avhengig av lønnsomheten og dermed prisene, er dette beløpet en svært usikker størrelse. En betydelig del av inntektene som nå skal hentes inn fra havbruk og vindkraft, skal kanaliseres til kommunene og fylkeskommunene hvor naturressursene som utnyttes er lokalisert. Regjeringen foreslår også at kommuner og fylkeskommuner som på grunn av de høye elprisene har store inntekter fra konsesjonskraft, skal få et trekk i rammetilskuddet på 3 mrd. kroner.

Det er mange forslag i denne pakken, og de vil ha en rekke direkte og indirekte økonomiske virkninger på norsk økonomi og kommuneøkonomien som ikke alle er like lette å tallfeste. For eksempel vil aksjekursene påvirkes, som igjen har betydning for formuesskatt. Verdien av kraftselskap reduseres, noe som igjen bidrar til lavere eiendomsskatt.

Ikke overraskende er det også uenighet om virkningene på realøkonomien. Næringene som beskattes hardere mener at investeringene i næringen vil reduseres. Andre framholder at en rasjonell atferd før og etter en økning i en riktig utformet grunnrenteskatt innebærer at samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter vil bli gjennomført uavhengig av denne beskatningen.

Selv om det i teorien ikke er forskjell på teori og praksis, vil det i praksis være det: En perfekt utformet grunnrentebeskatning er neppe mulig i praksis. Det er heller ikke opplagt at alle selskaper oppfører seg slik en teoretisk økonom vil oppfatte som rasjonelt.

Skattepakken og makroøkonomien

Ser vi bort fra ønske om en likere fordeling av inntekter og formue og høy langsiktig økonomisk vekst (gitt en rekke bibetingelser knyttet til bl.a. natur, klima, fritid, arbeidsmiljø og solidaritet med resten av verden), og fremskaffe offentlig finansierte fellesgoder, må innretningen av finanspolitikken ta to fundamentale hensyn: Ønske om å stabilisere den økonomiske utviklingen på kort sikt (konjunkturstyring) og langsiktig bærekraft i offentlige finanser.   

Perspektivmeldingene har i en årrekke pekt på at utgiftsveksten knyttet til den demografiske utviklingen vil kreve mer enn det en kan forvente av bidrag fra økte skattegrunnlag og finansieringsbidrag fra oljefondet gitt at handlingsregelen skal følges. Å følge handlingsregelen over tid kan ses på som kravet som gir en bærekraftig utvikling i offentlige finanser. Over tid må dermed offentlig utgifter reduseres eller økte skattene øke. Det siste kan gjøres på to måter – økte satser eller utvidelse av skattegrunnlag. Grunnrenteskattepakken er et eksempel på det siste og vil isolert sett redusere behovene for andre tiltak (eller trendbrudd i folks atferd).

På kort og mellomlang sikt har staten ingen mangel på penger, men på lang sikt er situasjonen altså en annen. Og langsiktige utfordringer bør man arbeide med så fort som mulig. 

Konjunkturstyringen tilsier i dag en stram finanspolitikk, i den forstand at den bør virke til at aktiviteten i økonomien blir lavere enn det den ellers hadde blitt. Det gjøres først og fremst ved å bidra til lavere etterspørsel. Det offentlige kan redusere egen etterspørsel eller ved hjelp av ulike tiltak redusere etterspørselen i husholdninger og bedrifter.

Resten av regjeringens forslag til statsbudsjett vil selvsagt være avgjørende for hvordan den forslåtte økonomiske politikken vil virke på konjunkturene, men en kan likevel se på de isolerte effektene av elementer i denne tiltakspakken. 

Hvis næringene som beskattes har rett i at investeringene deres vil reduseres, betyr det at tiltakene kan bidra til et klaret lavere aktivitetsnivå. Det er isolert sett ønsket på kort sikt, men slett ikke på lenger sikt. Hvor skille mellom lang og kort sikt går i denne sammenhengen er en nøkkelfaktor. Det er åpenbart et innstrammingsbehov i økonomien nå, men hvor lenge det vil vare er høyst usikkert. Alle er enige om at den økonomiske utviklingen videre er langt mer usikker enn normalt.

Dersom investeringene ikke påvirkes, vil tiltakene likevel kunne ha en viss dempende effekt på aktivitetsnivået i økonomien. Men bortsett fra mulige virkninger gjennom etterspørselen fra kommunesektoren (som ikke kan ses uavhengig av det resten av det økonomiske opplegget relevant for kommunene) vil de neppe være store.

Markeder

Oljeprisen har svingt en del denne uka også, og var mandag under 84 dollar per fat. Prisen har deretter tatt seg litt opp og er fredag kveld 85 dollar. Krona har svekket seg 3 prosent gjennom uka importveid, og er dermed nesten 8 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor. Isolert sett øker dette inflasjonen nokså klart på litt sikt. Krone-verdien av oljefondet har svingt i løpet av uka, men kronesvekkelsen bidrar til at nivået fredag kveld er noe høyere enn for en uke siden; men likevel 300 mrd. kroner lavere enn ved nyttår.