Dette innlegget av sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, sto på trykk i Finansavisen 7. juni 2024.

I Finansavisen 4. juni belegger hun synspunktet om at offentlig sektor er for stor med en påstand om at den nå utgjør over 60 prosent av fastlands-BNP. Det gjør den ikke.

I 2023 utgjorde produksjonen i offentlig forvaltning 24,8 prosent av fastlands-BNP, en andel som i 2019 for øvrig var 25,3 prosent. Det Helleland kanskje sikter til er at offentlige utgifter i 2023 tilsvarte knappe 62 prosent av Fastlands-BNP.

Mye av de offentlige utgiftene er etterspørsel rettet mot privat sektor. Det er ikke bare fordi det er overføringer til husholdningene, men også fordi det offentlige kjøper mye fra privat sektor.

Når man sammenlikner med andre land er det også viktig å være klar over at en stor del av offentlige utgifter i Norge ikke finansieres av løpende vridende skatter, men av avkastningen av oljefondet. Ved å sammenlikne med fastlands-Norge, vil også nevneren reduseres siden deler av aktiviteten i det som betraktes som privat sektor ikke er med: Når man tar bort verdiskapingen i oljesektoren er det ikke bare grunnrenta som blir borte, men også helt ordinær verdiskaping i form av normalavkastningen til arbeidskraft og kapital i sektoren.   

Det er helt legitimt å mene at det offentlige har en for stor innflytelse på økonomien, men ikke å underbygg synspunktet med feil bruk av tall. Realiteten er at verdiskapingen i resten av fastlands-økonomien er tre ganger så stor som den i offentlig forvaltning.