Investeringene faller, konsumet endrer seg lite, mens eksporten øker

I følge de første foreløpige nasjonalregnskapstallene for mars 2024 falt BNP Fastlands-Norge 0,2 prosent i mars og 0,3 prosent i februar. Overhenget i april - veksten i årsgjennomsnittet i 2024 med uendret nivå fra mars ut året - er 0,3 prosent. Hovedbildet er at aktiviteten nesten ikke har endret seg etter at gjeninnhentingen etter pandemien var ferdig for halvannet år siden. Den årlige veksten i fastlands-BNP fra rett før pandemien til mars i år var bare 1,2 prosent, mens den underliggende veksten gjerne anslås til 1,75 prosent.

Hvis man tar bort kraftforsyning og tradisjonelt fiske, som i liten grad kan sies å reflektere konjunkturer, fremstår utviklingen i de siste månedene litt bedre, men i løpt av siste halvannet år - fra september 2022 økte «fiskekraftskorrigert» fastlands-BNP med bare 0,1 prosent. 

Aktivitetsveksten i arbeidsmarkedet fremstår som vesentlig høyere enn for verdiskapingen. Fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal i år økte antall sysselsatte med 0,3 prosent, mens antall timeverk økte med 0,5 prosent. Fra 3. kvartal 2022 har sysselsettingen økt med 1,4 prosent og timeverkene med 2,0 prosent.

Motstykke til den overraskende gode utviklingen i arbeidsmarkedet er at produktiviteten har utviklet seg meget svakt. Både i 4. kvartal i fjor og 1. kvartal i år har produktiviteten i fastlandsøkonomien falt med ¼ prosent. Sett litt røft i et lengre tidsperspektiv har produktiviteten vært om lag den samme i over tre år. Noe av årsaken til dette kan være at produksjonen har utviklet seg så svakt at det har vært betydelige uutnyttede stordriftsfordeler. Fordelingen av arbeidskraft kan også fremdeles tenkes være påvirket negativt av pandemien, ved at folk skiftet næring begrunnet med jobbsikkerhet og ikke i tråd med relativ kompetanse.    

Tradisjonell vareeksport har gått mye opp og ned fra måned til måned, og i mars var det en markert økning. Det har vært en tendens til økningen gjennom 2023 og så langt i år. Uendret nivå resten av året (overhenget), vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 9,2 prosent i 2024. Eksporten av tjenester har økt kontinuerlig etter juli i fjor, men den underliggende veksten ser ut til å være svakere enn for varer og overhenget er 4 prosent.

Offentlig konsum har økt moderat kraftig gjennom det siste året og overhenget er 2,4 prosent i 2024. Privat konsum var uendret i mars, etter å ha falt i januar og februar. Overhenget ved inngangen til april er på -0,5 prosent.

Oljeinvesteringene gikk marginalt ned i februar og mars, etter en kraftig nedgang i januar. Overhenget er likevel 2,4 prosent ettersom det var en markert økning gjennom 2023. Investeringene i fastlandsnæringene falt ifølge de foreløpige tallene kraftig i mars etter moderat økning i starten av året. Overhenget er -14 prosent. Offentlige investeringer har utviklet seg svakt så langt i 2024, og overhenget er -1,2 posent. Boliginvesteringene har utviklet seg meget svakt gjennom de to siste årene, og overhenget er -16,3 prosent. Utviklingen i mars var spesielt svak, og gir ikke grunnlag for å si at det er noen tegn til omslag i tallene. Det virker imidlertid rimelig å tro at bunnen snart vil være nådd når reallønningene øker, boligprisene stiger og det er utsikter til at rentene tross alt vil gå ned om ikke veldig lenge. 

Økte byggekostnader

Byggekostnadene økte 0,7 prosent fra mars til april og har økt med 1,2 prosent siden desember i fjor. Kostnadsveksten gjennom årets fire første måneder er marginalt høyere enn gjennomsnittet siste fem år før pandemien. Men en stor forskjell er at materialkostnadene står for hele kostnadsveksten og vel så det: Lønnskostnadene har gått litt ned. 

Uendret byggekostnadsindeks ut året (overheng) vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 2,6 prosent. Til tross for svak utvikling i byggenæringen er det grunn til å tro at lønningene vil ta seg opp gjennom året, og at årsveksten i byggekostnadene blir klart høyere enn overhenget.

Ekspansiv innretning av revidert nasjonalbudsjett (RNB)

I RNB24 ble det som ventet foreslått en del tilleggsbevilgninger. Offentlig konsum og investeringer viser seg å ha økt mer i 2023 enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2024 (NB24), og vekstanslagene for 2024 er revidert markert opp. Utgiftsøkningene dreier seg først og fremst om 7 mrd. kroner økt støtte til Ukraina, og tilsvarende til «norsk forsvarsevne», mens politi og sykehus får om lag 2 mrd. kroner hver. De anslåtte utgiftene til folketrygden er økt med 6,5 mrd. kroner.

Samtidig ble anslaget for de strukturelle inntektene i 2024 oppjustert. Samlet er det en økning i anslått strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd (oljepengebruk) på nær 9 mrd. kroner i 2024 fra NB24. Den reelle økningen i netto ressursbruk er imidlertid vesentlig større. Anslaget for strukturelle skatteinntekter (altså hva de ville være dersom konjunkturene var normale) er løftet med 10 mrd. kroner. Både dette og en tilbakeføring av ubenyttede tapsavsetninger i Eksfin på 7 mrd. kroner bidrar til å redusere det strukturelle budsjettunderskuddet tilsvarende.

Økningen i oljepengebruk fra 2023 til 2024 ifølge RNB tilsvarer 0,7 prosentpoeng av fastlands-BNP, men dette er en liter treffsikker indikator for virkningen av budsjettet på aktiviteten i økonomien.   Ifølge modellberegninger vil budsjettopplegget for 2024 nå løfte BNP Fastlands-Norge med om lag 0,3 prosent sammenliknet med en nøytral innretning av budsjettet, mens virkningen var nær nøytral ifølge NB24.

RNBs prognose for veksten i fastlands-BNP i 2024 er 0,9 prosent – opp fra 0,8 prosent i NB24. Uten den ekspansive effekten på økonomien av budsjettforslaget i RNB, ville veksten i fastlands-BNP dermed blitt anslått til 0,6 prosentpoeng, altså 0,2 prosentpoeng lavere enn anslaget i NB24. Basert på BNP må Finansdepartementet derfor bedømme de underliggende konjunkturene i norsk økonomi som svakere nå enn i fjor høst. Anslaget for AKU-ledigheten i år er også litt høyere enn i NB24, slik at konjunkturene målt med denne indikatoren faktisk vurderes som svakere selv etter den økte oljepengebruken.  

Momenter i vurdering av oljepengebruken i 2024

Det kan virke overraskende at 9 mrd. kroner økt oljepengebruk, tilsvarende 0,2 prosent av fastlands-BNP, kan øke fastlands-BNP med så mye som 0,3 prosent samme år. En del av utgiftsøkningene er pengestøtte til Ukraina og direkte import av forsvarsutstyr uten effekt på norsk realøkonomi, mens etterspørselsøkninger rettet mot norsk økonomi vil utsettes for importlekkasje. Årsaken til den overraskende høye effekten på norsk økonomi ligger i at ulik bruk av midler og ulike typer inntekter har forskjellige effekter på økonomien. Økt offentlig sysselsetting virker for eksempel langt mer ekspansivt enn generell skattelette. Investeringer i utenlandskproduserte kampfly har isolert sett ingen realøkonomiske effekter i Norge, mens investeringer i bygg og anlegg påvirker økonomien relativt mye. Spesielt relevant nå er at det ikke er noen innstrammende effekt av tilbakeførte ubenyttede tapsavsetninger.

Gitt prognosene i RNB virker ekspansiviteten i budsjettforslaget være godt tilpasset konjunkturene: Arbeidsledigheten vil øke litt opp mot et historisk gjennomsnitt og fastlands-BNP vil likevel øke noe mindre enn trendveksten.     

Det diskuteres for tiden om økningen av oljepengebruk vil bidra til å øke inflasjonen og forsinke rentenedgangen Norges Bank har signalisert. I prinsippet vil alle tiltak som øker aktivitetsnivået i økonomien og/eller prisveksten isolert sett bidra til at renta blir høyere enn det den ellers hadde vært. Lavest mulig rente og inflasjonen bør imidlertid ikke være sentrale suksesskriterier for finanspolitikken, selv om de også er viktige størrelser i en samlet vurdering. Verdiskaping, arbeidsledighet, fritid, fordelingen av forbruksmuligheter inkludert av velferdstjenester – og alt både på kort og lang sikt er det det egentlig burde dreie seg om, når vi ser bort fra de helt grunnleggende forhold som klima, natur, frihet, demokrati og solidaritet.

Men hvor mye vil den økte oljepengebruken øke inflasjon og rente? Trolig ikke mye. Ifølge tidligere SSB-beregninger vil en ekstra vekst i offentlige kjøp til konsum og investeringsformål i tråd RNB, øke inflasjonen med knappe 0,02 prosentpoeng forutsatt uendret rente og kronekurs. Ettersom arbeidsledigheten også blir noe mindre og BNP noe større, kan en imidlertid ikke utelukke at en isolert effekt av den økte oljepengebruken, er en utsettelse av rentenedgangen.

Økningen i årets oljepengebruk innebærer at det strukturelle budsjettunderskuddet (oljepengebruk) i 2024 anslås å tilsvare 2,7 prosent av fondet ved inngangen av året. Det er gode grunner til å ha en betydelig sikkerhetsmargin til 3-prosentbanen i normale tider. Bortsett fra krigen i Ukraina og dermed fokuset på forsvar og sikkerhet, må situasjonen i økonomien nå kunne betraktes som relativt normal.

I vurderingen av oljepengebruken i lys av handlingsregelen, må en også ta i betraktning at oljefondet har økt mye i verdi etter nyttår, slik at den foreslåtte oljepengebruken «bare» utgjør 2,4 prosent av fondsverdien i slutten av uke 20. Det er altså ikke handlingsregelen som direkte begrenser oljepengebruken nå. Dette gjelder også om man korrigerer for engangsinntekter som tilbakeføringen av ubenyttede tapsavsetninger i Eksfin. Selv om det løfter den reelle økningen av oljepengebruk betydelig vil oljepengebruken, som andel av oljefondet i prosent med en desimal, ikke endres. Betydningen av økningen i anslaget for strukturelle skatteinntekter er en ren papir-endring, men innebærer at den beregnede oljepengebruken isolert sett reduseres tilsvarende mer eller mindre permanent.  

I vurderingen av forslaget til økt oljepengebruk er det etter min mening altså ikke grunn til å legge stor vekt på oljepengebrukens påvirkning av prisvekst og rente. De umiddelbare nyttevirkningene av økt oljepengebruk samt stabiliseringseffekten på økonomien må imidlertid avveies mot påvirkningen den har på den langsiktige bærekraften i offentlige finanser. Foran oss ligger godt kjente trendmessige kostnadsøkninger mens skattegrunnlagene står mer stille. Samtidig må det tas hensyn til usikkerheten i den fremtidige verdien av oljefondet. Sikkerhetsmarginen til tre-prosentbanen virker nå rimelig stor. Men den langsiktige balansen i offentlig budsjetter er stort sett alltid en utfordring og trekker også nå i retning av lavere oljepengebruk, noe som helt sikkert vil diskuteres nærmere i perspektivmeldingen som kommer i starten av juni.

Prognosene for 2024 og 2025

Prognosene i RNB er ganske like de som ble presentert i NB24. De avviker heller ikke veldig mye fra andre prognosemakerne og virker realistiske på de fleste områder. Utviklingen i fastlands-BNP ventes å gradvis slå om til høyere vekst i andre halvår, slik at årgjennomsnittet øker fra 0,7 prosent i 2023, via 0,9 prosent i 2024 til 1,9 prosent i 2025. Det ligger an til en klar reallønnsøkning i år noe som etter hvert må ventes slå ut i høyere privat konsum til tross for noe økning i rentekostnadene. Dette er åpenbart en viktig faktor bak produksjonsomslaget. Som årsgjennomsnitt ventes privat konsum å komme opp i 1,0 prosent i år, mot en nedgang på 0,7 prosent i fjor. FIN regner med at offentlig konsum vil øke med 2,1 prosent og offentlige investeringer med 4,1 prosent. Petroleumsinvesteringene ventes å øke med vel 7 prosent, mens både boliginvesteringene og investeringene i fastlandsbedriftene ventes å falle markert i 2024.

Tradisjonell eksport ventes å fortsette å øke nokså klart i både 2024 og 2025. FIN tror veksten i privat konsum vil ta seg ytterligere opp i 2025, og at også boliginvesteringene da vil øke. Investeringene i fastlandsbedriftene ventes derimot å fortsette nedgangen og petroleumsinvesteringene vil da også være på vei ned.

I likhet med «alle andre» prognosemakere venter FIN at arbeidsledigheten vil øke noe framover, men er litt mer optimistiske enn de fleste andre. De venter at AKU-ledigheten i 2025 blir 3,9 prosent, mens SSB regner med 4,2 prosent. Den registrerte ledigheten i 2025 regner de med vil bli 2,1 prosent, mens Norges Bank regner med 2,0 prosent. Det kontraintuitive i at den økonomiske veksten ventes å øke samtidige som ledigheten øker, henger nok først og fremst sammen med at produktiviteten ventes å slå om fra nedgang til økning. Trolig forventes det også at sykefraværet reduseres.  

Anslaget for lønnsveksten er 5,2 prosent i 2024, mens prisveksten (KPI) anslås til 3,9 i 2024 og 2,8 prosent i 2025. Den kommunale deflatoren antas å øke med 4,3 prosent i år, det samme som i NB24. Ettersom lønnsvekstanslaget er økt, må det bety at prisveksten relevant for kommunesektoren må øke mindre enn anslaget i NB24 og klart mindre enn KPI. Fall i kraftprisene virker sterkere på kommunesektoren enn for husholdningene som følge av sektorens manglende strømstøtte. Byggekostnadene, som veier tungt for kommunesektoren, har også vært ventet å øke klart mindre enn KPI. Denne ukes byggekostnadsindeks er i denne sammenheng bekymringsfull. Men min vurdering er likevel at en ikke i dag kan si annet enn at anslaget er realistisk samtidig som usikkerheten spesielt om strømprisene, nå er større enn tidligere.       

Kommuneproposisjonen for 2025

Regjeringen signaliserer en realvekst i frie inntekter i 2025 på 6,4 mrd. kroner. Dette er litt mer enn anslått merkostnader som følge av den demografiske utviklingen på 3,7 mrd. kroner og vekst i pensjonskostnader ut over lønnsveksten på 0,2 mrd. kroner. Det påpekes at de to sistnevnte størrelsene er usikre og at endringer i forutsetningene her vil kunne innebære at høstens budsjettforslag avvike fra den signaliserte økningen.

Flere år med høy kostnadsvekst som i stor grad er kompensert av midlertidig merskattevekst, innebærer at kostnadsnivået kommunesektoren står overfor, er høyt. Kompensasjon for den løpende kostnadsveksten framover, vil ikke bedre dette og renteøkningene har bidratt til en klar svekkelse av kommuneøkonomien i 2023 til tross for merskattevekst mot slutten av året. Inntektsveksten utover kostnadsveksten er derfor påkrevd og vil ikke føre til noen bonanza i kommuneøkonomien.

Forslaget til justeringene av inntektssystemet for kommunen ble også lagt fram i kommuneproposisjonen, og innebærer en del omfordeling av inntekter mellom kommuner. Det meste av den signaliserte inntektsveksten ut over de økte kostnadene til «demografi og pensjon» er begrunnet med endringene i inntektssystemet.

En kan si og mene mye om endringene i inntektssystemet, og hva en mener er trolig ikke helt uavhengig av hvordan egen kommune kommer ut av endringene. Når det gjelder endringene i utgiftsutjevningen er det vanskelig å tenke seg at justeringen samlet sett ikke er et fremskritt, selv om det helt sikkert er «shortcommings» også her. Når det gjelder inntektsutjevningen er det åpenbart at ulike prinsipper og hensyn peker i ulike retninger, og hva som kan betraktes som «rettferdig» er ikke entydig. Men man må kunne si at en i større grad av utjevning av et jevnere fordelt skattegrunnlag og et i praksis bredere inntektsbegrep, vil gjøre det lettere å gi likeverdige tjenester i alle kommuner. Med utsikter til trangere rammer generelt må det isolert sett betraktes som positivt.

To av grepene som gjøres og som har klare fordelingseffekter, har også en annen effekt: Det å ta ut eierinntekter fra grunnlaget for den kommunale skatten og redusere betydningen av formuesskatten, vil gjøre det lettere å prognostisere skatteinngangen. Ettersom skatteinngangen nokså ofte er blitt undervurdert, mens det motsatt har vært nokså sjeldent, vil det nok isolert sett medføre at sektorens inntekter reduseres. Det er imidlertid nærliggende å tro at de årlige bevilgningene i noen grad tar hensyn til dette. Reduserte utsikter til merskattevekst, vil gjøre planleggingen lettere i den enkelte kommune – noe som også er gunstig i makro med tanke på den langsiktige bærekraften i offentlige finanser.

Optimistiske husholdninger

Verians/Finans Norges forventningsbarometer viser en ytterligere liten økning i folks optimisme om egen økonomi neste 12 måneder. I likhet med forrige kvartal er det nå langt flere som tror egen økonomi blir bedre, enn de som tror den blir verre. Flertallet med optimister er imidlertid fremdeles litt mindre enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien.   

På spørsmålet om det nå er et godt tidspunkt for å kjøpe store husholdningsartikler er det fremdeles et meget stort flertall som mener det er et ugunstig tidspunkt, men det er betydelig lavere enn i forrige kvartal.

Stabil oljepris, krone og fond

Det har vært minimale endringer i oljepris, kronekurs og oljefond denne uka.